KRIGENS OFRE: Jadi (8), mamma Mona Dabhar, bestemor Alaa (85) og 14-årige Israa er fra Øst-Aleppo, men bor på et iskaldt rom i byen Hama. Bestemora er dårlig til beins og har ikke vært ute av rommet på tre år. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

- Det er ventinga som er verst. Hvert minutt føles så uendelig lenge

 I Syria er mer enn hele Norges befolkning på flukt: For 6,6 millioner syrere, hvorav halvparten barn, er hver eneste dag en kamp om å overleve.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAMASKUS, DERAA, HOMS og HAMA (Dagbladet): Vi er i den syriske byen Hama. Byen er kjent for sine kanaler og vannmøller - men kanskje aller mest for å være den byen der et sted mellom 10 000 og 30 000 islamister ble massakrert av Hafez al-Assads regime (faren til nåværende president i Syria, Bashar al-Assad, journ.anm) i 1982.

I dag er Hama en av de minst ødelagte byene i krigsherjede Syria, men opplever i stedet en voldsom flyktningtilstrømning. Nær én million syrere har flyktet fra hjemmene sine - og bor i dag i Hama.

Sult, liggesår og venting

85-årige Alaa er en av flyktningene. Hun har ligget hele tre år på gulvet på rommet som hun, dattera og hennes tre barn bor i. Over tre år er mer enn tusen dager. Som snegler seg av sted.

«Det er ventinga som er verst. Hver minutt føles så uendelig lenge. Dette livet sliter oss ut.» Alaa Dabhar

Hennes datter Mona Dabhar (40) forteller at moren har liggesår, dårlige bein og dårlig hjerte.

- I forrige uke dro jeg hjem til Øst-Aleppo, i et håp om at det nå var mulig for oss å flytte hjem igjen. Men huset vi bodde i er nå helt jevnet med jorda, så vi kan ikke annet enn å bli her, forteller Dabhar.

Mannen hennes ble drept da en rakett traff huset deres for tre år siden. Siden da har livene til de fem i familien Dabhar vært ekstremt vanskelig. De har ikke tilgang til reint vann. Ei heller nok mat. Eller skolegang til barna på 8, 14 og 15 år.

PÅ TRE MINUTTER: Syria-ekspert Cecilie Hellestveit forklarer - i korte trekk - konflikten i Syria. Video: Per Ervland Vis mer

Herjet land på felgen

Familien på fem er blant de 6,6 millioner syrerne som på flukt i et land der krigen har herjet i snart seks år. I et land der 75 prosent av helsemedarbeiderne er flyktet, der sykehus og skoler har blitt systematisk angrepet det siste året - og der hele 80 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensa.

GRATIS HELSEHJELP: Denne kvinnen kommer fra opprørskontrollerte Idlib. Da sønnen ble syk, dro hun fra Idlib og til Hama for å få hjelp. - Jeg måtte betale mye for å komme hit, men trenger heldigvis ikke å betale noe for sykehusoppholdet, forteller kvinnen. Foto: Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

Som om ikke det er nok: Syrernes forventede livslengde har stupt fra 70 år før krigen - og til 55 år i dag, ifølge FN.

- De fleste flyktningene i Syria har flyktet flere ganger: Først får krigen folk til å flykte til steder i nærheten av sine hjem. Deretter drar folk til venner eller familie, men må ofte flykte igjen. Folks oppsparte midler er brukt opp på veien, og situasjonen for flyktningene er veldig, veldig vanskelig, forteller Charmain Mohamed, Flyktninghjelpens Syria-rådgiver.

Mistet alt

I dag lever over 80 prosent av alle syrere under fattigdomsgrensa, ifølge FN. Internflyktningene sliter naturlig nok mest av alle.

RØMTE FRA IS: Disse kvinnene og barna er akkurat kommet til Deraa, etter å ha flyktet fra landsbyen sin. - IS gjorde til slutt livene våre ulevelig. Vi ble tvunget til å dra, forteller de. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet 

Som svigersøstrene Shazia (29) og Jamila (31). De har nettopp ankommet de regimekontrollerte områdene i den sørlige byen Deraa, etter å ha flyktet fra terrorgruppa IS, som skapte mye uro i landsbyen, ifølge kvinnene.

«Det eneste vi eier, er det du ser her i rommet. Barna har bare klærne de har på seg. Kan dere hjelpe oss?» Svigersøstrene Shazia og Jamila

De er vokst opp i en liten landsby som ligger helt sør i Syria, like ved Golan-høyden, som i dag er okkupert av Israel. Et rolig liv på landet. Men et godt et, ifølge kvinnene.

- For et par år siden begynte noen folk i området å prate om at de støttet IS. Etter hvert kom det også flere folk til landsbyene som sa de støttet IS, men de fleste vi kjenner holdt oss unna dem, sier Shazia.

- IS satte folk i bur

Svigersøster overtar.

- I starten holdt de seg for seg sjøl, men for et halvt år siden eller så, begynte de å lage bråk for oss. Hvis folk gjorde noe de ikke likte, satte de dem i et bur på torget. For noen måneder siden bestemte de også at vi kvinner skulle dekke oss til. Vi måtte til og med gå til dem for å kjøpe plaggene vi egentlig ikke ville ha. Og vi måtte ta opp lån fra andre for i det hele tatt å klare og kjøpe dem, sier Jamila.

PÅ FLUKT: Jamilas sønn løper rundt i det som blir hans nye hjem i tida framover. - Han har nok ikke helt skjønt at vi har måttet flykte fra hjemmet vårt ennå, sier mor Shazia. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

Shazia tar fram den svarte niqaben, for å vise hvordan kvinnene måtte gå kledd.

- Vi hatet å gå sånn, men var nødt. Det var heller ikke lov å ha på seg bukser under den vide kappen, så da måtte vi kjøpe store, svarte sokker for å skjule at vi gjorde det, sier Jamila.

Kvinnene er spente på hvordan livet på flukt i Deraa vil bli.

- Alt blir uansett bedre enn med IS, sier de i kor.

IS: Syria-ekspert Cecilie Hellestveit forklarer i korte trekk hva målsetningen til terrororganisasjonen IS egentlig er. Video: Per Ervland / Ingrid Cogorno Vis mer

Syria i biter

I dag er Syria delt opp i en rekke biter (se kart). Assad-regimet kontrollerer det røde feltet, IS-grupper styrer i de grå områdene, mens kurderne har lommer i nord (lysegul farge) og ulike opprørsgrupper er plassert i kartets grønne felt.

Etter at Assad-regimet, med Iran og Russlands hjelp, bombet Øst-Aleppo til ruiner i desember, er det en ny politisk dynamikk i Syria: Opprøret mot Assad-regimet er på mange måter knust, da regimet kontrollerer så godt som alle de strategisk viktige områdene i landet.

Det betyr ikke at Syria-krigen er over.

Verken terrorgruppa IS eller mange av opprørsgruppene er innstilt på å gi seg. Det syriske regimet har antagelig fått ny selvtillit, og vurderer nok angrep på flere av de opprørskontrollerte områdene. Som igjen kan bety en ytterligere forverring av den ekstreme flyktningsituasjonen som allerede er i Syria.

Byen Hama kan nok forvente å få enda flere flyktende mennesker til byen da den ligger få kilometer unna den opprørskontrollerte Idlib-regionen i nord-vest, kort vei unna det IS-kontrollerte Deir ez-Zor i øst - i tillegg til å ha en opprørskontrollert sone like sør for byen.

2017 = annerledes år

- 2017 vil bli et annerledes år i Syria. Det vil bli et vanskelig år, men forhåpentlig også et mulighetens år. En av tingene som kommer til å skje, er at mange av syrerne som er på flukt vil tenke på om de skal returnere til hjemstedene sine - eller ikke. Det som er viktig å følge med på, er at folk ikke blir tvunget hjem. Hvis folk vil hjem, må de bli hjulpet - og det internasjonale samfunnet må sørge for at folk får beskyttelse, sier Flyktninghjelpens Jan Egeland.

Fortsetter:

- Vi har en moralsk forpliktelse til å være med og bygge opp Syria igjen, for å hjelpe den svært hardt prøvede sivilbefolkningen. Jeg har et stort håp for 2017: At dette kan bli forhandlingenes år, med politiske løsninger.