Åsne Seierstad om Syria-barna

- Det er ikke noe alternativ til å hente barna hjem

Åsne Seierstad skrev bok om de to søstrene som nå er funnet i live i Syria. Hun tror det er riktig å få de norske barna - og mødrene deres - til Norge så fort som mulig.

JO RASKERE, JO BEDRE: Åsne Seierstad tror barn av norske IS-farere burde få komme tilbake til Norge så raskt som mulig. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
JO RASKERE, JO BEDRE: Åsne Seierstad tror barn av norske IS-farere burde få komme tilbake til Norge så raskt som mulig. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Det er ikke noe alternativ til å hente barna hjem. De bør komme med sine mødre. Norge har ressurser til å håndtere det. Det må vi klare, sier forfatter Åsne Seierstad (49) til Dagbladet.

I 2016 ga hun ut boka «To søstre», om de to unge jentene fra Bærum som på høsten 2016 stakk hjemmefra for å slutte seg til Den islamske stat i Syria.

Da var de henholdsvis 16 og 19 år gamle. Nå er de 22 og 25. IS ligger i ruiner og de to søstrene sitter i flyktningleir med sine til sammen tre barn mens deres ektefeller skal være drept, skriver Aftenposten, som har møtt de to søstrene i al-Hol-leiren nord i Syria.

Strid i regjeringen

Søstrene vil tilbake til Norge, men sier de ikke vil reise uten barna sine. Det er nå et stridsspørsmål i norsk politikk hvordan vi skal håndtere barna som er født av de som valgte å slutte seg til IS.

- Det er interessant at søstrene er funnet, men det store spørsmålet er hva norske myndigheter gjør med de norske barna og deres mødre i Syria.

Venstres Abid Raja sa til Dagbladet tidligere mandag at han mener regjeringen bør tilby mødrene til barna om å gi dem frivillig fra seg til norske myndigheter, og at barna kan hentes hjem til besteforeldre eller andre slektninger i Norge. Regjeringspartner Jon Helgheim i Frp sier imidlertid at enigheten mellom regjeringspartiene begrenser seg til foreldreløse barn.

- Norske myndigheter kan ikke reise rundt i verden og hente barn mot foreldrenes vilje, sier Helgheim til Dagbladet.

- Bedre å hente hjem nå

Seierstad, som skrev boka om de norske fremmedkrigerne, tror mødre vil være motvillig til å gi fra seg barna.

- Jeg tror en del av mødrene ikke vil gi fra seg barna. Det er et politisk valg om vi ikke redder barna nå. På et eller annet tidspunkt, så kommer de seg hjem. De fleste er små nå. Er det ikke bedre å hente dem nå når de er under skolealder? Kommer de til Norge som 10 år eller 14 år har man virkelig noe som vil kreve ressurser, sier Seierstad.

Ifølge PST er rundt 40 «norske» IS-barn født i eller tatt med til Syria.

- Vi har ansvar for disse som norske statsborgere. Nå må regjeringen finne en samlet løsning. Barna må bli tatt hånd om, så får de som skal straffes få en straff, sier Seierstad.

- Mer prekært

De to norsksomaliske søstrene fra Bærum at de var blant de siste som kom seg ut av IS-bastionen Baghouz, som var byen der de siste organiserte IS-krigerne holdt stand. Ifølge søstrene kom de seg ut av byen 21. mars, bare to dager før amerikanskstøttede styrker erklærte seier i byen og at de hadde eliminert IS.

Seierstad tror søstrenes liv har endret seg drastisk ettersom IS' landområder har blitt mer eller mindre utradert.

- Det har nok vært mer prekært de siste åra i forhold hvordan livet var i starten. Da hadde de hver sin villa og var en del av IS-borgerskapet i Raqqa, sier hun.

INGEN NÅDE: Konstituert første nestleder Sylvi Listhaug og partileder Siv Jensen i Frp sier at de ikke har noen sympati og at det ikke er noe rom for tilgivelse for kvinnene som har reist ned til Syria for å slutte seg til IS. Video: NTB Scanpix Vis mer

- Hva tenker du om at søstrene sier de dro for å drive humanitært arbeid og ikke har gjort noe galt?

- Det er blitt et slags mantra for disse å si at de har drevet humanitært arbeid, også de som har kjempet i strid. Blant kvinnene er det veldig få som har kjempet i strid, men de har vært en del av baktroppen til IS ved at de har holdt hus og fått barn, sier hun.