I GAZA:  Kristin Øren og John Eivind Jensen er i Gaza for å kartlegge hva som trengs av hjelp framover på oppdrag for Norwac.
I GAZA: Kristin Øren og John Eivind Jensen er i Gaza for å kartlegge hva som trengs av hjelp framover på oppdrag for Norwac.Vis mer

«Det er ikke mulig å skjønne hvor ille det er i Gaza før du er her»

Norske Kristin Øren og John Eivind Jensen er i Gaza. Se hva de svarte leserne her.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GAZA BY (Dagbladet.no): Øren og Jensen er i nå i Gaza for den norske organisasjonen Norwac (Norwegian Aid Committee), for å kartlegge hva som trengs av hjelp framover i den statlige helsetjenesten i krigsherjede Gaza. I tillegg følger de opp Norwac-prosjekt iverksatt tidligere.

 

To uker på fødeavdelingen

52-årige Øren kom til Gaza allerede den 19. januar, og bidrar som anestesisykepleier på Shifa-sykehuset. De første to ukene bodde hun på fødeavdelingen.

STORE SKADER: Like utenfor Gaza by er boliger jevnet med jorden av israelske styrker, og folk må ta til takke med å bo i telt. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet
STORE SKADER: Like utenfor Gaza by er boliger jevnet med jorden av israelske styrker, og folk må ta til takke med å bo i telt. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet Vis mer

 

- Da fikk jeg jo anledning til å snakke med damene der. Noen fødte barn, andre mistet dem. En kvinne lå på sykehuset og grudde seg til å komme hjem, fordi hun og den nyfødte babyen ikke hadde et hus å komme tilbake til siden det var bombet, sier Kristiansund-kvinnen og fortsetter:

 

- Kvinnen var redd for barna sine, som var innkvartert på en skole i Jabaliya. De hadde ikke noe. Hun sa til meg at hun skulle amme barnet sitt, men at hun ikke har penger til mat sjøl, for å få produsert melken, sier Øren.

 

Flere andre kvinner fødte døde barn disse ukene.

 

- En kvinne hadde vært gift i sju-åtte år og ble gravid med kunstig befruktning. Hun aborterte i femte måned. Andre kvinner aborterte i sjuende og åttende måned. De sa det var fordi de var så redde, sier Øren.

 

Bodd i Gaza i 10 år

I perioden 1988-98 bodde Øren i Gaza, hvor hun først jobbet som anestesisykepleier, før hun ble Norsk Folkehjelps stedlige representant i Gaza. For 20 år siden møtte hun da nordmannen John Eivind Jensen før første gang — som høygravid i Gaza. Nå er de to tilbake i Gaza samtidig. For de to personene, som kjenner Gaza veldig godt, er det sterke møter.

 

- Det som er mest påfallende, er at folk snakker lite om store ting, som status for Jerusalem, flyktningspørsmålet. Nå handler det mer om strøm, om å få tak i toalettpapir, sier Øren, før Norwacs leder i forhold til de palestinske selvstyreområdene, John Eivind Jensen (58) tar over:

 

- Det som gjør folk glade og fornøyde nå, er å få toalettpapir.

 

- Ting som skulle være en selvfølgelighet. Nå opplever vi en resignasjon og en maktesløshet. Kampviljen, entusiasmen og håpet om at noe bedre er i sikte, er borte. Nå vil folk ut av Gaza. De ser ikke noen framtid for seg sjøl eller barna her, fortsetter Øren.

 

Mistet håpet

De to forteller historie etter historie. Om den kristne, velutdannede palestineren som drar til Kanada så fort visumet er klart. Om en intellektuell utarming av Gaza, om underernærte barn, om folk uten noe: Uten bolig, mat eller vann.

 

- Det er deprimerende, sier Øren.

 

- En gradvis kjempeforverring. Om forvitring av kunnskap. Palestinerne har vært kjent for å satse på kunnskap, men nå forsvinner muligheten for god utdanning. Spesielt etter blokaden, hvor nesten ikke noe — eller noen — kommer inn eller ut av Gaza, sier Jenssen.

 

Fredag klokka 12 svarer Kristin Øren og John Eivind Jensen på dine spørsmål.