Avdelingsoverlege Ulf Hørlyk er ikke mest bekymret for covid-19-pasientene denne vinteren.

Han er mest bekymret for de øvrige konsekvensene. Og kollegaene sine.

- Det er helt utrolig hardt

Publisert
LES ALT OM CORONA

HORSENS / KØBENHAVN / VÆRLØSE (Dagbladet): På det verste var over 900 covid-19-pasienter innlagt på sykehus i Danmark forrige vinter. Nå går landet en ny og potensielt krevende vinter i møte.

Avdelingsoverlege Ulf Hørlyk ved akuttavdelingen på Regionshospitalet Horsens er imidlertid ikke mest bekymret for om de skal ha kapasitet til å behandle covid-19-pasientene denne vinteren.

- Det største problemet med corona på nåværende tidspunkt er ikke corona i seg selv – det er de øvrige konsekvensene: Sykemeldinger blant ansatte, elektiv kirurgi som utsettes og kroniske sykdommer som langsomt forverrer seg. Det store problemet oppstår når vi ikke kan opprettholde normal drift, slik jeg ser det.

STRAMMER INN: Danmarks statsminister Mette Frederiksen varsler en rekke nye restriksjoner for å begrense smittespredningen i landet. Foto: Ritzau Vis mer

Krevende arbeid

Hørlyk tar imot Dagbladet på kontoret sitt i Horsens i Danmark. Inngangspartiet er dekorert med gullfargede strimler og enkelte kontorartikler er pakket inn i gavepapir. På et av gavepapirene står det skrevet: «Hver arbeidsdag med oss er en gave».

Det er nesten som en god fest å være sammen med kollegene, mener Hørlyk. Men jobben er også beintøff. Nylig har han sett kolleger gråte på jobb. Voksne mennesker.

- Det er hardt. Det er helt utrolig hardt, sier han.

- Har det blitt vanskeligere under pandemien?

- Det er vanskelig å skille mellom hva som skyldes det ene og det andre. Det er ingen tvil om at pandemien har gjort det vanskeligere, men paradoksalt nok, så hadde vi faktisk bedre tid da sykehuset var i beredskap. Under andre smittebølge og fram til mai hadde vi faktisk færre pasienter enn vanlig. Men de siste seks månedene har vi satt rekord hver eneste måned. Det har aldri før vært så travelt som nå.

- Det er helt utrolig hardt
«Jeg tror ikke at spredningen av omikron kan stoppes, men jeg tror at den kan forsinkes» Troels Lillebæk, avdelingsdirektør i Statens Serum Institut

Omikron

En av de største risikofaktorene denne vinteren er omikronvarianten. Avdelingsdirektør Troels Lillebæk ved Statens Serum Institut, Folkehelseinstituttets søsterinstitutt i Danmark, har fulgt nøye med på hvordan antallet omikrontilfeller har doblet seg annenhver dag. Han tror ikke at virusvarianten kan stoppes.

- Nei, jeg tror ikke at spredningen av omikron kan stoppes, men jeg tror at den kan forsinkes. Det største problemet oppstår om man får mange positive tilfeller samtidig, for da kan man havne i en situasjon hvor helsevesenet blir overbelastet, sier Lillebæk til Dagbladet.

- Men om man derimot klarer å fordele smittetilfellene over lengre tid, så får man muligheten til å vaksinere flere og beskytte de sårbare menneskene i samfunnet.

Lillebæk legger til:

- Dersom mange blir smittet samtidig, risikerer man også at mange sykehusansatte og helsepersonell blir sendt i isolasjon, og det må jo også være noen til stede for å ta seg av dem som blir innlagt på sykehusene.

Verste fall-scenario

Avdelingsdirektøren sier at det er vanskelig å forutse hvordan spredningen av omikron vil ramme helsevesenet denne vinteren, men påpeker at det har blitt iverksatt tiltak som forhåpentligvis vil bidra til å forsinke smittespredningen.

- Vi har regnet på hva som vil skje om man ikke gjør noe i det hele tatt, og bare lar pandemien utvikle seg fritt. Våre modeller viser at man da vil få omkring 500 daglige covid-19-innleggelser i slutten av desember. Det vil i så fall påføre helsevesenet en enorm byrde, sier Lillebæk og fortsetter:

- Men dette er et «worst case»-scenario som viser hva som vil skje om man ikke gjør noe for å forhindre det. Jeg anser det som lite sannsynlig at vi vil komme dit ettersom vi gjør mye for å forhindre en slik situasjon.

MOTTAK: Her tok sykehuset imot covid-19-pasienter under andre bølge. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet
MOTTAK: Her tok sykehuset imot covid-19-pasienter under andre bølge. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet Vis mer

Kapasitet

Tilbake på Regionshospitalet Horsens har avdelingsoverlege Hørlyk påbegynt en innføring i akuttmedisin. Akuttleger er folk som har spesialisert seg på å motta pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, forteller han og setter tusjen mot flippoveren, og akuttlegenes oppgaver er å se, vurdere, stabilisere og diagnostisere.

På akuttavdelingen i Horsens ferdigbehandles omkring 65 prosent av pasientene, ifølge Hørlyk. Han anslår at over 300 covid-19-pasienter har blitt ferdigbehandlet ved akuttavdelingen gjennom pandemien. I tillegg anslår han at nær 300 pasienter har mottatt behandling på lungemedisinsk avdeling, mens 42 pasienter har havnet på intensivavdelingen.

Hørlyk sier at han er helt rolig nå sammenliknet med under andre bølge. Både på grunn av god vaksinedekning og gode beredskapsplaner.

- Nå har vi bunnsolide beredskapsplaner, som går på hele sykehuset, og som vi nylig har revidert. Vi har helt konkrete planer for hva vi skal gjøre om lungemedisinsk avdeling fylles opp, og om intensivavdelingen fylles opp. I tillegg er vi ett av fem akuttsykehus i region Midtjylland, hvor vi samarbeider godt og kan omplassere pasienter ved behov, sier Hørlyk.

- Jeg tror ikke at det er intensivavdelingen vår som risikerer å få problemer, men lungemedisinsk avdeling. Dette på grunn av alle pasientene som legges inn som ikke har behov for intensivbehandling.

HJEMREISE: Slik reiser du trygt hjem til jul. Video: Dagbladet. Reporter: Anabelle Bruun. Vis mer

Ga ut bok

Avdelingslederen har stått i det siden starten av pandemien, som han skildrer i boka «Akutlægens dagbog - Hvad jeg lærte om mig selv, mens jeg forsøgte at redde andre».

- Hva var årsaken til at du valgte å skrive bok?

- Det var at jeg aldri hadde skrevet bok før. Ha-ha-ha.

Hørlyk forteller at det begynte da de ventet på at første smittebølge skulle slå inn. Rastløst begynte han å skrive korte historier om enkeltpersonene som jobbet som leger, sykepleiere og servicemedarbeidere, som han publiserte på nettsamfunnet LinkedIn. Det viste seg at det var enorm interesse for historiene, sier han, og så ringte et forlag.

- Jeg skrev boka både for å dokumentere ei tid som vi aldri hadde opplevd maken til, og for å gi et innblikk i hvorfor jeg valgte å bli lege og hvordan det er å jobbe som det.

Jobb og familieliv

I boka skriver han om å balansere jobb og familieliv, som Hørlyk innrømmer at kan være krevende.

- Jeg ser familien min altfor sjeldent fordi jeg jobber veldig mye. Samtidig er jobben min fantastisk, jeg elsker den, det er som å spille i en dramatisk film hver eneste dag.

Hørlyk forteller at han under første bølge var på jobb i 13 dager i strekk. Han sier at han sov på kontoret og holdt smittevernvennlig avstand da han møtte familien sin i denne perioden.

- Det var en superspesiell opplevelse. Også for familien. Det har blitt utført noe reparasjonsarbeid. Det har vært enormt hardt.

- Men det … Det … Det har gitt rom for refleksjon: Hvor langt skal man strekke seg for å oppfylle sitt samfunnsansvar? Om man har en jobb hvor man føler at man utfører et viktig oppdrag, enten om man er lege, sykepleier, politimann, brannmann eller journalist: Hvor langt kan man gå før man ofrer noe på hjemmefronten? Min erfaring i dag tilsier at man skal være veldig forsiktig der.

- Det er helt utrolig hardt
«Det store spørsmålet er: 'Hva kommer først: Omikron eller tredje dose?'» Lone Simonsen, professor ved Roskilde Universitet

«Gamechanger»

Siden Danmark gjenåpnet landet i september har professor Lone Simonsen ved Roskilde Universitet tenkt at landet skulle komme seg gjennom resten av pandemien uten flere nedstenginger. Men så kom omikronvarianten.

- Omikron, som er den første utbredte fluktvarianten, er en gamechanger. Derfor er vi nå nødt til å bli bedre kjent med virusvarianten for å forstå hvilken trussel den medfører, sier Simonsen til Dagbladet, som også er leder for forskningssenteret PandemiX Center ved universitetet.

- Vi vet at to vaksinedoser beskytter noe mot alvorlig covid-19-sykdom, og så vet vi at tre doser beskytter veldig godt. Alle tiltakene som har blitt innført i Danmark kommer til å hjelpe, særlig den raske utrullingen av tredje dose. Men spørsmålet er om det er nok til å dempe smittespredningen.

Tredje dose

Alle dansker over 40 år skal få tilbud om en tredje dose innen nyttår, noe som tilsvarer 3,5 millioner personer.

- Dette vil gi oss bedre kontroll over epidemien ettersom tredje dose gjør det mindre sannsynlig at man blir smittet og smitter videre. Samtidig kommer det til å gjøre sannsynligheten for at man blir innlagt mye mindre. Det store spørsmålet er: «Hva kommer først: Omikron eller tredje dose?»

Simonsen forteller at det er sykepleierkrise i Danmark.

- Dermed har vi lite kapasitet på sykehusene, selv om vi egentlig ikke har så mange covid-19-pasienter sammenliknet med andre land. Kapasitetsproblemet skyldes altså ikke bare coronapandemien. Ekspertene er også veldig bekymret for om vi kommer til å få en krevende influensasesong i tillegg til coronapandemien, noe som vil medføre enda flere innleggelser.

- SOM EN GOD FEST: Hørlyk sier at det nesten kan være som en god fest å jobbe sammen med kollegaene på sykehuset. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet
- SOM EN GOD FEST: Hørlyk sier at det nesten kan være som en god fest å jobbe sammen med kollegaene på sykehuset. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet Vis mer

- Bekymrer meg hele tida

Hørlyk ved Regionshospitalet Horsens nevner også sykepleiermangel, men sier at de inntil videre klarer å håndtere det.

- Jeg bekymrer meg hele tida for at legene og sykepleierne skal bli utbrent – at de skal gå tom og ikke holder ut lenger. De blir pisket utrolig hardt, sier Hørlyk, og blir påminnet av Dagbladet at kollegene har skrevet «Hver arbeidsdag med oss er en gave» på kontoret hans.

- Ja, det er mystisk. Ha-ha-ha. Det er mystisk. De er en fantastisk gjeng. Når vi er her sammen, så kan det nesten være som en god fest. Jeg arbeider sammen med noen fantastiske mennesker. Man kan nesten føle seg bakfull når man drar hjem etter endt arbeidsdag fordi det er så intenst og krevende. Men når man kommer på jobb igjen, så starter festen på nytt.

- Problemet er at vi også skal ha energi til overs til våre koner, ektemenn og barn. Så det handler om hvordan man balanserer det.

- I hvilken grad klarer du å balanserer jobb og privatliv i dag?

- Det går bedre nå, men det er vanskelig. Jeg og kona mi snakker om hvor vanskelig det er å få endene til å møtes. Men jeg har ei utrolig søt kone, og det er et mirakel at vi fortsatt er sammen etter 25 år. Hun må være verdens mest tålmodige menneske.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer