«Det er ikke farlig å komme tilbake til Afghanistan»

Norsk-afghanske Mohammad Hassan Wolasmal (71) dro frivillig hjem til Kabul for tre år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KABUL, Afghanistan (Dagbladet.no): - Jeg dro hjem for å kjempe for landet mitt, som jeg elsker, sier Wolasmal, som har vært journalist og redaktør i hele sitt voksne liv.

Gjennom sin familie, som fremdeles er igjen i Norge, har 71-åringen har hørt om sultestreikaksjonen som afghanerne nylig avsluttet i Oslo. Wolasmal er ikke enig i argumentet om at det sikkerhetsmessig er farlig for hazarafolket å komme tilbake til Afghanistan. Ei heller for de andre afghanske folkegruppene.

- Afghanere sier at de vil få problemer i Afghanistan fordi de vil være i Norge, sier Wolasmal.

Ødelagt land

Dagbladet.no treffer Wolasmal i huset han bygget for 35 år siden. En mur omringer huset, og et par sikkerhetsvakter sitter utenfor og passer på at ingen uvedkommende kommer inn. Innenfor muren er det en pent opparbeidet hage, full av meterhøye solsikker og andre blomster.

- Afghanistan er mitt land, som jeg har arbeidet for i hele mitt liv. Det er her jeg er lykkelig, smiler den engasjerte mannen.

Han skjønner imidlertid at mange afghanere ikke ønsker å dra tilbake til det skadeskutte og turbulente Afghanistan. 25 år med krig har gjort landet til et av de aller fattigste og mest trengende i verden. Fattigdommen ser du også overalt i Kabuls gater. Små, skitne barn tigger etter penger og prøver å selge små drops eller vaske bilvinduer. Arbeidsledigheten er skyhøy, og alle afghanerne Dagbladet.no har snakket med, ser mørkt på framtida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er ingen tvil om at det er vanskelig å leve i Afghanistan. De afghanerne som har klart å komme seg til Norge, har brukt mange penger for å komme dit. Enten fordi de tilhører rike familier, eller fordi de har lånt penger av venner og bekjente, sier han og fortsetter:

DRO FRVILLIG TILBAKE: Mr. Wolasmal - med både norsk og afghansk pass -  mener det ikke er farlig for  hazarene som sultestreiket å bli sendt tilbake fra Norge til Afghanistan. Her er han fotografert i sitt hjem i Kabul. Foto: TORBJØRN GRØNNING/Dagbladet
DRO FRVILLIG TILBAKE: Mr. Wolasmal - med både norsk og afghansk pass - mener det ikke er farlig for hazarene som sultestreiket å bli sendt tilbake fra Norge til Afghanistan. Her er han fotografert i sitt hjem i Kabul. Foto: TORBJØRN GRØNNING/Dagbladet Vis mer

- Det norske folket er et hyggelig folkeslag. De tok imot meg og min familie da jeg var drapstruet i Pakistan på grunn av avisa jeg ga ut. Hvis Norge godtar de afghanerne som er i Norge nå, vil jeg bli veldig glad for det. Hvis ikke, må afghanerne bare følge loven, sier han.

Rundt halvparten av de som sultestreiket i Oslo, var hazarer, får Dagbladet.no opplyst av afghanernes talsmann Zahid Athari. Tradisjonelt har hasarene vært den folkegruppa som har hatt det mest vanskelig i Afghanistan. Men flere diplomatiske kilder Dagbladet.no har snakket med, sier at hazarene aldri har hatt det bedre enn i dag. 70 av 140 afghanere som har fått endelig avslag på asylsøknaden i Norge har oppgitt til UDI at de er hazaraer.

- Livet er vanskelig her, men sikkerhetsmessig er det ikke farlig for noen folkegrupper i Kabul eller nordover i landet. Verken for hazaraer eller andre, sier han.

Første afghaner i Norge

Redaktør Wolasmal byr på kald drikke, kaker, vannmelon og honningmelon.

- De er dyrket her i Afghanistan. De er best i verden, humrer 71-åringen.

I 1980 flyktet han og familien til Peshawar i Pakistan. Der utga han en avis hvor han kritiserte pakistanske myndigheter. Det medførte at han ble drapstruet. FN, via UNHCR, fikk dermed Wolasmal og hans familie sendt til Norge i 1986.

- Første januar nittenåttiseks, sier han på norsk.

«Det er ikke farlig å komme tilbake til Afghanistan»

- Første januar nittenåttiseks kom vi til Norge, gjentar han og ler.

- Jeg og familien var de første afghanerne som fikk statsborgerskap i Norge.

Feil folk får asyl

Wolasmal er en stolt mann. Gjennom hele sitt liv har han gitt ut aviser for å få Afghanistan til å bli et bedre sted å være. Han har meningers mot og kritiserer alle. Høyt og lavt.

- Det som er problemet i vår verden i dag, er at de som virkelig trenger asyl ikke får det. Mens de som ikke trenger det, får det. De som trenger asyl i Afghanistan, er de som bor i sør. Hasarer og andre som kommer fra Kabul og mange andre steder i landet er generelt sett ikke truet på livet. Det er selvfølgelig noen som har historier som gjør at de ikke kan dra tilbake til Afghanistan uten risiko. Men de fleste vil ikke få sikkerhetsmessige problemer ved å komme tilbake, sier han.

Ikke demokrati

Han snakker hele tida med høy og klar stemme. Ser oss dypt inn i øynene, gestikulerer med hendene. Ansiktsuttrykket skifter hele tida fra smil til alvor. Han venter på at hans datter og vår tolk oversetter hva han sier. Så fortsetter han:

- Norge er et bra sted. Ideelt sett, burde de hjelpe folk som trenger hjelp. Situasjonen i dagens Afghanistan er utrolig vanskelig. Det er ikke nok jobber eller steder å bo. Myndighetene er korrupte og beriker bare seg sjøl. Folk flest har ingen bra framtid her, sier Wolasmal.

Han er meget kritisk til Afghanistans president Karzai og hans regjering.

- Et demokrati som i Norge er umulig i Afghanistan. Den afghanske regjeringen sier det er demokrati her, men det er i så fall bare på papiret. Hvis Karzai og hans folk virkelig vil ha demokrati, lar de ikke krigsherrer og andre forbrytere få være i regjeringen. Men det er sånn det er nå. Der beriker de seg sjøl og deres familier og klaner. Ingen andre, sier han.

Så viser redaktøren oss de mange avisene han har publisert gjennom årenes løp. I Afghanistan, Pakistan, fra Grünerløkka i Norge - og nå igjen i Afghanistan.

- De aller fleste sier at vi aldri vil få det bedre her. Men i min verden er ikke noe umulig. Inntil jeg dør, har jeg håp. Inntil jeg dør skal jeg kjempe. Og det fra mitt kjære Afghanistan, sier redaktøren.

DRIVER AVIS:- Jeg dro hjem for å kjempe for landet mitt, som jeg elsker, sier Wolasmal (71).
FRYKTET TILBAKESENDELSE: Flere av de sultestreikende afghanerne måtte til sykehus.