SLUTTSPURT: Klimatoppmøtet i Polen går nå inn i de siste timene, og det forhandles på spreng for å bli enig. Foto: Omar Marques / Sopa images / REX / NTB Scanpix
SLUTTSPURT: Klimatoppmøtet i Polen går nå inn i de siste timene, og det forhandles på spreng for å bli enig. Foto: Omar Marques / Sopa images / REX / NTB ScanpixVis mer

- Det er nå vi får se om verden er villig til å omsette vitenskap til handling

Går mot overtid i de viktigste klimaforhandlingene siden Paris.

KATOWICE (Dagbladet): Klimatoppmøtet i Katowice i Polen er nå inne i de siste avgjørende timene. Ifølge Norges forhandlingsteam har det vært framgang, men fortsatt er det mye som gjenstår for at alle brikkene skal falle på plass og 197 land blir enige.

Det blir regnet som lite trolig at forhandlingene blir ferdige i løpet av kvelden, og det neppe blir noen enighet før tidligst lørdag morgen. Klimatoppmøtet skulle etter planen avsluttes i dag, fredag.

I det enorme konferansebygget i Katowice er det nå en spent stemning rundt i gangene, og fortsatt stor usikkerhet om utfallet.

Fra den norske delegasjonen blir det sagt at det store spørsmålet er om hva man blir enige om er «godt nok» for å gi verden et tilstrekkelig solid regelverk for å følge opp Parisavtalen.

Uenige om spillereglene

Det er to store uavklarte spørsmål verdens land er nødt til å bli enige om. Det første er den såkalte «Regelboka» for Parisavtalen.

HEKTISK: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen under en pause i forhandlingene i dag. Foto: Anders Fjellberg / Dagbladet
HEKTISK: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen under en pause i forhandlingene i dag. Foto: Anders Fjellberg / Dagbladet Vis mer

Avtalen er utformet slik at hvert land skal melde inn hvor mye de vil bidra med for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader, og aller helst 1,5 grader.

Regelboka det nå forhandles om kommer blant annet til å avgjøre hva disse «nasjonale bidragene» skal bestå av, og om de samme reglene skal gjelde både for fattige og rike land.

Norges posisjon, i likhet med mange vestlige land, er at det skal være et felles regelverk som gjelder for alle, og at utslippskuttene i de nasjonale bidragene skal være tydelige og målbare, og at det skal rapporteres på en måte som gjør at de kan sammenliknes på tvers av land.

Mang utviklingsland, og store utslippsland som Kina og India, er på sin side opptatt av at de får en viss fleksibilitet innenfor regelverket.

- Tror alle skjønner alvoret

Området av forhandlingene Ola Elvestuen er med å lede handler om hva regelboka skal si om utslippskutt. På det området skal det nå, ifølge Elvestuen, ikke lenger være altfor store uenigheter igjen å løse opp i.

- Du veit aldri om noen blir ekstra vanskelige, men vi har en tekst som er nær nok til at vi bør kunne bli enige, og jeg tror alle skjønner alvoret, sier Elvestuen.

Et område der både Norges delegasjon og Climate action network (en paraplyorganisasjon for over 1000 miljøorganisasjoner) melder at det gjenstår særlig mye arbeid, dreier seg om reglene for en «global gjennomgang» av hvor verden styrer i forhold til klimamålene.

Avtaleteksten på dette området skal foreløpig være rotete og uklar, og langt unna et akseptabelt nivå, ifølge Norges delegasjon.

Yamide Dagnet i World Resources Institute sa under en pressekonferanse tidligere i dag at også her er en rekke u-land bekymret for om deres situasjon og behov blir tilstrekkelig ivaretatt, og at det er «signaler som gir grunn til bekymring».

Alle land må skjerpe klimamålene

Den «globale gjennomgangen» skal ifølge Parisavtalen skje hvert femte år, og gi et grunnlag for at landene gradvis skjerper sine klimamål. At hvert land setter stadig strengere mål er en av nøklene i Parisavtalen.

Norge og et knippe andre land har allerede signalisert at de skal melde inn et mer ambisiøst mål i 2020.

Foreløpig styrer målene hvert land har satt seg mot en katastrofal oppvarming på tre grader.

Det skal også være mye som gjenstår i forhandlingene om et teknisk komplisert område som handler om hvordan handel med utslippskvoter skal fungere under Parisavtalen.

- Svakt

Den andre store bøygen handler om hvert enkelt lands vilje til å øke ambisjonene i sine bidrag for å oppnå målene i Parisavtalen, og på hvilken måte 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel skal være reflektert i en endelig tekst fra klimatoppmøtet.

- Det handler om hvor sterkt press man skal legge på landene til å øke klimamålene sine, sier Bård Lahn, samfunnsforsker ved Cicero senter for klimaforskning.

- Det mange har forventet er en tydelig beskjed fra klimatoppmøtet om at det trengs økte ambisjoner. Foreløpig synes jeg det er ganske svakt. Den foreløpige teksten sier at det trengs mer innsats, men det er en veldig lite tydelig marsjordre, sier Lahn.

Fire land skaper trøbbel

Land som er særlig sårbare for klimaendringer, som Maldivene og Marshalløyene, men også Norge gjennom en sammenslutning kalt High ambition coalition, har flere ganger understreket at 1,5-gradersrapporten må være bærebjelken i utfallet av klimatoppmøtet.

- KRITISKE TIMER: Jennifer Morgan, sjef for Greenpeace. Foto: Omar Marques / Sopa images / REX / NTB Scanpix
- KRITISKE TIMER: Jennifer Morgan, sjef for Greenpeace. Foto: Omar Marques / Sopa images / REX / NTB Scanpix Vis mer

På det området har USA, Russland, Kuwait og Saudi-Arabia strittet kraftig mot. De nektet først å «ønske rapporten velkommen», noe som skapte svært sterke reaksjoner.

I teksten nå foreligger under forhandlingene «anerkjennes» Klimapanelets arbeid, og landene «inviteres» til å bruke informasjonen i rapporten i videre diskusjoner.

Jennifer Morgan, toppsjef for Greenpeace, sa under en pressekonferanse i ettermiddag at klimatoppmøtet nå går i de «siste kritiske timene».

- Det er nå vi får se om verden faktisk har forstått 1,5-gradersrapporten, og er villige til å omsette vitenskap til handling.