Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Det er ikke rart folk drar på harrytur til Sverige, men jeg er nesten sikker på at det er enda mer resistens i kjøttet der

Forsker merket antibiotikaresistensen allerede for 20 år siden.

ANTIBIOTIKARESISTENS-FORSKEREN: Overlege og forsker Dag Berild ved infeksjonsavdelingen på Ullevål. 
Foto: Hilda Nyfløt / Dagbladet
ANTIBIOTIKARESISTENS-FORSKEREN: Overlege og forsker Dag Berild ved infeksjonsavdelingen på Ullevål. Foto: Hilda Nyfløt / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg har jobbet med dette i mange år, og merker at jeg blir ydmyk for kompleksiteten i dette, sier overlege og førsteamanuensis ved Instituttet for klinisk medisin ved UiO, Dag Berild, til Dagbladet.

I dag skriver han på et høringsdokument som skal opp i Stortinget seinere denne uka. Han skal snakke om antibiotikaresistens.

Timingen var god, for i dag meldte Nationen at leger slår alarm om ny bakterie i kylling.

- Vanskelig å behandle Berild har forsket på antibiotikaresistens i over 20 år, men har fortsatt ingen klare svar på hvor farlig det er at bakteriene havner i kyllingen og kalkunen vi spiser. 

- Vi vet at det kan gjøre det vanskelig å behandle deg mot infeksjoner med resistente bakterier, om du skulle få det i framtida. Alt fra blodforgiftning til lungebetennelse, urinveisinfeksjon og nyrebekkenbetennelse. Det er sjeldent alvorlig, men det kan bli det, sier han.

Tidligere i år ble det skrevet mye om kyllingfileter som var smittet med såkalte resistente ESBL-bakterier. Denne gangen er det også snakk om kinolonresistente bakterier.

Hvordan har vi utviklet antibiotikaresistente bakterier?

- I gamledager, for 20 år siden, avlet vi våre egne kyllinger her i Norge. Så sluttet man med norsk avl, og begynte å importere avlskylling fra utlandet. Ofte fra Skottland. Man mente importkyllingen hadde bedre egenskaper, vokste fortere og ga mer kjøtt enn den norske. Det var mer økonomisk lønnsomt, forklarer Berild.

- Visste det ikke - Men det man ikke visste den gangen, var at det ble brukt antibiotika på kyllingene fra utlandet. De hadde med seg resistente bakterier da de kom til Norge.

Det oppdaget man først i 2011.

- Da fikk man en ny og bedre metode for å diagnostisere resistenste bakterier i kyllngen. Man fant ESBL-bakterien på nesten en tredel av kyllingen, sier han.

Og veien er ikke lang fra dyr til menneske.

- Det er vanlig at bakterier smitter fra dyr til menneske. Men spørsmålet er om vi kan bli syke av bakteriene vi smittes av. Foreløpig vet man ikke om vi blir syke ESBL-bakterien i kyllingen. Det jobbes på høyttrykk for å finne ut av det, om det kommer fra kyllingen eller fra andre steder. Forskningen er vanskelig og tidkrevende.

- Sannsynligvis galt Var det feil å slutte å avle selv, og heller begynne å importere store kyllinger?

- I etterpåklokskapens klare lys, var det sannsynligvis galt å gjøre det. Men det kan jo være slik at man fortsatt kan klare å snu den nye trenden. Før var det ikke så mange kyllinger per produksjonssted. Nå er det hundretusener av kyllinger. Det er ikke rart de smitter hverandre.

Berild har fulgt nøye med på utviklingen, både nasjonalt og internasjonalt.

- Den gangen kunne vi se at det kom til å dannes resistens om man ikke passet på. Men i utlandet har man ikke tatt det på alvor. I Østen er det helt håpløst. I USA også. De har brukt antibiotika i hytt og pine både på mennesker og dyr. Det har medført mye mer resistens enn i Norge.

Jo lenger syd i Europa en kommer, jo verre er det, ifølge overlegen.

- Nesten minst i verden Norske bønder skal ha ros, mener han.

- De bruker veldig lite antibiotika, nesten minst i verden. Det skal de ha ros for - det brukes svært lite antibiotika i norske dyr.

Har du noen råd til de som spiser kylling, men er redde for smitte?

- Man må ha god kjøkkenhygiene og vaske seg godt. Når kyllingen blir gjennomstekt, regner jeg med at det er ufarlig. Men det vet jeg ikke nok om. Men om du tar på kyllingen når den er rå, så kan man få det på fingrene, om kyllingen er infisert. Den normale bakteriefloraen vi har skal beskytte oss fra infeksjon, men vi vet ikke nok om smitten.

Ifølge Nationen er rundt halvparten av landets kyllinger smittet med den resistente bakterien.

Er du bekymret?

- Det er klart det er best å være uten antibiotikaresistens. Grunnen til at vi har så billig kylling og svin, er det industrielle landbruket. Når forbrukeren etterspør billig mat, så får de det. Jeg kjøper som oftest Stangekylling, som angivelig er antibiotikafri. Men det koster mer, sier han.

- Enda mer i «harrykjøttet» Ber vi om at dette skal skje?

- Jeg vet ikke. Det finnes mange med dårlig råd, som studenter, som må vende på hver krone når de handler. Det er ikke rart at folk drar på harrytur til Sverige - men jeg er neste sikker på at det er enda mer resistente bakterier i kjøttet der.

Er folk godt nok informert?

- Nei. Men dette er ganske nytt, og vi kjenner ikke konsekvensene og om denne bakterien har gitt sykdom hos mennesker.

Merker man om man er smittet?

- Nei, man gjør ikke det. Man blir bare en bærer av bakterien. Det er forskjell på å være kolonisert med bakterier og å ha en infeksjon. Men når du er kolonisert med resistente bakterie kan man bli syk av det, sier han.

- Vi kan ikke si det Forsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet leder prosjektet som undersøker og forsker på de kinolonresistente bakteriene i norsk kjøtt.

I 2013 innførte de en mer sensitiv og selektiv metode for å lete etter disse bakteriene.

- Det høye nivået vi da fant var overraskende. Vi vet jo ikke hvor dette har kommet fra, vi kan ikke utelukke at det har kommet via avsldyr, men vi kan ikke si det. Det er også mulig at dette er noe vi har hatt i mange tiår, sier hun.

Hvorfor advarer man nå mot denne bakterien? Hvorfor er den farlig?

- Vi ønsker dem ikke - Vi vet ikke betydningen av bakterien for mennesker. Vi søker om midler til å forske på dette, men foreløpig vet vi ikke nok. Foreløpig har vi ikke noe grunnlag for å si at det har noen betydning for mennesker, men all type resistens har en betydning i den sammenheng at alt påvirker hverandre, sier hun til Dagbladet.

- Vi sitter med mange spørsmål. Men det er alltid en bekymring man må ha med seg: det er ikke ønskelig å ha resistente bakterier hverken i dyrene våre eller i maten. det. Vi ønsker dem ikke i dyremiljøet eller i matkilden, sier hun.

FORSKER: Allerede for 20 år siden merket overlege Dag Berild at man måtte passe seg for antibiotikaresistens. Foto: Hilda Nyfløt / Dagbladet
FORSKER: Allerede for 20 år siden merket overlege Dag Berild at man måtte passe seg for antibiotikaresistens. Foto: Hilda Nyfløt / Dagbladet Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling