PÅ CELLA: Tjostolv Moland (th) og Joshua French i fengselet i Kisangani søndag. Rettsaken mot dem skal etter planen starte tirsdag.  De to drapsdømte nordmennene er psykisk slitne og ønsker å få det hele overstått så fort som mulig.
Foto: Heiko Junge / Scanpix
PÅ CELLA: Tjostolv Moland (th) og Joshua French i fengselet i Kisangani søndag. Rettsaken mot dem skal etter planen starte tirsdag. De to drapsdømte nordmennene er psykisk slitne og ønsker å få det hele overstått så fort som mulig. Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

- Det er ikke mulig å bli frikjent

Derfor tror ikke Moland og French på annet enn ny dødsdom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| KISANGANI (Dagbladet.no): Kongo-fangene Tjostolv Moland (29) og Joshua French (28) ser fram til en ny dato i retten, som de kan stole på.

Domstolspresidenten er allerede på plass, og tirsdag klokka 09.00 går tredje runde i militærrettssaken om hvem som drapte sjåføren Abedi Kasongo i mai i fjor, i de nattmørke skogene 110 kilomter utenfor gull- og lykkejegerbyen Kisangani.

Eller andre runde om igjen, som Joshua French kaller det. To ganger er de dømt til døden, men en ankedomstol fant feil i prosedyrene. Dermed får de to tidligere soldatene og sikkerhetsagentene en ny sjanse.

- Men vi tror ikke at utfallet blir noe annet. Dette er en blanding av justismord og ran, sier begge, da Dagbladet besøker dem på cella i fengselet i ettermiddag.

Moland legger til:

- Det er ikke politisk mulig å bli frikjent. De militære har lovet gull og grønne skoger når Norge og nordmennene blir dømt.

Barn og rotterDet er den store besøksdagen i fengselet. Det er kø av kvinner og barn som venter på å komme inn til de mannlige fangene i den overfylte luftegården stor som en fotballbane.

De norske fangene sitter inne på den halvannen gange fire meter store cella på campingstolene av plast og med nye norske aviser, ukeblader, knekkebrød og tubeost på bordet.

Det er 35 klamme grader, rottene smetter ned og opp av huller i betongen ute i luftegården.

LeieNorsk besøk og norsk lesestoff er et avbrekk i en kjedelig hverdag, selv om begge er leie av å bli spurt om de samme tingene om igjen, som de har i hodet hver eneste dag i sin ensomme tilværelse.

French er mest på offensiven, Moland trekker seg mot døra, under skiltet «Trading post Stanleyville», når han synes det blir for slitsomt.

- Vi er slitne, og fysisk varierer det. Vi har lagd våre egne rutiner for at dagene skal bli mest mulig forskjellige, og vi bruker det vi har lært i militæret om trening og helsestell. Det gir en mening med livet at vi nesten daglig hjelper folk her inne som har helseproblemer og som ikke ville fått hjelp ellers.

Det er særlig folk med sår, kjønnssykdommer og katarr, som kommer til oss og blir bedre.

- Hvor har dere lært det?

- Vi lærte mye i militæret og har utviklet det derifra. Medisiner sprøyter og bandasjer skaffer vi, sier French, og har svar for rede hånd, når Dagbladet lurer på både fagkunnskap og finansiering.

Via hjemmesiden www.freefrenchandmoland.com og en støttekonto har de fått venner de ikke visste om.

- Det er mange der ute som støtter oss økonomisk. Hjemmesiden ordnes hjemmefra. Internett er et fremmedord her inne. Det er en hjelper utenfor murene her fra en stiftelse som skaffer oss maten vi trenger til oss selv og medisinene til de andre.

Og Tjostolv Moland har oversikt over treningsprogrammet i alle ukas sju dager.

- Tirsdag for eksempel, dagen vi skal i retten, er det løping, situps og spenst.