GRUGLEDER SEG:  I desember er det jobbing fra tidlig til seint for Bente Erichsen,  med feiring av årets Nobels fredspris-vinnere - og sjefen sjøl - som i januar går av med pensjon. - Det er det siste av alt denne måneden. Det er klart det er vemodig, og jeg har litt angst, sier avtroppende direktør på Nobels fredssenter. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
GRUGLEDER SEG: I desember er det jobbing fra tidlig til seint for Bente Erichsen, med feiring av årets Nobels fredspris-vinnere - og sjefen sjøl - som i januar går av med pensjon. - Det er det siste av alt denne måneden. Det er klart det er vemodig, og jeg har litt angst, sier avtroppende direktør på Nobels fredssenter. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

- Det er klart det er vemodig, og jeg har litt angst

Etter 11 år som direktør for Nobels fredssenter, er Bente Erichsen (66) mindre enn én måned unna pensjonist-livet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For elleve år siden hoppet journalisten, filmprodusenten, regissøren, forfatteren og teatersjefen Bente Erichsen inn i nok en ny rolle: Som direktør for det snart nyopprettede Nobels fredssenter, beliggende på sjeftomta vis-à-vis Oslo rådhus. I 2005 startet en engasjert gjeng sammen med Erichsen.

- Kan det bli noe større enn å jobbe med fredsprisen? Vi laget planer og strategi, og har stort sett holdt oss til den siden. Fredssenteret er et moderne og veldig godt besøkt museum, men også et sted for debatter og til ettertanke, sier Erichsen i dag.

Opp, før veien ned Hun er inne i sin siste arbeidsmåned. 66-åringen har lenge sagt at hun skulle jobbe til 67, og «ikke én dag lenger». Nå er et helt arbeidsliv snart over.

- Det er jo intenst å jobbe her, og når du nærmer deg 67, må du takke av før andre gjør det. Det er jo litt det siste av alt i denne måneden, sier hun og ler. Tenker litt og ler igjen.

- Det er vemodig, selvfølgelig, og jeg har litt angst, men hvor mange ritualer skal du lage? Tida før Nobel-utdelingen er alltid en hektisk periode, så nå er det rett opp dit, sier hun og peker opp i det høyreiste Nobel-taket.

- Så går det rett ned, fortsetter hun.

Pensjonist-livet Men synes også klar for en ny hverdag. Erichsen viser til venninner, som lever det gode liv som pensjonister, og som forteller henne at «det bare er å glede seg». I januar skal derfor Erichsen sette seg ned og tenke litt, samtidig som hun fortsetter med å sette opp budsjetter og tenke store tanker som styreleder i Dansens hus og Stiklestad nasjonale kultursenter. 66-åringen har også en diplomatdatter og to barnebarn som bor i Australia, og som må besøkes minst to ganger i året.

- Jeg vil gjerne få fram at vi har fått fredssenteret til å bli et sted der hverdagsmennesker kan bli inspirert til fred. Folk forstår at det betyr noe hva hver enkelt gjør. At vi alle kan bidra, sier Erichsen.

Hun har mye på hjertet: De 240 000 årlige besøkende, de mange flinke ansatte på senteret, både faste og innleide folk med dybdekunnskap om alt fra planting av trær i Kenya, storpolitikk, klima, kunst, ytringsfrihet, snekring, kjemiske stridsmidler, scenografi, krig og fred... At fredssenteret er den kulturinstitusjonen med største sponsorfinansiering, og at de har fått i stand mange debatter: Dagens dynamitt.

Sjøl er Erichsen verken utdannet innenfor politikk eller samfunn, men er stolt over å ha løftet fram Norges kanskje viktigste merkevare. Som leder har hun møtt alle fredsprisvinnerne det siste tiåret.

- Det kuleste var da Aung San Suu Kyi var her, og med 15 000 mennesker ute på rådhusplassen som ville hedre henne. Jeg får gåsehud på armene, den dag i dag, sier Erichsen.

- Hallo, Oslo kommune! I januar er det Liv Tørres som tar over som direktør på senteret, og Erichsen vokter seg for å si for mye om sine ønsker for fredssenteret i fortsettelsen. Hun vil ikke bli en syvende mor hengende på fredsveggen. Men det én ting Erichsen ikke klarer å holde inne: Hvert år besøker rundt 900 skoleklasser utstillingene på Nobels fredssenter, og de får gratis inngang.

- Hallo, Oslo kommune! Sier Erichsen, og tar fram pekefingeren.

- Vårt pedagogiske opplegg er et flott bidrag til skolene i Oslo. Likevel har vi aldri mottatt støtte fra Oslo kommune. Nå er det trangere tider for kulturinsitutusjone, og det kommer derfor en søknad til neste år, sier Erichsen bestemt. 

Og klarer ikke å dy seg med å si en siste ting:

- Nasjonalmuseet kommer jo her, like bak oss, og jeg håper at fredssenteret alltid får være i her. Vi har planene klare for verdens flotteste muesumskvartal.

ETTERTRAKTET FREDSMEDALJE:  Årets tunisiske fredsvinnere skulle gjerne hatt en nobel gullmedalje hver, men må diskutere seg fram til hvordan de fire organisasjonene i kvartetten skal klare å dele den ene edle medaljen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ETTERTRAKTET FREDSMEDALJE: Årets tunisiske fredsvinnere skulle gjerne hatt en nobel gullmedalje hver, men må diskutere seg fram til hvordan de fire organisasjonene i kvartetten skal klare å dele den ene edle medaljen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer