<strong>FIKK UTSLAG:</strong> Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har selv fått mistenkelige utslag etter at de har undersøkt områdene Aftenposten mener å ha avdekket falske basestasjoner. Men først tidlig neste uke vil de kunne begynne å konkludere. Bildet viser operasjonssentralen til NSM, som behandler rundt 40 saker hver dag. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
FIKK UTSLAG: Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har selv fått mistenkelige utslag etter at de har undersøkt områdene Aftenposten mener å ha avdekket falske basestasjoner. Men først tidlig neste uke vil de kunne begynne å konkludere. Bildet viser operasjonssentralen til NSM, som behandler rundt 40 saker hver dag. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

- Det er noen der

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har fått spion-utslag på sine målere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) innrømmer at de har vurdert å ha faste detektorer ved regjeringsbygg og andre sensitive områder som ville ha slått alarm om noen forsøkte seg med såkalte falske basestasjoner for å overvåke mobiltrafikk.

Før Aftenposten publiserte sin avsløring i går, rakk NSM å søke i de samme områdene avisa har fått indikasjoner på såkalte falske basestasjoner, eller IMSI-fangere.

- Noen av disse alarmene har vi fått også. Det er noen der. Mange små indikatorer tilsier at det kan være en falsk basestasjon, sier avdelingsdirektør for operativ avdeling i NSM, Hans Christian Pretorius, til Dagbladet.

Har gjort egne målinger NSM opplyser at de ble presentert for rådata Aftenposten hadde hentet inn for to og en halv uke siden. Allerede da begynte etaten å jobbe med saken. Men rådataene var ikke filtrert for såkalte falske positive - som vil si utslag som skyldes helt naturlige installasjoner og forstyrrelser i mobilnettet.

Først på torsdag fikk NSM tilgang på filtrerte data. NSM har brukt samme type utstyr og foretatt egne målinger som nå analyseres. Pretorius sier det var viktig å få gjort dette før avisa publiserte saken.

Uklart omfang - Det er naturlig å tro at de som eventuelt skulle stå bak ulovlig overvåking ville skru av utstyret når saken ble kjent, sier han.

Nå venter alle på resultatet av de undersøkelsene NSM har gjort. På et pressemøte i ettermiddag gjorde PST-sjef Benedicte Bjørnland det klart at de avventer en eventuell etterforskning av saken til NSM har sin rapport klar.

- Det haster å få gjort dette arbeidet. Vi håper å kunne begynne å konkludere tidlig neste uke, sier Pretorius til Dagbladet.

- Men dere kan allerede nå si at dere har funnet noe?

- Ja, vi har utslag som tyder på det, svarer han.

- Er omfanget slik Aftenposten framstiller det?

- Foreløpig ser det ikke slik ut. Men det betyr ikke at det ikke er det. Vi må gjennomgå alle dataene først, sier han.

Har diskutert detektorer Pretorius sier det vil være veldig alvorlig om det faktisk er snakk om like mange falske basestasjoner som Aftenposten mener å ha avdekket.

Et viktig oppdrag for NSM er nettopp å beskytte såkalte sensitive bygg og gradert kommunikasjon. At Stortinget og regjeringsbygg utsettes for denne type overvåking, blir tatt veldig på alvor.

- Hvorfor har dere ikke faste detektorer som oppdager denne type overvåking?

- Det er den diskusjonen vi må ta med justisdepartementet nå. Vi har også vært inne på dette i tidligere diskusjoner, innrømmer Pretorius overfor Dagbladet.

Han sier selve utstyret ikke er spesielt dyrt, men at det vil være snakk om å opprette en permanent kapasitet man ikke har i dag.

Fanger telefonen Spionteknologien Aftenposten hevder å ha avdekket, dreier seg om såkalte IMSI-fangere, eller falske basestasjoner. Disse lurer mobiltelefoner i nærheten til å koble seg opp mot dem framfor vanlige basestasjoner når signalene er sterkere.

Utstyret får da tilgang på selve telefonens ID-nummer, det såkalte IMEI-nummeret, og SIM-kortets ID-nummer, forklarer Pretorius.

Systemet kan derfor registrere aktiviteten på telefonen, men kan i utgangspunktet ikke avlytte samtaler.

- 3G og 4G-nettet er i utgangspunktet kryptert. Men det et slikt system kan gjøre, er å lure telefonen din til å tro at bare 2G-nettet er tilgjengelig. Når du snakker på 2G-nettet, går samtalen ut ukryptert, sier han.

Ifølge Pretorius er det ikke snakk om teknologi som brukes til masseovervåking av alle telefoner samtidig. Man må aktivt velge ut hvilken telefon man vil følge.

<strong>EKSPERT:</strong> Direktør for operativ avdeling i NSM, Hans Christian Pretorius. Foto: NSM
EKSPERT: Direktør for operativ avdeling i NSM, Hans Christian Pretorius. Foto: NSM Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer