Av 21 prosjekter med rehabilitering eller nybygging av tennisbaner og -bobler i Oslo de siste fem årene, delfinansiert av spillemidler, har leverandøren Sportsconcept fått 16 kontrakter. Sportsconcept har enten vært hovedentreprenør eller underleverandør for bane/boble. (Se grafikk lenger ned i saken.)

I ett tilfelle har selskapet Norske Tennisbaner, som samarbeider tett med Sportsconcept, fått oppdraget. Eieren av Norske Tennisbaner står som kontaktperson på Sportsconcepts hjemmesider.

I ytterligere ett tilfelle (Bygdø, 2019) er avtale ikke inngått, og det skal være to alternative firmaer i loopen. Sportsconcept er imidlertid eneste aktuelle firma anleggsansvarlig i klubben kan «huske».

I to tilfeller, ved legging av padel/minitennis-baner for Heming i 2017, har konkurrenten Unisport fått oppdragene. Mens Scandihall i ett tilfelle har satt opp en boble på Nordberg.

80 prosent av oppdragene går altså til én og samme leverandør, viser en gjennomgang Dagbladet har gjort. Det finnes fem-seks ulike leverandører i dette markedet.

Staten stiller ingen krav til anbud og offentlig utlysning av oppdrag, til tross for at det er bevilget 21 millioner kroner i offentlige tilskudd til de 19 anleggene.

«Eksklusivt og bestselgende»

Sportsconcept presenterer seg selv som «Norges største på tennisbaner. Eksklusivt og bestselgende». Selskapet er etter egne opplysninger den helt dominerende aktøren på privatbaner i Norge, og skryter av å ha lagt utendørs tennisbaner for kunder som Trygve Hegnar, Kjell Inge Røkke og Arne Fredly.

Sportsconcept har lagt mer enn 100 baner på to og et halvt år. Og i Oslo har selskapet altså skaffet seg tilnærmet monopol på baner som er opp mot 50 prosent finansiert av spillemidler.

- Det er helt klart at konkurranse ved alle typer anskaffelser er viktig. Det skjerper aktørene, det gir større mulighet for mangfold og flere leverandører får prøve seg i konkurransen. Hvis ikke kan man risikere at det blir et monopol på markedet og mindre innovasjon i kontraktene, sier NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes.

Krever ikke utlysning

Gjønnes fortalte nylig til Dagbladet at bedriftsledere tar kontakt med NHO hver eneste uke fordi det mener stat og kommuner bryter reglene om offentlige anskaffelser. I de verste tilfellene gis oppdrag, betalt av skattebetalerne, til utvalgte enkeltbedrifter i det stille, uten at oppdraget utlyses i det hele tatt.

Men lov om offentlige anskaffelser, plikten til å sette oppdrag ut på anbud, gjelder ikke for tennisanleggene. Heller ikke når staten betaler oppunder halvparten av kostnadene.

Når den direkte offentlige subsidieringen er under 50 prosent, og kostnadsrammen under 6,95 millioner, er det ingen krav til konkurranse om oppdragene. Tennisoppdrag ligger ofte under denne beløpsgrensen.

- Det er umulig å komme inn i dette markedet, sier Oslo-mannen Slobodan Rakanovic. Han gikk konkurs i august 2019 etter å ha forsøkt å slå seg inn i det norske anleggsmarkedet for tennisbaner i flere år.

Også andre aktører som Dagbladet har vært i kontakt med, har opplevd at det er vanskelig å komme inn i dette markedet. Når oppdrag ikke lyses ut, er leverandørene helt avhengig av å bli invitert inn. I tennismiljøet kjenner man hverandre. Anleggsmarkedet har vært lite åpent for «fremmede» aktører, forteller flere uavhengige aktører til Dagbladet.

- Overraskende

Unisport Norge leverer tennisanlegg, og markedssjef Petter Ødegaard i Unisport Norge stusser over at Sportsconcept har en så stor markedsandel.

- Dersom tallene dine stemmer, er det overraskende at så stor andel av banene går til én leverandør, og i så tilfelle ville det for vår del vært interessant å se hva vi går glipp av. Vi føler det er et balansert marked og at vi er med på de største prosjektene. Nå kan det som sagt være baner som går utenfor vår radar, sier Ødegaard til Dagbladet.

Ødegaard ser gjerne at prosjektene lyses ut på anbud for å sikre konkurransen i markedet.

NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes sier følgende om dagens regelverk:

- Man kan spørre seg om dette er bra og gavner samfunnets interesse, særlig ved større tilskudd.

Gjønnes forteller at regelverket ble endret i 2017. Tidligere gjaldt, ifølge Gjønnes, lovens hovedprinsipper om konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet - også når tilskuddet var under 50 prosent. I praksis betydde det en plikt til å innhente minst tre tilbud.

Konsulent i nøkkelrolle

Anleggskonsulent Helen Sterud har en nøkkelrolle ved bygging av nye tennisanlegg. Hun er engasjert på timebasis i Norges Tennisforbund (NTF), der hun bistår klubbene med å planlegge anlegg og å søke om offentlige midler. Videre følger hun gjerne opp de samme prosjektene, når de viser seg realiserbare, som privat konsulent der hun fakturerer fra eget firma.

Rakanovic mener dette er en svært uheldig dobbeltrolle ved kontraktstildeling, at det har bidratt til favorisering av én leverandør.

- Min mistanke er at anleggskonsulenten i Norges Tennisforbund har fått det veldig enkelt med å bruke én og samme leverandør, sier Rakanovic.

Dette avviser Helen Sterud:

- Jeg råder uansett alltid klubbene til i hvert fall å innhente minst tre anbud for å få bedre priser på prosjektene. Jeg anbefaler aldri en leverandør. Jeg prøver å hjelpe klubbene med å stille de riktige spørsmålene om tilbudene de får, for klubbene har som regel lite penger og stuper ofte rett i pristilbudet.

«Innledende kostnader vil ikke bli belastet klubben. Når planene blir til et realiserbart prosjekt er det naturlig at fortløpende konsulenthjelp videre frem til ferdigstilling inkluderes i det enkelte prosjektets økonomiske ramme.», skriver NTF på sine nettsider.

Rakanovic tolker opplegget slik at Sterud får en prosentvis andel av totalsummen i honorar for sine private tjenester, fordi det er anledning til å legge inn fem prosent i administrasjonskostnader.

- Det er økonomiske incentiver i å velge høyest pris. Dette er ikke særlig bærekraftig hvis vi skal ha spillemiddelfinansiering av idrettsanlegg, sier Rakanovic til Dagbladet.

Helen Sterud avviser blankt at hun får betalt en prosentvis andel av prosjektet, og sier hun får betalt pr. time.

-Dette er selvfølgelig feil. Ingen klubber har råd til å betale mer enn nødvendig for sine prosjekter. Verken NTF eller jeg har incentiver knyttet til pris, annet enn å hjelpe klubbene til å gjøre prosjektene så bra og rimelige som mulig.

Sterud understreker at «det har ingen betydning for meg om de velger dyrt eller billig». Hun avviser også at hun har en uheldig dobbeltrolle, og forklarer sine roller slik:

- Jeg driver mitt eget enkeltpersonforetak, der jeg bruker omtrent femti prosent av tiden min i Norges Tennisforbund. Der er jobben min blant annet å hjelpe klubbene i gang med å få realisert anlegg. Hvis de ønsker at jeg skal hjelpe dem videre etter oppstarten, gjør jeg det på timebasis. Jeg har en timeavtale med Tennisforbundet, og jeg har timeavtaler med andre, alt i full åpenhet med NTF og klubbene.

Også tennispresident fram til oktober i fjor, Gisle Jentoft, avviser at forbundet har skapt en uheldig dobbeltrolle omkring sin anleggskonsulent. Han mener konsulentvirksomheten er akkurat slik Sterud beskriver den, og understreker at den er redelig – og helt åpen.

Hvem er konkurrentene?

Dagbladet har sendt Sterud en liste over i alt 23 Oslo-anlegg som er delfinansiert av spillemidler siste fem år. Vi har bedt henne opplyse hvem som har fått oppdragene, hvem som er alternative tilbydere og å hake av på hvilke anlegg hun har hatt oppgaver både for forbundet og senere i privat regi for klubben.

Å svare på det mener hun ikke er hennes oppgave eller innenfor hennes fullmakter. Hun ønsker heller ikke å bruke tid på det, fordi både Dagbladet og Rakanovic har tatt mye av hennes tid.

- Detaljinformasjon på prosjektnivå, om hvilke selskaper som har vært med i anbudsrunder og hvem som har vunnet, sitter jeg ikke på. Jeg har heller ikke fullmakt til å uttale meg på vegne av alle de ulike klubbene og kommunene som har søkt spillemidler, sier hun.

Hun svarer ikke på hvilke oppdrag hun selv har hatt heller.

Det framgår for øvrig av dokumenter Dagbladet har fått innsyn i, at Sterud på et Heming-prosjekt har fakturert for kontakt hun har hatt med Rakanovic.

Konkurrent fikk se tilbud

Da Rakanovic i Oslo & Akershus Sport i 2016 leverte et tilbud til Heming Tennis, som var lavere enn den vinnende entreprenøren, Sporstconcept, fikk han altså fortsatt ikke tilslaget. Prisen var det viktigste kriteriet i anbudskonkurransen.

Daværende tennispresident Gisle Jentoft ledet prosjektgruppa i Heming som vraket Rakanovics tilbud, mens anleggskonsulent Helen Sterud var leid inn som sekretær for prosjektgruppa. Jentoft og Sterud sier til Dagbladet at prisforskjellen var liten mot totalrammen, og at også andre forhold ble vektlagt. Rakanovic mener den reelle prisforskjellen var betydelig.

Året før kom det for en dag at en klubb i Oslo øst hadde vist fram det konfidensielle tilbudet fra Rakanovic til konkurrenten Sportsconcept. Det framgår av et rettslig forlik mellom Rakanovics selskap og den aktuelle tennisklubben, der klubben beklager sin opptreden.

Også i sistnevnte tilfelle var det Sportsconcept som fikk oppdraget. Daglig leder og eier i Sportsconcept Entreprenør, Christian B. Andersen, var på den tiden tennisspiller i denne klubben.

Rakanovic mener han har vært billigst i flere anbudsrunder uten at det har gitt ham oppdrag. Ifølge Rakanovic er det Tennisforbundet sentralt som kontrollerer hele prosessen rundt anleggsbygging og rehabilitering i Norge.

- Er du ikke på laget til NTF, slipper du heller ikke inn på markedet, hevder han.

Gisle Jentoft er uenig.

- Det er åpenbart mulig å etablere seg, men det må gjøres på en profesjonell måte. NTF foretar ikke valg av leverandører, det er det klubbene som gjør, sier den tidligere presidenten i NTF til Dagbladet.

Christian B. Andersen, eier og daglig leder av Sportsconcept Entreprenør AS, avviser at selskapet hans favoriseres på noe vis eller får «vennetjenester» av Sterud, slik Rakanovic hevder.

- Helen Sterud har aldri hatt en personlig relasjon til meg, skriver Andersen i en e-post til Dagbladet.

«Slo alarm»

Gjennom flere varsler til Kulturdepartementet har Rakanovic meldt fra om det han på sin side hevder er «korrupsjonsliknende tilstander i tennismiljøet i Norge». Han mener at dette er hovedgrunnen til at selskapet hans gikk konkurs i august.

Etter varslene fra Rakanovic, konkluderte Kulturdepartementet i begynnelsen av mai 2019 med at ingen lover eller regler knyttet til bruk av spillemidler til anskaffelser, er brutt i sakene Rakanovic har klaget inn.

- Dette er meget alvorlige anklager. Vi har hatt dialog og møte med Rakanovic, og kontaktet alle han har ment har vært omfattet av dette. Vi har tatt det på alvor og ettergått påstandene, sier fagdirektør i Kulturdepartementet, Åsmund Berge, til Dagbladet.

Han fortsetter:

- Vi ville vært meget bekymret om dette var tilfellet, men vi har ikke funnet noe kritikkverdig i gjennomgangene våre.

Berge forteller at departementet legger til grunn at mottakerne av spillemidler ber om flere forskjellige anbud i prosjektene sine. Berge fremhever at «den enkelte tilskuddsmottaker må vurdere sine innkjøp av varer og tjenester i lys av kravene i anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften». Men han understreker samtidig at det er Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvar for det lovverket.

Staten fører ingen kontroll med at det innhentes flere tilbud. Ingen følger pengene etter at de er bevilget.