ADVARTE:  Det var et slikt kjøretøy som ble rammet av en veibombe, som tok livet av fire nordmenn i fjor - blant dem Trond Andre Bolle, som står midt foran bilen. FOTO: PRT MEYMANEH/SCANPIX.
ADVARTE: Det var et slikt kjøretøy som ble rammet av en veibombe, som tok livet av fire nordmenn i fjor - blant dem Trond Andre Bolle, som står midt foran bilen. FOTO: PRT MEYMANEH/SCANPIX.Vis mer

- Det er galskap det som foregår

Trond Andre Bolle advarte mot operasjonene i Meymaneh. Han ble ikke hørt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KJETIL STORMARK
kjetil.stormork@gmail.com

(Dagbladet): Den hemmelige spiongruppa E14, som avdøde marinejeger Trond Andre på begynnelsen av 2000-tallet var nestsjef i, advarte mot å sende norske styrker til Meymaneh i Afghanistan. 

Vurderingen var at området var altfor farlig og ga for få steder å gjemme seg.

- Like før han dro til Afghanistan siste gang, sa Trond til meg at det var galskap det som foregikk. 

Det sier en tidligere operatør i E14, som også har tjenestegjort i Afghanistan.

Ifølge kilden ønsket Bolle å operere annerledes i felten for å redusere risikoen for at norske styrker skulle bli drept av veibomber. Men han ble ikke hørt.

Da Bolle ble drept av en veibombe (IED) søndag 27. juni 2010, i byen Almar i Faryab-provinsen, befant han seg bare tre mil vest for Meymaneh.

Bolle arbeidet da ikke lenger for E14, som ble lagt ned i 2006, men var en del av Military Observer Team Navy (MOT).

Han skulle delta på et møte med lokale ledere da den kraftige bomben eksploderte klokka 17.26 lokal tid. Alle som satt i bilen ble drept.

Egne undersøkelser Allerede i 2000 var Trond Andre Bolle sammen med andre operatører fra E14 på oppdrag i Afghanistan for å kartlegge forholdene i landet.

Basert på den innsikten som han innhentet da, sammenholdt med øvrige opplysninger som var tilgjengelige, advarte E14 forsvarsledelsen mot å velge seg ut Meymaneh som stedsvalg for de norske styrkebidragene.

- Bare Sør-Sudan fremstod på den tiden som et farligere sted, sier en kilde til Dagbladet og legger til:

- Da de norske styrkene ankom i Meymaneh, var de nærmest de første hvite menneskene som hadde vært der siden 1200-tallet.
 
Uenighet Men i andre deler av Forsvaret, mente man at Meymaneh passet fint, fordi det lå øde til og langt fra noe sted der det fram til da hadde vært kamphandlinger.

Det var vurderinger som politikerne var komfortable med, fordi det reduserte faren for at norske soldater mistet livet.

Men E14 delte ikke dette synet.

Den hemmelige humintavdelingen i Etterretningstjenesten,  som var i virksomhet fra 1996 til 2006, mente at nettopp det faktum at Meymaneh lå øde til, gjorde de norske styrkene mer sårbare.

Sikkerhetsnettet var også betydelig svakere enn andre steder i Afghanistan.  

Mange angrep Dagbladet kjenner ikke til det eksakte tidspunktet for når vurderingene knyttet til Meymaneh ble avgitt oppover i Forsvaret, om dette skjedde allerede ved årsskiftet 2001/2002, da Norge deployerte spesialstyrker til Afghanistan, eller om vurderingen framkom noe seinere.

 UTRYGT:  Ekstra sikkerhetstiltak i Meymaneh etter at en norskledet styrke ble angrepet høsten 2008. FOTO: JACQUES HVISTENDAHL/DAGBLADET.
UTRYGT: Ekstra sikkerhetstiltak i Meymaneh etter at en norskledet styrke ble angrepet høsten 2008. FOTO: JACQUES HVISTENDAHL/DAGBLADET. Vis mer

Det var i juni 2004 at Norge sa ja til flytte det Forsvaret kalte 25 norske «fredssoldater» fra Kabul til Meymaneh. Soldatene skulle være en del av et regionalt stabiliseringsteam, også kjent som Provincial Reconstruction Team (PRT).

PRT Meymaneh var da under britisk ledelse. Styrken hadde som oppgave å hjelpe lokale myndighetene og sørge for sikkerhet og gjenoppbygging ute i provinsene.

Siden 2006 har det vært flere, alvorlige hendelser der norske styrker er blitt angrepet. Fem personer, inkludert Bolle selv, er blitt drept.

I februar 2006 ble dessuten den norske leiren «Banken» i Meymaneh angrepet av en rasende og bevæpnet folkemengde.

Rundt 1 000 skudd ble avfyrt mot de norske soldatene, og inngangsporten knust med steiner. Flere demonstranter ble drept av de norske soldatene da de forsøkte å sette fyr på leiren.

- Kommenterer ikke E14 Forsvarssjefens talsmann, Christian Øverli, vil ikke kommentere Dagbladets opplysninger om at E14 advarte mot nettopp Meymaneh som lokaliseringsvalg for de norske styrkene.

- Vi kommenterer ingen spørsmål som berører E14, svarer Øverli.

- For tregt etter E14 Flere kilder Dagbladet har snakket med, peker på at det norske etterretningsarbeidet i tida etter at E14 ble lagt ned i 2006, er preget av langt større byråkrati og treghet enn da E14 hadde ansvaret.

I mange tilfeller får styrkene på bakken tilgang til vitale etterretninger altfor seint. Og andre ganger kommer ikke opplysningene fram i det hele tatt.

Oppgavene som E14 tidligere hadde, er i dag delt mellom Etterretningsbataljonen og avdelingen E21 i Etterretningstjenesten.

En tidligere E14-operatør, som selv har tjenestegjort i Afghanistan, hevder overfor Dagbladet at norske styrker ikke fikk tilgang til opplysninger som kunne vært vesentlige for dem.

- Det er viktig å høre på dem som er på bakken, og vise dem tillit. Den tilliten hadde operatørene på bakken når E14 fantes. De ble lyttet til og tatt på alvor. I dag blir ikke de på bakken hørt, sier Dagbladets kilde.