STOLT FAR: Geir Lippestad og datteren Mille Madicken (seks dager), familiens åttende barn. - Jeg må få skryte av kona mi. Hun gjør et stort stykke arbeid hjemme nå som jeg har det så hektisk på jobb. Og de eldste barna hjelper til, blant annet som barnevakter for Lykke (3), sier han.  Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
STOLT FAR: Geir Lippestad og datteren Mille Madicken (seks dager), familiens åttende barn. - Jeg må få skryte av kona mi. Hun gjør et stort stykke arbeid hjemme nå som jeg har det så hektisk på jobb. Og de eldste barna hjelper til, blant annet som barnevakter for Lykke (3), sier han. Foto: Sveinung U. Ystad, DagbladetVis mer

- Det er ganske mange kontraster

Mens Geir Lippestad ventet på å bli åttebarnsfar fryktet han at hans datter (16) skulle dø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Alt er bra med mor og barn, sa Geir Lippestad til Dagbladet i forrige uke etter at datteren Mille Madicken var født.

I går den fem dager gamle datteren og Lippestads kone Signe innom jobben for å møte pappa.

Egentlig skulle han hatt fri og vært hjemme med familien, som nå teller åtte barn. Men når tiltalen mot Anders Behring Breivik trolig blir klar denne uka og det er drøyt to måneder til tidenes største rettssak i Norge, må han jobbe.

Samtidig som han har jobbet med Breivik-saken og ventet på fødselen, har Lippestad de siste månedene stått midt oppe i et drama som hittil har vært ukjent for offentligheten. Hans 16 år gamle datter Rebekka har kjempet for livet.

- Siden jul har jeg bodd på Rikshospitalet, sier Lippestad til Dagbladet.

- Jeg har vært der hver ettermiddag og kveld, og så har jeg sovet hjemme.

TEAM LIPPESTAD: Geir Lippestad sier han ikke ville klart arbeidet hvis det ikke var for de tre andre i forsvarerteamet: Vibeke Hein Bæra, Odd Ivar Grøn og Tord Jordet. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
TEAM LIPPESTAD: Geir Lippestad sier han ikke ville klart arbeidet hvis det ikke var for de tre andre i forsvarerteamet: Vibeke Hein Bæra, Odd Ivar Grøn og Tord Jordet. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet Vis mer

Mens familien ventet sitt åttende barn, fryktet Lippestad i flere måneder at han skulle miste sin datter Rebekka. Hun er multihandikappet og har blant annet nedsatt immunforsvar.

- Var dårlig - Vi trodde vi skulle miste henne denne gangen. Hun var veldig dårlig. Hun fikk en blodforgiftning. Hun får intravenøs næring og det er alltid en risiko for infeksjoner og blodforgiftning. Denne gangen toppet det seg med en lungebetennelse som gjorde det veldig kritisk. Hun har i utgangspunktet dårlig lungekapasitet og er avhengig av respirator også til vanlig.

Lippestad snakker med datteren med tegnspråk, tegn til tale, som det heter. Han sier hun er den han kjenner som har størst utfordringer, men samtidig størst livsgnist. Mandag for to uker siden, etter nesten to måneder på Rikshospitalet, kom hun hjem.

- Det var fantastisk.

- Når barnet ditt ikke har krefter til å smile og le, og mister gnisten i øyet som går på livskvalitet, så er det tungt å se. Men nå har hun det tilbake. Hun har mange begrensninger, men er full av ideer og planer. Hun gleder seg veldig over babyen som har kommet. Det er hyggelig å se.

God støtte - Hvordan er det å dra fra Rikshospitalet og til Ila for å møte klienten din og så tilbake til sykehuset igjen?

- Og innom en jordmor på veien? Det er ganske mange kontraster. Men det gikk bra heldigvis. Vi har opplevd at det har vært kritisk mange ganger før også. Dette har vært en del av livet vårt i mange år. Vi har valgt å pleie henne hjemme og jeg er ikke alene. Min ekskone og jeg deler ansvaret for Rebekka og hun bor en uke hos oss hver. I tillegg har vi et godt støtteapparat rundt oss. Rebekka har personlige assistenter, som passer henne og hjelper henne med alle gjøremål mens jeg er på jobb.

Erfaringene fra datterens oppvekst fikk Lippestad til å søke jobben som generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund i 2005. Han hadde jobben i seks år, før han startet som advokat igjen. Men han er fortsatt engasjert i helsepolitikken.

FOREBEREDELSER: Lippestad forbereder seg til fengslingsmøtet, det siste rettsmøtet i saken før hovedforhandlingen. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
FOREBEREDELSER: Lippestad forbereder seg til fengslingsmøtet, det siste rettsmøtet i saken før hovedforhandlingen. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet Vis mer

- Det er godt å leve i et samfunn hvor barn med utfordringer som Rebekka har like stor verdi som alle andre, og får muligheten til å leve gode liv. Vi har et opplegg som gjør at vi kan leve et normalt familieliv. Jeg føler at vi ikke lever et begrenset liv i det hele tatt. Tvert i mot. Vi har erfaringer som har gitt oss styrke, sier Lippestad.

- Jeg er blitt stilt spørsmål om hvordan jeg har klart å være så rolig i denne saken. Jeg tror forklaringen er et jeg rett og slett er vant til kriser. Sånn tenkte jeg den første dagen også. Jeg er vant til at verden kan snu seg rundt på veldig kort tid.

- Jeg tenkte veldig på det, særlig i februar, at det ville bli rart å ta i mot et nytt barn hvis jeg nettopp hadde mistet et barn. Men det gikk bra.

- På mange måter har det vært godt også å ha flere ting å konsentrere seg om i disse månedene. Godt å kunne konsentrere seg om Rebekka for å komme vekk fra alle grusomhetene i saken, og godt å konsentrere seg om jobben og saken, for å få fri fra sykdomsbekymringene.

- Et annet liv Da Rebekka fylte 16 år var Lippestad og hans forsvarerkollega Vibeke Hein Bæra i San Diego i California i forbindelse med avhørene av Anders Behring Breiviks halvsøster. Det var den første av bursdagene hennes han gikk glipp av.

Mens Lippestad var i USA kom også rapporten fra de sakkyndige psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim som som konkluderte med at Breivik var utilregnelig. Lippestad og Bæra så på fra utsiden da diskusjonen om paranoid schizofreni plutselig eksploderte i Norge.

- Da jeg tok denne saken, trodde at alt kom til å bli som før. Men jeg innser nå at det nok ikke blir slik, sier Lippestad.

- Ikke bare fordi jeg jobber med en sak som har så grusomme sider, men det er hele pakka.

- Man får et annet liv enn det man er vant til og trives med. Jeg trives ikke med å være i rampelyset og med å være så mye på jobb. Nå forteller kona at datteren min på tre år kysser TVen hver gang hun ser meg der, fordi jeg aldri er hjemme hjemme, sa Lippestad til Dagbladet da han var i USA.

I løpet av uka han var i San Diego slapp Lippestad via Dagbladet nyheten om at han ventet barn igjen rett før rettssaken.

- Jeg lurte litt på hvordan det skulle kommuniseres. Jeg var redd for å fortelle det, i frykt for at det skal framstå respektløst overfor alle de som har mistet sine barn, sier han.

Slo sammen bursdager Da han kom hjem, feiret familien bursdagen hennes og to av de andre jentene i den store familien samtidig.

- Det føles som jeg har lånt bort sjela mi og at jeg håper jeg får den tilbake etterpå. Om jeg får den tilbake like hel vet jeg ikke. Kanskje er vi forandret når saken er over. Forhåpentlig ikke til det verre, men det er en sak det er helt spesielt å sitte i.

- Det har vært tøffe runder og det kommer til å bli tøffe runder. Det påvirker oss, familiene våre og alt det som vanligvis har vært livene våre. Jeg likte livet jeg hadde før jeg tok saken veldig godt.

FOREDRAG: Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra holdt i januar foredrag om verdikommunikasjon på BI i Nydalen. Foto: Sjur Stølen/Dagbladet
FOREDRAG: Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra holdt i januar foredrag om verdikommunikasjon på BI i Nydalen. Foto: Sjur Stølen/Dagbladet Vis mer

- Vil det si at du mistrives nå?

- Jeg vil ikke si at jeg mistrives. Det er en utrolig utfordrende sak å jobbe med. Vi snakket om det nettopp. Som advokat er det bare en gang i livet man får en sak som dette. Jeg er glad for at jeg ble 47 år før jeg fikk denne saken. Hadde jeg vært ung og nyutdanna tror jeg at jeg ville mista sjela mi fullstendig. Det er så lett å miste fotfeste på så mange plan.  

Rørt over støtte I månedene etter 22. juli ble det rapportert om «uro i det juridiske miljøet om hvorvidt advokat Geir Lippestad ivaretar rettssikkerheten til sin terrorsiktede klient».

Noen måneder og ankerunder til Høyesterett senere har mye av kritikken forsvunnet. I februar ble Lippestad beæret med «årets prestasjon» i Finansavisens årlige advokatkåring.

- Det ble jeg faktisk veldig rørt over. Spesielt siden det er stemt fram av advokater selv. I starten av denne saken følte jeg at folk tenkte: «Ja, han kan jo uttale seg på TV, men er han noe til jurist?» Det følte jeg kom fra alle hold. For meg har det vært viktig at jeg først og fremst skal måles på det faglige i denne saken, ikke bare hvordan jeg har kommunisert. Og jeg ble veldig rørt da mine kolleger hadde stemt meg fram sånn. Det var morsomt og en ordentlig oppmuntring.

- Det ble i sommer hevdet at det var «uro i jussmiljøer» rundt hvordan du løste rollen?

- Det skjønner jeg veldig godt. I starten fokuserte jeg ikke på det juridiske bildet. Det var det kommunikasjonsmessige som var viktig. Det var uvant for jurister, men saken er så spesiell at jeg fant det nødvendig å ha en plattform å stå på før jeg begynte å argumentere juridisk i offentligheten. Jeg tror ikke vi eller siktede har tapt noe på det, tvert i mot. Men jeg vil ikke si at jeg har vært uberørt av det som er blitt sagt og skrevet, jeg leser jo og får det med meg.

Anket til Høyesterett Sakens juridiske sider har også endret seg.

I USA: Lippestad og medforsvarer Bæra var en uke i San Diego i forbindelse med avhørene av Breiviks søster. Foto: Ørjan F. Ellingvåg
I USA: Lippestad og medforsvarer Bæra var en uke i San Diego i forbindelse med avhørene av Breiviks søster. Foto: Ørjan F. Ellingvåg Vis mer

- Det ble sagt i starten av saken at jussen var enkel, siden han hadde tilstått handlingene og det framstod som avklart. Men nå er det ikke enkelt i det hele tatt. Vi står igjen med et spørsmål om han er tilregnelig eller ikke, og det er til syvende og sist et juridisk spørsmål som dommerene skal ta stilling til. Det har blitt mye mer juss i saken enn jeg trodde i starten.

Terrorsaken har allerede vært to ganger i Høyesterett. Først om Breivik skulle få møte til refengsling og så oppnevnelsen av de nye psykiaterne.

- Jeg tror det har vært veldig nyttig med de ankerundene vi har hatt. Vi har sagt hele tiden at vi skal gjøre det vi kan for å ivareta hans interesser, og det har vi gjort. Vi har tatt kampen og ment vi har hatt solide argumenter for det.

I forrige uke gikk Lippestad ut og sa at de vil argumentere for at Breivik er tilregnelig, og at han derfor vil kunne straffes.

- Når jeg har sagt tidligere at det kan være etiske ting hvor jeg må sette ned foten, så har det ikke vært dette. Vår påstand må være i tråd med hans ønsker. Det vil være verre hvis han har helt spesielle ønsker for hvilke vitner som skal føres og andre ting som ikke har med det juridiske å gjøre. Men sånn som jeg kjenner saken og ham, så vil vi finne gode løsninger.

- Du sa da dere var i USA at det var en fordel å slippe noen av debattene. Hvordan har det vært i tiden etterpå?

I FENGSLINGSMØTE: Anders Behring Breivik blir ført mot plassen i tingretten mellom forsvarerne. Fra venstre: Odd Ivar Grøn, Tord Jordet, Vibeke Hein Bæra, Geir Lippestad. Foto: Nina Hansen/Dagbladet
I FENGSLINGSMØTE: Anders Behring Breivik blir ført mot plassen i tingretten mellom forsvarerne. Fra venstre: Odd Ivar Grøn, Tord Jordet, Vibeke Hein Bæra, Geir Lippestad. Foto: Nina Hansen/Dagbladet Vis mer

- Aller helst har jeg ikke villet delta i noen av debattene. Vi har prøvd å holde oss unna kontroversene og debattene. Men det har blitt nesten umulig å ikke delta og man blir ikke usynlig i denne saken selv om man holder seg borte fra pressen. Men jeg har ikke sett på det som negativt. Vi har vært med der vi har syntes det har vært nødvendig. Vi har hatt en plattform å stå på, hvor vi har kunnet hevde det vi har gjort og fått respekt for at vi ivaretar hans rettslige interesser, uten at vi blir beskyldt for å løpe hans sak.

Takker sykehuset Lippestad har måttet jobbe mye med å ivareta Breiviks rettslige interesser fra et rom på Rikshospitalet. Datteren har såkalt åpen dør-status på sykehuset og familiemedlemmene kan også komme og gå som de vil.

- Sykehuset og personalet der er fantastiske. Vi føler oss trygge og veldig godt ivaretatt når vi er der.

- Hun har et eget rom der oppe, så jeg har kunnet sitte der med PCen og jobbe. Jeg har fått jobbet fulle dager. Og det har faktisk vært greit å ikke jobbe mer enn det en periode. Jeg må ha krefter når rettssaken starter, det vil bli ti uker knapt uten en pause, med forberedelser til neste dag og mye presse hver kveld. Det kommer til å bli mange slitsomme dager. Men vi er et forsvarerteam med fire advokater og de tre andre gjør et fantastisk arbeid. Uten teamet hadde jeg aldri greid å utføre oppgaven som vi står overfor.

MØTER PRESSEN: Lippestad og Bæra møter pressen utenfor Ila. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
MØTER PRESSEN: Lippestad og Bæra møter pressen utenfor Ila. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer