Det er lov å syte

Oktober var ille, men november har vært enda verre. Regnet øser ned og østlendinger syter. Men har vi lov til å klage?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi syter kanskje litt over været, men jeg synes vi må få lov til det, sier forsker Gustav Bjørbæk, ved Meterologisk Institutt i Oslo.

- Hadde det regnet tre ganger så mye som normalt i Bergen, hadde vel bergenserne klaget litt også.

Så langt i november har det falt 199.8 mm nedbør i løpet av 20 dager i Oslo.

- Det vil si det samme som 274 prosent mer enn normalt. 220 prosent over normalen i løpet av en måned er det vi regner som ekstremt mye, forteller Bjørbæk.

I Bergen derimot har det falt 105 mm nedbør, det er 41 prosent av det normale.

For tiden befinner landets våteste sted seg ikke på Vestlandet, men i indre Vest-Agder. Ikke bare har det målt 494 mm så langt i november, det har i tillegg regnet 50 døgn sammnhengende i det vanligvis tørre området.

Mere kraft

Krabber du over fjellet til Trøndelag har det enkelte steder ikke falt nedbør i hele tatt i november.

Der er det vannmangel og restriksjoner for bruk av vann.

Også i Møre og Romsdal og i Nordnorge har det vært mye mindre nedbør, kun 20 prosent hva som er normalt.

- Det henger helt klart sammen med miljøendringer som mennesker har sørget for.

- 6 milliarder tonn CO2 slippes ut og hoper seg opp i atmosfæren. Av dette får vi et varmere klima. Fortsetter utviklingen kan vekstsesongen bli lengere og gi innpass av andre typer planter, sier Bjørbæk

Han er bekymret, men mener at vi i Norge på enkelte områder kan komme heldig ut av det.

- Vekstsesong vil bli bedre og nedbøren vil gi kraftverkene mere kraft, avslutter Bjørbæk.

Redd for større ras

Sivil ingeniør Odd Gregersen ved Norges Geotekniske institutt frykter større jordras på grunn av alle nedbøren.

Mer vann skal komme og faren for flom og jordras vil øke i tiden framover. Den voldsomme nedbøren på Østlandet i november fører til skader på bygninger og veier.

- Vi har jo hatt ekstreme nedbørsmengder. På grunn av det forverres stabilitetsforholdene i leirområdene, forteller Gregersen.

- Det er marinleira som blir kvikk. Det vil si at den mister fastheten og blir løs. Et ras avhenger av høydeforskjeller, men et skred kan få store konsekvenser, sier Gregersen, og ser tilbake på Rissa-raset i 1978, der en liten bygd raste ut.

Romerike verst

Norges Geotekniske Institutt har hatt det travelt i november. Foreløpig har instituttets skredeksperter rykket ut mellom 15 og 20 ganger.

I dag har instituttet folk ute som gjør grunnboringer for å kartlegge grunnforholdene rundt om på østlandet. Faren for jordras er langt fra over, og flere folk kan regne med å bli evakuert.

I går kveld ble tre eneboliger på Sørum i Akershus evakuert som følge av rasfaren. I dag gikk det et lite jordras på Bergensbanen.

- Lavtliggende områder på Romerrike, Østfold, Buskerud og Vestfold er mest utsatt for jordras, sier Gregersen.