- Det er mange som burde skamme seg

Grafsingen i Faizas privatliv har vært svært tung for familien, ifølge familiens bistandsadvokat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Bistandsadvokaten til Faiza Ashrafs familie, Harald Stabell, gikk tidligere i dag hardt ut mot mediedekning av bortføringssaken.

- Det er mange der som burde skamme seg nå, sa Stabell under en pressekonferanse i formiddag, der det ble kjent at 26-åringen i går kveld ble funnet drept i et turområdet i Solli i Asker.

En 25-åring siktet i saken, erkjente i går i avhør å ha bortført og drept henne.

Ashraf har vært savnet siden onsdag 3. februar, da hun ble bortført om morgenen fra en bussholdeplass på vei til jobb.

Ble hengt utDe tre ukene i uvisshet har vært svært tunge for hennes familie. Medienes omtale av saken og Faizas privatliv bidro til å gjøre deres situasjon nærmest uutholdelig, ifølge Stabell.

- De reagerer sterkt på at avisene, inkludert Dagbladet, har grafset i hennes privatliv og det som ble omtalt som en utsvevende livsstil. Det er et bilde familien absolutt ikke kjenner seg igjen i, sier Stabell til Dagbladet og fortsetter:

- Spesielt tungt var det å lese at hun selv eller familien sto bak bortføringen. De har etter hvert unngått mediene for å slippe å bli opprørt. De synes det var veldig ille for Faiza å bli belastet og hengt ut for sitt privatliv. Familien hadde det vanskelig nok fra før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ville forsvinneDagbladet har tidligere omtalt spekulasjonene rundt Faizas bortføring.

Advokaten til én av de siktede i saken, en 28 år gammel drosjesjåfør, har ved anledninger hevdet at Faiza kan ha regissert sin egen forsvinning.

-  Hun har hatt gode grunner til å forsvinne. Det er snakk om både personlige og familiære årsaker. Min klient aner ingenting, men kunne nesten innrømmet hva det skulle være for å slippe fri, sa Petter Sørensen til Dagbladet like etter bortføringen.

Sørensen har opprettholdt denne påstanden også de siste ukene:

- Jeg holder fortsatt den teorien åpen, og mener den er realistisk. Derfor leter jeg etter bevis som underbygger at Faiza Ashraf ønsket å forsvinne, sa han til Aftenposten forrige uke.

Politiet har jobbet ut i fra ulike teorier rundt forsvinningen. Det er ingenting som tyder på at Faizas familie skal ha noen tilknytning til bortføringen.

Ut mot ryktespredningen
Ifølge en TV2-reportasje som ble sendt fem dager etter bortføringen, tilhørte Faiza et belastet miljø og hadde en hemmelig kjæreste foreldrene ikke viste om.

Disse påstanden ble raskt avvist av både hennes kjæreste og hennes familie.

- Ja, jeg har vært i et belastet miljø. Men ikke Faiza. Jeg er likevel ikke mer belastet enn at jeg jobber i en butikk for tiden. Hun ville hjelpe meg med å skrive søknader for å få en bedre jobb. Jeg ville få orden på livet mitt slik at jeg kunne gifte meg med henne, sa kjæresten til TV2.

Flere brukere på norsk-pakistanske nettforumet desi.no har tidligere gått ut og kritisert ryktespredningen og svertingen av Faiza i det pakistanske miljøet i Norge.

- Det finnes djevler i alle miljøer, og de norsk-pakistanske djevlene fremhever seg nå. De skriver stygt om Faiza og ønsker å formidle budskapet om hvor dårlig jente hun var og hvor mye smerte hun påførte sin familie. De godter seg over private detaljer som nå brettes ut i media, skriver brukeren Naznin i et innlegg den 12. februar i år.

- Pakistanere viser seg å være mer til hinder enn til hjelp. Familien har det innmari vondt, og de påføres mer smerte av sine egne, fortsetter hun.

Nødvendig med åpenhetIfølge Dagbladets konstituerte sjefredaktør Lars Helle krever omtale av alvorlige krimsaker en nøye vurdering av redaksjonene.

- Stabell har et poeng i at slike saker krever en balansegang. Vi må være varsomme med å ikke skrive alt vi hører. Denne saken er et eksempel på det, sier Helle og utdyper:

- På samme tid er det viktig at denne type krimsaker ikke holdes innenfor hjemmets fire vegger. Dette er en meget alvorlig drapssak som av mange hensyn, ikke minst med tanke på rettsikkerhet, må være offentlig. Noe som kan gå på bekostning av de pårørendes ønsker.