SKUFFET: Nini Stoltenberg og hennes samboer Karljohn Sivertzen er skuffet over at prøveprosjektet med heroinassistert behandling ble stanset.  Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
SKUFFET: Nini Stoltenberg og hennes samboer Karljohn Sivertzen er skuffet over at prøveprosjektet med heroinassistert behandling ble stanset. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

- Det er en skam at Arbeiderpartiet stanset dette

Nini Stoltenberg fortviler over at regjeringen fortsatt sier nei til heroinbehandling av de tyngste narkomane.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Historien er etter hvert godt kjent. Nini Stoltenberg (49) valgte selv å fortelle om det mange allerede visste: Avhengigheten og misbruket.

Rusmisbruk siden starten av 90-tallet, første heroindose som 27-åring, flere ganger var hun døden nær. Hun takker pappa Thorvald Stoltenberg for livet.

- For meg, både som person og far, er han den viktigste i livet. Uten ham har jeg mange ganger tenkt at jeg ikke ville vært i live. Jeg er veldig takknemling for at jeg har fått ham som far, sier hun.

- Grunnlaget for nærheten og ikke minst samarbeidet med Nini og Karljohn, er at vi står hverandre veldig nær. Vi snakker sammen hver eneste dag, sier Thorvald Stoltenberg til Dagbladet.

- Jeg skammet meg På en kafé i Oslo sitter samboerparet tett inntil hverandre i en sofa. Etter at Nini har snakket lenge om pappa Thorvald, bryter forloveden Karljohn Sivertzen inn.

- Jeg misunner Nini faren hennes. Jeg vokste opp med en far som døde før jeg rakk å si at jeg var glad i ham. Så jeg sier ofte at er glad i Thorvald.

- Samtidig har det ikke vært lett for meg, sier Nini.

- Det er viktig for meg å se på ham som pappaen min, ikke som politiker. Politikken har vært en belastning. Men det har vært vanskelig helt siden jeg var ganske ung. Jeg var i et ganske radikalt, veldig Ap-kritisk miljø, og har alltid blitt konfrontert med politikken til Ap. Jeg var alltid glad i ham, men måtte stadig stå til rette for det han foretok seg i politikken. Da synes jeg det var flaut å være en Stoltenberg. Nå er jeg snart femti år, og det har tatt like lang tid å si at jeg er stolt av ham, forteller Nini.

Heroin-stopp i Ap Kanskje føler hun fortsatt at Ap-politikken er en belastning. Hvert fall på rusfeltet, hvor hun har vært engasjert mens hun kjempet seg tilbake til livet.

- Jeg hadde ti år der jeg var inn og ut av institusjoner. Så fulgte fem år hvor jeg snublet sjeldnere og sjeldnere.

Nå venter hun utålmodig på det narkotikapolitiske grepet hun er overbevist om at vil redde mange liv. Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) sa ja i 2008. Deretter sa flertallet i rusutvalget som ble ledet av Thorvald Stoltenberg også ja. Og etter lang betenkningstid sa nåværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ja.

Det gikk mot et prøveprosjekt med heroinassistert behandling. Men flertallet i Ap's stortingsgruppe ville det annerledes.

Vil ikke kritisere Jens I et intervju med Dagbladet samme dag som regjeringen la frem rusmeldingen, bedyret Thorvald Stoltenberg at han ikke var skuffet.

Han holder fortsatt på at en holdningsendring vil ta tid.

- Selv om det akkurat nå står stille, vil jeg fortsette arbeidet som utvalget jeg ledet la grunnlag for. Men vi er nødt til å få med alle. Nini og Karljohn er nok litt mer utålmodige enn meg. Men jeg er enig med dem i at det haster, sier han.

Datteren har ingen problemer med å si hva hun føler. Hun og Karljohn har i en årrekke engasjert seg på rusfeltet:

- Vi er skuffet. Veldig skuffet. Det er en skam at stortingsgruppa til Arbeiderpartiet har stanset dette, sier hun.

Hun vet hun beveger seg nær å kritisere broren, statsminister Jens Stoltenberg (Ap), og vokter seg vel for å gjøre det. Understreker at hun tviler på at den kontroversielle behandlingsmetoden hadde blitt innført nå, uavhengig av hvilket flertall som satt i regjeringskontorene. 

Likevel er hun helt klar på hva hun mener.

- Vi har ikke tid til å tenke oss om lenger, eller vente på flere forskningsresultater. Konsekvensen av å vente finner du på kirkegårdene rundt omkring. Folk dør. Trenden i landene som har innført dette er jo positiv, de har bra resultater. Hvorfor kan vi ikke følge etter?  

Rusfrihet umulig Sveits gjør det. Storbritannia har gjort det lenge, og i Danmark viser en evaluering tidligere i år at det nå tre år gamle prosjektet med heroinbehandling virker positivt for mange. I Norge er innvendingene blant annet at kunnskapsgrunnlaget er for tynt, og at hele behandlingskjeden må toltalrenoveres.

- At alle leddene i behandlingen er for dårlig og må bli bedre, er et helt greit argument. Men for den lille gruppen som er aktuell for heroinassistert behandling, spiller det ingen rolle hvor bra behandlingen er. De klarer ikke bli rusfrie, sier hun.

Forloveden Karljohn sitter rolig ved Ninis side og lytter, akkurat som han gjorde da han jobbet på klinikken der Nini kom til avrusning 8. mars 1995. Han var tidligere misbruker, som da han ble rusfri begynte å hjelpe andre. Nini nikker mens han sier:

- Vi må bort fra at tanken om rusfrihet som det store målet. Nå må man snart forstå at det ikke er mulig for alle.

Den norske moralismen Men det er en annen ting med rusdebatten i Norge, som skrubber og bremser, og som ifølge Nini Stoltenberg bidrar til at hver eneste rusavhengige i kongeriket bærer på en nesten lammende skamfølelse.

- Debatten nå er gjennomsyret av moral, akkurat som debatten var forut for metadonbehandling. Moralismen dominerer både blant folket og de folkevalgte.

Nini har ristet av seg skammen og snublet tilbake til livet, godt støttet av forloveden. Det er lenge siden hun sist oppga et annet etternavn enn Stoltenberg når hun møtte folk, og hun bryr seg ikke lenger om dem som bare ser henne som «dattera til Thorvald» eller «søstera til Jens».

- Jeg har gått gjennom en lang prosess før jeg har blitt komfortabel med å si min mening høyt, noe ikke minst Karljohn har vært en viktig drivkraft til. Når det gjelder heroinbehandling er jeg sikrere nå enn jeg noen gang har vært, det vil komme. Jeg vet ikke om det blir i min levetid, men jeg håper jeg får mulighet til å si: Velkommen etter.