JOBBET MED DØDSVIRUSET I fem uker har Itta Helland-Hansen (34) jobbet ved Leger uten grensers behandlingssenter i Monrovia (høyre). Under dette utbruddet har de behandlet like mange ebola-syke som alle de tidligere utbruddene til sammen. Foto: Privat og Pascal Guyot / AFP Photo / NTB Scanpix
JOBBET MED DØDSVIRUSET I fem uker har Itta Helland-Hansen (34) jobbet ved Leger uten grensers behandlingssenter i Monrovia (høyre). Under dette utbruddet har de behandlet like mange ebola-syke som alle de tidligere utbruddene til sammen. Foto: Privat og Pascal Guyot / AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

- Det er fint at folk skjønner alvoret, men jeg må se handling, ikke bare ord

Itta Helland-Hansen (34) om det vanskelige ebola-oppdraget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Itta Helland-Hansen (34) fra Trondheim kom hjem natt til onsdag etter fem uker i ebola-rammede Liberia.

Tirsdag ble en av hennes kollegaer i Leger uten grenser sendt hjem fra Vest-Afrika i smittevernkuvøse.

 - Det er alltid tungt å få beskjed om at en av oss er smittet, men vi må nok forberede oss på at det blir fler. Tross alle de forholdsreglene vi tar, så er det å bli smittet en mulighet. Men det mest uansvarlige er å ikke sende folk. Det er det som gjør at vi har havnet her vi er nå, sier Helland-Hansen til Dagbladet.

Om å beskytte seg Hun beskriver ebola som en snikende fare. Som noe du alltid må være bevisst på. Halland-Hansen var mye rundt i byen blant folk, og måtte hele tiden være forsiktig så hun ikke dultet inni andre.

- Det er vanskelig å ikke ha noe kroppskontakt med andre folk, overhode. Hvis folk kom borti hånda mi på gata, måtte vi desinfisere og få på klorvann med en gang, sier Helland-Hansen.

Hun jobbet ikke som helsepersonell, men med administrasjon og HR. De gikk fra dør til dør og informerte beboerne i Liberias hovedstad Monrovia om ebola.

- Ondskapen i denne sykdommen er at den tar livet av de som steller med andre. Nettopp derfor var mange helsearbeidere som døde i starten av utbruddet. Det å unngå menneskelig kontakt er vanskelig. Hvis du har et sykt barn, så vil du jo ta deg av det, sier Helland-Hansen.


Får ikke behandling
På senteret hvor hun jobbet i Monrovia, så har de behandlet flere smittede enn alle de tidligere ebola-utbruddene har hatt til sammen. Nå nærmer dødstallet seg 4000 i Vest-Afrika.

- Folk er redde for å bevege seg rundt i gatene, de skyver fra seg folk som har vært i nærheten av smittede og er redde for folk som har blitt skrevet ut og er friske, sier Helland-Hansen.

Tre hele land har nå delvis stoppet opp. Turismen er borte, økonomien lider, skolene er stengt. Sykehusene er overveldet, og vanlige helseproblemer behandles ikke.

- Ebola er kanskje ikke det største problemet lenger. For nå får ikke folk kvalifisert hjelp til malaria, fødsler eller enkle beinbrudd. Slike ting behandles ikke, sier Helland-Hansen.

DESINFISERER:  - Her sprayer Health Promotor David Requenas støvlene mine. Når vi er ute i byen er det sjåførens oppgave å spraye hendene våre med klorvann hver gang vi har kommet borti noen eller noe, og alltid før vi skal inn i bilen. Så sprayer vi hverandres skosåler før vi går inn, slik at bilen alltid kan betraktes som en safe zone, sier Itta Helland-Hansen til Dagbladet. Foto: Privat
DESINFISERER: - Her sprayer Health Promotor David Requenas støvlene mine. Når vi er ute i byen er det sjåførens oppgave å spraye hendene våre med klorvann hver gang vi har kommet borti noen eller noe, og alltid før vi skal inn i bilen. Så sprayer vi hverandres skosåler før vi går inn, slik at bilen alltid kan betraktes som en safe zone, sier Itta Helland-Hansen til Dagbladet. Foto: Privat Vis mer

Som dørvakt på behandlingssenteret, måtte hun sende hjem ebola-syke.

 - Det var noe av det vondeste jeg har gjort. Du sender dem tilbake til et hjem de kanskje er utstøtt fra, og til et sted hvor de kan smitte andre. Som medisinsk personell er det det verste du kan gjøre, sier hun til Dagbladet. 
  Hjemme i Norge Men tirsdag måtte Helland-Hansen forlate alt det og komme tilbake til Norge. Nå sjekker hun temperaturen for feber minst et par ganger om dagen og holder seg nær Oslo universitetssykehus.

- Jeg er ikke redd for at jeg har tatt med meg ebola hjem, men det er jo en inkubasjonstid på 21 dager, hvor du ikke har symptomer, sier hun.

Under de fem ukene i Liberia, var hun forsiktig med å ha fysisk kontakt med folk. Det samme gjelder hjemme i Norge.

- Det er fint at folk skjønner alvoret, men jeg må se handling, ikke bare ord

- Jeg er forsiktig med kontakt med andre folk, for å unngå å få vanlige sykdommer som influensa eller en forkjølelse. Jeg er redd på andres vegne, for hvis jeg får symptomer som ligner på ebola-symptomer, så vil andre som har vært i kontakt med meg her hjemme, bli redde, sier hun til Dagbladet.

Trenden som snur Utbruddet i Liberia, Sierra Leone og Guinea er fremdeles fullstendig ute av kontroll. Hver pasient smitter i snitt to nye, og utbruddet vokser i størrelse og alvorlighetsgrad.

Amerikanske smittevernmyndigheter sier at for å snu den eksplosive veksten i antall smittede, så må 70 prosent av likene begraves trygt, og 70 prosent av de syke isoleres.

- I begynnelsen så så man at en tredjedel av dem som ble smittet, hadde vært i begravelser. Det å berøre den avdøde er en veldig naturlig del av begravelsesritualet. Men immunforsvaret gir opp i siste del av sykdomsforløpet og likene er derfor veldig smittsomme. Tar du på et lik og får kontakt med egne slimhinner, så blir du smittet, sier Helland-Hansen.

Trygge begravelser krever ressurser og utstyr. Lokale helsearbeidere og Leger uten grenser har i over et halvt år bedt om hjelp i Vest-Afrika.

Det norske helsedirektoratet har nå lagt ut en utlysning etter 40 til 60 norske helsearbeidere som kan bidra i kampen mot ebola. Sammen med to feltsykehus, flere telt, en nødhjelpsleir og 89 millioner kroner, skal helsearbeiderne utgjøre Norges bidrag mot epidemien. Andre land har også lovet bidrag.

- Vi kan ikke klare dette alene. Så langt har Leger uten grenser behandlet 60 prosent av de smittede under dette utbruddet. Det er fint at folk nå skjønner alvoret, men jeg må se handling, ikke bare ord, før jeg tør å tro på det, sier Helland Hansen til Dagbladet.

- Det er fint at folk skjønner alvoret, men jeg må se handling, ikke bare ord