Det farlige fjernsynet

Forbud er trygt, mener kulturminister Trond Giske. Det er en svært uheldig ryggmargsrefleks, skriver Andreas Wiese.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Kulturminister Trond Giske vil anke dommen som åpnet for politisk reklame på TV. Men TV2 vil ikke vente. De mener dommen opphevet Norges lovbestemte forbud mot slik reklame. Før valget til høsten vil du kunne få se Siv Jensens bestemte smil midt mellom hårfarge og pizzareklame. Der vil hun kunne legge fram partiets standpunkt uten å bli avbrutt eller redigert av journalister. Det synes noen er skummelt, for hvis reklamen er god og budsjettet stort kan det påvirke seerne. Slik er det med denne farlige televisjonen, men det er også det politikk dreier seg om.

Trond Giske og regjeringen står i en stolt tradisjon. Dersom man forbyr noe, unngår man alle potensielt uheldige effekter av å tillate det. Det er ikke lenge siden skateboard var forbudt og politiforfulgt fordi det var for farlig for vår ungdom. Det skjedde i et land med stolte fjellklatrertradisjoner. Parabolantenner syntes vi var skumle, reklame-TV farlig. Et traust monopol var mye tryggere. Det sikret status quo.

Og der er vi ved sakens kjerne: Vi vet hva vi har, vi vet ikke hva vi får. Hadde man ikke tillatt kommersielt TV og radio i Norge, hadde politikerne sluppet yppete kringkastingssjefer som insisterer på å sende politisk reklame. Da hadde vi også sluppet den forsøpling av politikken reklame-TV sikkert vil gi oss: Amerikanske tilstander. Det argumentet har vi hørt før. Man strittet mot innføringen av reklamefjernsyn av samme grunn. De som måtte mene TV-tilbudet er blitt dårligere siden reklame-TV kom, bør tvinges til å se gjennom en hel TV-kveld fra NRK fra tida før syndefallet. Sannheten er at vi har fått mye mer møl, men vi har også bedre kvalitet, sunn konkurranse og et langt bredere tilbud. De forbudsglade fokuserer alltid på tillatelsens negative effekter. De underslår de positive.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer