UENIGE: Frp og statsråd Sylvi Listhaug har advart mot framveksten av parallellsamfunn. Men Audun Lysbakken mener det er politikken til regjeringa som i så fall vil føre til det.  Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
UENIGE: Frp og statsråd Sylvi Listhaug har advart mot framveksten av parallellsamfunn. Men Audun Lysbakken mener det er politikken til regjeringa som i så fall vil føre til det. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

- Det er grunn til å frykte parallellsamfunn hvis regjeringen fortsetter å føre Frp-politikk

SV-leder Audun Lysbakken vil gjøre Norge til et europeisk integreringsforbilde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det er grunn til å frykte parallellsamfunn hvis regjeringen fortsetter å føre Frp-politikk. I dag så har vi ikke den type segregering som du finner i for eksempel Molenbeek i Brussel eller Rosengård i Malmø, men jeg mener den passive integreringspolitikken til regjeringen er en oppskrift på segregering i framtiden, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet.

Før jul inngikk Høyre, Frp, KrF, Venstre, Ap og Sp to forlik for asylinnstramming og integrering. SV sto utenfor forlikene, fordi de mente innstrammingene undergraver god integrering.

Etter terrorangrepene i Paris og Belgia er den fattige bydelen Molenbeek i Brussel blitt omtalt som et «parallelllsamfunn» som fremmer radikaliserte muslimer uten nødvendig kontakt med andre deler av samfunnet. PST og Kripos har avvist at slike parallellsamfunn finnes i Norge.

Når Frp har advart mot utviklingen av parallellsamfunn, svarer SV at det er regjeringens innstramminger som vil føre til isolasjon, passivitet og fattigdom - nettopp en oppskrift på parallellsamfunn.

- Europeisk forbilde SV tar i stedet til orde for en pakke som Lysbakken mener vil gjøre Norge til et europeisk integreringsforbilde. Integreringstiltakene (se faktaboks) innebærer blant annet et milliardløft for språkopplæring, en tiårig ekstrainnsats for arbeid, gratis heldagsskole, nasjonalt områdeløft hvor ikke en eneste bydel skal gis opp og offentlig imamutdanning.

I en kronikk forklarer Audun Lysbakken hva han ønsker å oppnå med disse tiltakene.

- Hva er den største forskjellen på SVs forslag og integreringsforliket?

- Det er en større og mer aktiv satsing. Forliket har gode enkelttiltak, men det er ikke konkret nok, det mangler de store løftene, og innstrammingene undergraver integreringen i sin helhet. Våre forslag vil sikre flerkulturelle byer uten segregering og vise at det er mulig å kombinere innvandring med lav økonomisk ulikhet.

Vil bli tatt på alvor SV har ikke regnet ut totalkostnaden for integreringsløftet, men har inkludert deler av pakka i sitt alternative budsjett.

- Dere valgte å trekke dere fra asylforhandlingene før jul, er det ikke da litt seint å komme med dette nå?

- Nei. Vi mener at innstrammingene motvirker integrering, og det kunne ikke vi være med på. Nå forventer vi at Stortinget tar alle integreringsforslag på alvor, uavhengig av hvor de kommer fra.

Stortingsrepresentant og medlem i Høyres integreringsutvalg, Mudassar H. Kapur, er ikke enig i at regjeringens politikk fører til segregering. Han mener derimot at Norge allerede er et foregangsland, og ser fram til integreringsmeldinga legges fram denne våren.

- Å stille strengere krav til arbeidsdeltagelse, språk og inntekt er viktig for å få til en rask integrering. Det er nettopp når vi mislykkes med dette at man kan få parallellsamfunn. Jeg skulle ønske at SV kunne vært konstruktive og blitt med da nesten hele Stortinget tok et felles ansvar. I stedet står de utenfor og driver skremselspropaganda.