PÅ VAKT: Morton Zakaria (42) er leder i Den sudanske forening i Norge. — Alle er forsiktige nå. Vi tror dessverre at det er flere spioner som samler informasjon om norsksudanere, sier han. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
PÅ VAKT: Morton Zakaria (42) er leder i Den sudanske forening i Norge. — Alle er forsiktige nå. Vi tror dessverre at det er flere spioner som samler informasjon om norsksudanere, sier han. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

- Det er flere spioner

En 38-åring fra Sudan ble i går arrestert for flyktningspionasje, og en diplomat ved den sudanesiske ambassaden ble bedt om å forlate landet. I det norsksudanesiske miljøet er folk på vakt for agenter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Alle er forsiktige nå. Vi tror dessverre at det er flere spioner som samler informasjon om norsk-sudanesere, sier Morton Zakaria (42), leder i Den sudanesiske forening i Norge.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pågrep en 38 år gammel sudaneser hjemme i sin bolig i Tronheim ved syvtiden i går morges. Kort tid etter ble charge d'affaires ved den sudanesiske ambassaden kalt in på teppet hos Utenriksdepartementet, og fortalt at diplomaten som 38-åringen skal ha overlevert etteretningsopplysninger til, bes om å forlate landet.

- Vi er glade for at de er tatt. Ambassaden har drevet med etteretning mot oss i eksilmiljøet lenge, sier Zakaria.

Den sudanesiske ambassaden ønsket ikke å snakke med Dagbladet om flyktningspionasjeanklagene i går. Overfor andre medier har ambassaden benektet å være involvert i spionasje.

- Utpressingstaktikk Men ifølge lederen i Sudanesisk forening er ambassadens overvåkning av eksilsudanesere i Norge en dårlig skjult hemmelighet.

- De har mapper på alle sudanesere i Norge, og forsøker å få kontroll på det norsk-sudanesiske miljøet, sier Zakaria.

Han hevder ambassaden overfor noen har drevet en utpressingstaktikk for å få dem til å jobbe for seg.

- Noen sudanesere har kommet hit med en uriktig identitet, en falsk historie, for å få opphold. Dette utnytter ambassaden. De sier til folk at de vil informere UDI om at de bløffer, hvis ikke de vil bli agenter, sier Zakaria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Strategisk viktig Det norsk-sudanesiske miljøet er lite, og teller i underkant av 1000 personer. Men det er nettopp fordi gruppen er så liten at den er viktig for sudanesisk etteretning, ifølge Zakaria.

- Norge er et strategisk viktig land for Sudan. Det er ingen andre land i vesten hvor myndighetene kunne hatt noe realistisk mål om å få kontroll over eksilgruppen, sier han.

Norge har igjennom mange år hatt en viktig rolle i Sudan. Utvikingsminister i begge Bondevik-regjeringene. Hilde Frafjord Johnsonvar sentral i forsøket på å få i stand en fredsavtale i Sudan i 2005. Hun er i dag FNs spesialutsending i Sør-Sudan.

- Har spionert lenge 38-åringen som i går ble pågrepet er siktet etter straffelovens paragraf 91a om flyktningspionasje, med en strafferamme på opp til to års fengsel.

Den sudanesiske statsborgeren kom til Norge i 2004, og søkte asyl. Han har permanent oppholdstillatelse.

Politiet mener han har spionert for sudanesiske myndigheter i lengre tid.

- Vi har ikke kartlagt hans bevegelser helt tilbake til 2004, men vi mener dette har pågått en stund, sier avdelingsdirektør Jan Glent i PST til Dagbladet.

- FORSØKER Å FÅ KONTROLL: Zakaria hevder ambassaden har mapper på alle sudanesere i Norge.  FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
- FORSØKER Å FÅ KONTROLL: Zakaria hevder ambassaden har mapper på alle sudanesere i Norge. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Mannen vil antakelig bli begjært varetektsfengslet torsdag.

PST vil ikke kommentere spesifikt hva slags informasjon 38-åringen skal ha levert til den sudanesiske ambassaden, eller om hvilke personer.

- Ti land - Generelt kan vi si at flyktningspionasje er noe vi ser mye av i diktaturer som er i konflikt, som vi tar imot flyktninger fra. Det typiske er at man overvåker personer i utlandet, og legger press på dem igjennom å true med represalier mot personenes familier i hjemlandet, sier Glent.

Opp gjennom årene har det forekommet ulike tilfeller av såkalt flyktningspionasje, altså fremmed etterretningsvirksomhet rettet mot utlendinger i Norge.

- Siktemålet med denne typen virksomhet er å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon gjennom å overvåke, kontrollere, og på ulike måter true opposisjonelle i eksil, ifølge PST.

Flere land spionerer på sine egne borgere som har reist til Norge, og tidligere har blant annet Eritrea og Etiopia vært i politiets søkelys.

Politiets sikkerhetstjeneste opplyste i fjor til Vårt Land at om lag ti land skal bedrive denne aktiviteten i Norge. Det har vist seg vanskelig å spore opp hvem som står bak de rundt 20 tilfellene av flyktningspionasje som blir anmeldt hvert år.

I sine trusselvurderinger har PST dessuten påpekt at det trolig eksisterer store mørketall.