«Det er så mye jeg skal ta igjen»

Da Beate Gangås fikk kreftdiagnosen skrev hun sitt eget testamente, nå er hun så frisk at hun «bobler over».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Like før jul følte likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås (45) seg slapp og dårlig. Hun orket ikke gjøre det hun pleide, og nakken var stiv som en stokk.

Samtidig var det mye å gjøre i jobben som likestillings- og diskrimineringsombud, men Gangås var ikke så flink til å høre på det kroppen prøvde å fortelle henne.

Til slutt var det kjæresten Line Stubbrud (45) som ikke turte å ha henne hjemme lenger. På akutten i Moss sendte de henne rett til Ullevål universitetssykehus i Oslo.

- Det første jeg tenkte da jeg fikk beskjed om at jeg hadde akutt myelogen leukemi, var at dette har jeg ikke tid til. Jeg har så mye jeg skal gjøre på jobben. Men etter hvert skjønte jeg jo at det eneste jeg hadde tid til var å bli frisk, sier Beate Gangås.

Var isolert

AML er en svært alvorlig blodkrefttype, og bare cirka halvparten av de 120 nordmenn som får sykdommen hvert år, overlever. Da Gangås ble lagt inn like før jul, mente legene at det kom til å gå fort mot slutten for 45-åringen.

Siden har hun ligget måneder på isolat, gjennomgått fem ukentlige cellegiftkurer, hatt tre infeksjoner og gjentatte innleggelser på sykehus. I tillegg kommer kontrollene og prøvene.

- Det har vært beintøft. Jeg mistet håret, klarte ikke reise meg, klarte ikke spise. I perioder var jeg helt isolert. Line sto som en sil utenfor døra. Hun bestemte hvem som kunne komme inn. Jeg hadde ikke orket å takle venner som var oppløst i gråt. For selvfølgelig er det også tøft psykisk.

FRISK: Beate Gangås er kvitt kreften og har fått tilbake håret. Da Dagbladet møtte henne hjemme på Jeløya i   Moss strålte hun av livsenergi. Foto: Jacques Hvistendahl
FRISK: Beate Gangås er kvitt kreften og har fått tilbake håret. Da Dagbladet møtte henne hjemme på Jeløya i Moss strålte hun av livsenergi. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

Likevel har hun klart å være sterk. Sammen med kjæresten gjennom 17 år har hun kjempet den innbitte kampen mot de hissige kreftcellene. Gangås forsvar var de positive tankene. Troen på at det kunne være den siste kuren, måtte være der når hun gjorde seg klar for en ny.

Skrev testamente

- Jeg ble veldig praktisk. Lagde testamente over alt vi eide, slik at jeg var sikker på at kjæresten min skulle få sitte igjen med huset. Line synes nok ikke det var like rasjonelt å tenke slik som jeg gjorde, men hun gikk med på det for min skyld.

Heldigvis husker Gangås gode stunder også. Som da sykepleieren på Ullevål serverte blåbærsaft i vinglass for å feire at den første cellegiftkuren var overstått. Det voldsomme engasjementet blant leger, pleiere, venner og familie har varmet.

Etter 6 måneder møtte Gangås opp på poliklinikken igjen.

- Jeg skulle til kontroll og få den siste margprøven. Denne gangen hadde de gravd skikkelig dypt. Jeg visste at nå var det viktig, sier Gangås.

Morgenen da prøvene var klare, følte Gangås seg «merkelig fin».

- Det var som om jeg liksom visste at det ville gå bra. Samtidig visste jeg også at det verste kunne skje, sier Gangås.

«Det er så mye jeg skal ta igjen»

«Bli frisk dag!»

I dag står torsdag 5. juni merket som «Bli frisk dag!» i kalenderen på 45-åringens mobil. Hun husker morgenen da hun fikk beskjeden som om det skulle vært i går.

«Du er frisk! Er det ikke gøy?»

- Det var så gøy at jeg holdt på å boble over. Nå renner jeg rett og slett over av energi. Det er så mye jeg skal ta igjen .Jeg vil bade! Jeg vil være sosial, fiske krabber med nevøene mine. Det må de rett og slett gjøre i år og, selv om de kanskje har blitt for store, smiler tante Beate, som er klar over at det hører til sjeldenhetene å komme tilbake så raskt som hun har gjort.

- For meg tok det like lang tid å bli frisk som det tok for noen andre å ansette et nytt barneombud, ler likestillingsombudet.

- Hev grensa

Mens Gangås har vært syk har kommunikasjonssjef Ingeborg Grimsmo hatt ombudsrollen. Hun har flere ganger refset Jens Stoltenberg for å gjøre for lite for likelønn. Nå vil Gangås at man gjør mer for at familier skal ha råd til at far får sin del av permisjonen.

- Vi bør ikke har todeling som en tvangsordning. Men å si at de kan velge selv er bare tull når vi har et system som gjør at valget egentlig er styrt. Hvis far tjener mer enn mor, taper de på at far tar ut permisjon. Hvis man for eksempel øker grensa man beregner fødselspenger ut fra til 8G, i stedet for dagens 6G, vil de fleste arbeidstakere komme innunder, og flere fedre vil ta ut mer, mener Gangås.

TØFF TID: Kreften tok knekken på immunforsvaret og Gangås fikk stygge sår i ansiktet. Bildet er tatt like etter at hun fikk diagnosen leukemi.