REAGERER STERKT:  Karen Lie, datteren til genralsekretær Haakon Lie, mener boka «Gerhardsens testamente» bygger opp om negative myter om faren, som i boka er ansvarlig for drap. Hun og forfatter Ørjan N. Karlsson jobber begge i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg. Foto Nina Hansen / Dagbladet
REAGERER STERKT: Karen Lie, datteren til genralsekretær Haakon Lie, mener boka «Gerhardsens testamente» bygger opp om negative myter om faren, som i boka er ansvarlig for drap. Hun og forfatter Ørjan N. Karlsson jobber begge i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg. Foto Nina Hansen / DagbladetVis mer

- Det er nok ingen som tror at Haakon Lie bestilte mord, men boka bygger opp om negative myter

Haakon Lies datter reagerer på at faren blir fremstilt som morder i krimromanen «Gerhardsens testamente».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Denne uka ble boka «Gerhardsens testamente» av forfatter Ørjan N. Karlsson sluppet, en fiktiv krimroman hvor norske, historiske skikkelser blandes med oppdiktede personer og hendelser.

- Det er nok ingen som tror at Haakon Lie bestilte mord, men boka bygger opp om negative myter om Haakon Lie, og hele historien er guffen. Jeg synes ikke det er greit, sier Haakon Lies datter, Karen Lie til Dagbladet.

I boka følger vi nåtidens eks-Kripos-etterforsker Kyrre Kaupang, som blir heklet inn i den hemmelige antikommunistiske organisasjonen «Stiftelsen», etter arbeid med et mistenkelig dødsfall.

NY BOK Ørjan N. Karlsson jobber som avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg og pleier å skrive mellom tre og fire timer på bøker hver dag. Dattera til Haakon Lie reagerer på bruken av farens navn i hans nyeste bok. Foto: Juritzen forlag
NY BOK Ørjan N. Karlsson jobber som avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg og pleier å skrive mellom tre og fire timer på bøker hver dag. Dattera til Haakon Lie reagerer på bruken av farens navn i hans nyeste bok. Foto: Juritzen forlag Vis mer

«Stiftelsen», som utgjør det historiske bakteppet i historien, blir i boka dannet av partisekretær Haakon Lie, statsminister Einar Gerhardsen (Ap) og statsråd Jens Christian Hauge på 50-tallet, for å hindre kommunistene i å komme til makta i Norge.

Spesielt myteomspunnet I boka sørger Haakon Lies karakter for at en person blir drept. Siden karakteren i boka begår handlinger, snakker og oppfører seg på en måte som Haakon Lie aldri ville ha gjort, blir det «feil å bruke farens navn», mener datteren.

Lie mener det er ekstra spesielt siden faren var en myteomspunnet mann, og hun mener et fiktivt navn hadde vært bedre, sjøl om leserne ut fra sammenhengen ville skjønt hva forfatteren mente.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er ikke en grei måte å behandle mennesker på. Jeg tenker at navnene er brukt for å selge boka og gjøre den mer interessant.

NY KRIMROMAN:  Ørjan N. Karlsson sier det for leserne er soleklart at boka er fiksjon. Bokillustrasjon: «Gerhardsens testamente», Juritzen forlag
NY KRIMROMAN: Ørjan N. Karlsson sier det for leserne er soleklart at boka er fiksjon. Bokillustrasjon: «Gerhardsens testamente», Juritzen forlag Vis mer

Hun mener det er uproblematisk å dikte opp historier med lite rot i virkeligheten om personer som Kleopatra og Christian IV, men at det blir annerledes siden faren døde i 2009.

Hun tror faren ville «ha tiet om boka».

- Han ville snakket minst mulig om boka fordi den ikke er verdt å snakke om.

Hun ble informert om at forfatteren hadde skrevet boka, som hun fikk tilsendt og lest i pinsen.

Bruker mytelandsskap Forfatter Ørjan N. Karlsson sier til Dagbladet at han har brukt flere grep for å ta avstand til virkeligheten i boka. Et av dem er å ikke intervjue pårørende for å holde distanse.

- De vil ha en annen oppfatning av dem enn den jeg har fått gjennom research. Det appellerte til meg å lage en historie som brant fortid og nåtid sammen basert på et ubrukt mytelandskap.

Han mener ikke bruk av virkelige navn selger bøker.

- Leseren vil først og fremst ha en god og spennende historie. Faktisk kan man hevde at det er ærligere å bruke et virkelig navn i en fiksjon hvis leseren uansett forstår hvem historien handler om. Selv benytter jeg bare dette grepet med offentlig kjente personer.

I virkeligheten hadde Lie og Gerhardsen et kjølig forhold over flere år, noe som fikk stor oppmerksomhet etter «jeg skal knekke deg som en lus»-krangling på Arbeiderpartiets landsmøte i 1967. I boka blir dette omtalt.

- Jeg føler meg trygg på at leseren har mer enn nok kilder til sjekke fakta. Jeg har forståelse for at familien reagerer på en fiktiv versjon av faren, men dette er soleklart fiksjon.

- I grenseland Forfatter Han Olav Lahlum har skrevet biografien «Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket» i tillegg til at han sjøl har omtalt Lie under navnet «Haavard Linde» i sin krimroman.

SENTRAL ROLLE:  Haakon Lie døde i 2009, og er en del av historien til Ørjan N. Karlsson i hans nye krimroman. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
SENTRAL ROLLE: Haakon Lie døde i 2009, og er en del av historien til Ørjan N. Karlsson i hans nye krimroman. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer

Lahlum mener bruken er innenfor den kunstneriske friheten til forfattere, og at Karlsson må ha lov til å skrive slik sjøl om sjangeren er i «grenseland».

Han mener det blir spesielt når karakteren foretar kriminelle handlinger.

- Hvis jeg hadde begått mord og bombeattentat i en annens bok ville jeg ikke likt å være under fullt navn, sjøl om smertegrensen til offentlig kjente personer ligger høyere.

Lahlum sier «prøver å kontakte» pårørende hvis han «skriver noe han tror kan være kontroversielt om historiske personer».

INNENFOR:  Forfatter Hans Olav Lahlum mener forfattere må ha lov til å skrive inn virkelige personer i historier og ilegge dem handlinger de ikke ville gjort i virkeligheten. Foto: Nina Ruud / Dagbladet
INNENFOR: Forfatter Hans Olav Lahlum mener forfattere må ha lov til å skrive inn virkelige personer i historier og ilegge dem handlinger de ikke ville gjort i virkeligheten. Foto: Nina Ruud / Dagbladet Vis mer