- Det er ikke en vei, jeg vet ikke hva det er

Fylkesvei 287 mellom Tennes og Middagsbukt i Balsfjord i Troms omtales som Norges verste fylkesvei. Se hvorfor.

POTETÅKER: - Jeg har ikke sett noen verre vei. Jeg tror ikke du finner noe verre heller. Det er som en potetåker, sier 30 år gamle Simon Myllyniemi til Dagbladet om veien han må kjøre på hver dag. Video: Privat. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

I årevis har veien vært et mareritt for lokalbefolkningen.

Allerede i 2012 kunne NRK melde at verken buss eller drosje ville fraktet med seg elever til skolen langs fylkesvei 287 mellom Tennes og Middagsbukt i Balsfjord kommune i Troms.

Bondelaget skrev det samme året også om geitebonden som måtte tømme ut melka si. Melkebilen kom ikke fram fordi yrkessjåførene nektet å kjøre der.

PÅ PÅSKETUR: Silje Kristin (29) var på vei til påskefjellet, da dette oppsiktsvekkende synet møtte henne. Video: Privat Vis mer

Året etter, i 2013, var det beboerne Bengt Gøran Larsen og faren Odleif som måtte ut med med traktor for å i det hele tatt gjøre veien kjørbar, ifølge avisa Nordlys.

Ettersom åra har gått, er det nøyaktig det samme som skjer hvert år. Når tæla løsner opp om våren, blir det nærmest som en sump på veien alle beboerne må kjøre på.

- Et eventyr

- Hvordan er det å kjøre på denne veien?

- Det er et eventyr, en liten opplevelse, Jeg kjører her veldig ofte, fordi det er her jeg bor. Det er 1,4 mil med grus og leire, sier Simon Myllyniemi til Dagbladet.

OPPGITT: Simon Mynyniemi er ikke helt fornøyd med fylkesvei 287 i Balsfjord, som han må kjøre nesten hver dag. Foto: Privat
OPPGITT: Simon Mynyniemi er ikke helt fornøyd med fylkesvei 287 i Balsfjord, som han må kjøre nesten hver dag. Foto: Privat Vis mer

Myllyniemi er fra Sverige, men flyttet til Tromsø i 2010. I september i fjor kjøpte han hus, og veien til boligen sin, omtaler han som «et eventyr». I påskeuka sendte han et videoklipp til Dagbladet som beskriver nettopp det.

- Det er mange som bor her ute permanent. På vinteren fryser det til. Hele veien er jo av leire, så den blir som betong på vinteren. Når det begynner å smelte ved mildvær, blir det som en elv hele veien. Når det tørker opp til sommeren er det bare masse hull i veien, sier han til Dagbladet.

- Om det skjer noe her ute, så veit vi ikke hva som skal skje med tanke på utrykningskjøretøy, og bussjåføren har nektet å kjøre på veien tidligere, forteller han.

- Som en potetåker

- Har du vært redd for egen sikkerhet?

- Selvsagt har jeg det. Om det skjer noe, hvor er hjelpen da. Veien burde vært stengt, egentlig.

SPORETE: Gjørmete og sporete er gjennomgående på fylkesveien i Balsfjord. Foto: Privat
SPORETE: Gjørmete og sporete er gjennomgående på fylkesveien i Balsfjord. Foto: Privat Vis mer

Han omtaler det selv som Norges verste fylkesvei.

- Jeg har ikke sett noe verre, iallfall. Jeg tror ikke du finner noe verre heller. Det er som en potetåker. Det er ikke en vei, jeg vet ikke hva det er. Den er som den er, og folk her ute har mista håpet. De vet at det ikke kommer til å skje noe med det, sier han fortvilet.

Etterslep på åtte milliarder

Bjørn Kavli, samferdsels- og miljøsjef i Troms, skjønner godt frustrasjonen.

- Det er alltid et spørsmål om penger og prioritering. Det er gjort en del tiltak i Balsfjord, men ikke akkurat på strekningen fylkesvei 287 mellom Tennes – Middagsbukt. Sånn er det. Vi har mange dårlige fylkesveier i Troms, og har størst andel fylkesveier i landet med dårlig forfatning, sier han til Dagbladet.

TROMS: Anders Overvåg hadde ikke sett for seg dette da han kom kjørende langs E8 i Troms. Video: Anders Overvåg. Klipp: Ingebjørg Iversen / Dagbladet Vis mer

- Han mener dette er Norges dårligste fylkesvei.

- Det er mange som mener de har Norges dårligste fylkesvei. Jeg har full forståelse for at folk opplever at det er for dårlig. Det er en teleløsning som er ganske stor, og det er flere plasser det er dårlig nå, sier han.

- Vil det bli noe bedre når Troms slås sammen med Finnmark, eller er det å tro på julenissen?

- Jeg tror ikke det blir mer penger av det. Vi har et etterslep på åtte milliarder kroner, og det er en del utfordringer som ikke lar seg løse. Det må ei satsing til, og vi har samtidig mange tunneler og bruer å vedlikeholde, sier Kavli.