Lørdag 14. januar ble 9-årige Farida revet bort fra livet hun kjente, på Dokka i Nordre Land: Skolene, vennene, og alt hun har kjent i nesten halvparten av sitt niårige liv. Sammen med foreldrene ble Farida i midten av februar tvangssendt til et land hun aldri sjøl har vært i: Afghanistan.
I påska fikk rektoren, Bjørn Saur ved Dokka barneskole, ett brev med en bønn om hjelp:
- Hater Afghanistan «Hei kjære snille rektor, hjelp meg vær så snill. Jeg trenger din hjelp. Jeg ønsker å gå på skole i Norge. Jeg klarer ikke å være i Afghanistan. Det er veldig farlig her. Alle har våpen i hånda. Jeg har aldri sett våpen før og jeg har aldri kjent Afghanistan for jeg hater Afghanistan. Hjelp meg vær så snill, jeg ber deg være så snill», skriver den niårige jenta i brevet du ser i bildet øverst på siden.
Farida fortsetter:
«Jeg hadde det så gøy sammen med klassekameratene mine i Norge. Jeg elsker Norge, jeg må tilbake til Norge. Jeg håper jeg kommer tilbake til Norge. Elsker dere,
Med vennlig hilsen
Farida Kuhrami».
Vil ikke gå med hijab Videre forteller den unge jenta at hun ikke ønsker å ha på seg hijab, som hun må i Afghanistan. Støttegruppa til Farida og foreldrene i Dokka i Nordre Land fortviler over utsendelsen.
De har nå samlet inn penger og hyret advokat som har sendt inn stevning. Om rundt seks måneder vil dermed Oslo tingrett måtte behandle utsendelsen på ny.
I Dagbladet i dag kan du også lese at to afghanske departement har sendt brev til Norge, der de mener at utsendelsen av Farida strider mot menneskerettighetene. De ber også Norge hente hjem Farida og foreldrene fordi de ikke kan garantere for deres sikkerhet. Norske myndigheter mener niåringen og foreldrene har nettverk i Afghanistan som de kan få hjelp av.
Lever i skjul
- Men foreldrene til Farida kan ikke møte familiene sine. De er ikke gift, og Farida er født utenfor ekteskap, noe som ikke er akseptert i Afghanistan. Hvis de møter familiene sine, frykter de represalier. Nå lever de i skjul i Kabul. Sikkerhetssituasjonen er dårlig, og familien har ikke noe nettverk, sier Britt Karin Rotmo, nestleder i støttegruppa.
Nå bor den lille familien på hemmelig sted i hovedstaden Kabul. De er redde. Både for sikkerhetssituasjonen i Afghanistan og for familiene til Faridas to foreldre.
Mor lovet til gammel mann Farida har ingen skoleplass i Afghanistan. Hun savner venner og familie, og gråter for det meste. Men til læreren sin på Dokka klarer hun å få fram noen ord mellom hikstene:
- Jeg er så redd. Jeg vil ikke bo her. Jeg vil bo i Norge, forteller hun til læreren via telefon like før påske.
Her er foreldrene til Faridas historie: De ble kjent i Afghanistan, og forelsket seg. Men foreldre til Noorya (31) hadde andre planer for dattera, som de hadde lovet bort til en annen og langt eldre mann. Noorya nektet.
Født i Iran Sammen med sin utkårede flyktet hun til Iran. Her blir Farida født utenfor ekteskap, og den lille familien levde noen år illegalt i Iran, før de flyktet videre. Underveis kom foreldrene til Farida kom bort fra hverandre. Noorya og Farida ankom Norge i 2011, de fikk innvilget opphold, og etablerte seg på Dokka i Nordre Land.
- En dag fikk Noorya en telefon. Mannen hadde klart å finne ut hvor Noorya var i verden, og kom etter. Han søkte som om opphold i Norge året etter. UNE mente Noorya hadde løyet om at hun ikke visste hvor barnefaren var da hun søkte opp opphold. Derfor mistet Noorya og Farida oppholdstillatelsen. Kampen for å få bli i Norge startet, forteller Rotmo.
Utlendingsnemda (UNE) tror ikke på Nooryas historie om at hun og mannen mistet hverandre på veien fra Iran til Norge. UNE mener Noorya løy, og den 16. januar i år kom det endelige avslaget til familien på tre. Da hadde familien bodd nesten fire år i Norge.
