(Dagbladet): - Det er ikke så ofte vi har pasienter som er over 2500 år gamle, ler radiolog Kristian Fosså ved Rikshospitalet.
Neste uke får han nemlig Dismuntenibtes, født ca.750 år før kristus, på røntgenbordet. De siste 180 årene har hun hatt tilhold på Kulturhistorisk museum, og det er de som nå har tatt initiativet til undersøkelsene.
- Dette er jo dugnadsarbeid. Det er ikke noe noen får betalt for. Jeg er med fordi jeg kjenner noen som mente at jeg var en fyr som ville si ja til være med. Som universitetssykehus så var vi jo aldri i tvil om at dette var noe vi ville være med på. Det handler om gleden av å være med på noe spennende, sier Fosså.
Det er Rikshospitalets radiografer som skal ta bildene og som gjør mesteparten av jobben.
Tilhørte subelite
Mumien kom til Norge i 1838 og ble siste gang undersøkt i 1875. Men man vet en del om Dismuntenibtes allikevel. På Kulturhistorisk museums nettsider skriver konservator Anne Håbu en blogg om de nye undersøkelsene.
Dismuntenibtes tilhørte en prestefamilie. Både faren Hotepamon og bestefaren Patjenef var dørvoktere av Amon-tempelets skattkammer, en stilling som gikk i arv. Selv var hun gift med Padiamonet, som også har blitt flyttet på etter sin død. Han ligger på British Museum i London.
Dismuntenibtes tilhørte en subelite som ikke bestod av de mektigste familiene, men de var innflytelsesrike nok til at de kunne jobbe for lønn og slapp å jobbe på åkrene som folk flest.
Og nå ønsker altså Kulturhistorisk museum å finne ut mer om den egyptiske kvinnen.
- Man vil kunne se på skjelettet om det har vært sykdommer eller slitasje. Så har skjelettet vekststreker som vil kunne fortelle oss om hun har sultet i barndommen. Men siden hun var i en subelite, så har hun sikkert ikke det, sier Håbu.
Tatt ut hjernen?
I tillegg til informasjonen om Dismuntenibtes i seg selv, er Håbu interessert i selve mummifiseringsmetoden.
- De fjernet invollene i mumiene, men hjertet skulle følge med kroppen. Uten hjertet kom du ikke inn i etterlivet. Nå er mummien litt ødelagt; de som sjekket den forrige gang var litt ivrige, men jeg er spent på å se om hun har hjertet sitt med seg, sier Håbu.
Også for et drøyt tiår siden fikk Kulturhistorisk museum undersøkt en mumie. Da fant de ut man hadde gått inn gjennom venstre nesebor og tatt ut hjernen, og fylt på med harpiks i etterkant.
- Har de gjort noe sånn her også, undrer Håbu.
Hun håper at de nå kan gjøre en så grundig jobb at det ikke er noen grunn til å «plage» mumien i fremtiden.
- Egentlig vil jeg at mumier skal få hvile i fred. Så når jeg først skal gjøre en jobb så håper jeg at vi kan få gjort den så grundig at vi i etterkant kan dekke henne til og at det ikke blir noe behov for å gjøre noe i fremtiden, sier Håbu.
