- Det farligste for Europa er et IS-organisert angrep med skitne komponenter

Forsker Cecilie Hellestveit frykter at et IS under press vil bruke masseødeleggelsesvåpen.

ØDELEGGELSER: Dette udaterte bildet, offentliggjort av IS-medlemmer i august i fjor, viser raseringen av det 2000 år gamle Baalshamin-tempelet i Palmyra i Syria. Selv om Palmyra nå er befridd, tror forsker Cecilie Hellestveit at dette bare er første skritt i en lang prosess for å knekke IS. Foto: IS' sosiale medier via AP
ØDELEGGELSER: Dette udaterte bildet, offentliggjort av IS-medlemmer i august i fjor, viser raseringen av det 2000 år gamle Baalshamin-tempelet i Palmyra i Syria. Selv om Palmyra nå er befridd, tror forsker Cecilie Hellestveit at dette bare er første skritt i en lang prosess for å knekke IS. Foto: IS' sosiale medier via AP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Forsker Cecilie Hellestveit ser de siste dagenes gjenerobring av oldtidsbyen Palmyra og drapet på IS' antatte nestkommanderende Abd ar-Rahman Mustafa al-Qaduli, som første etappe i en lang krig for å knekke Islamsk stat (IS).

Etter hvert som organisasjonen kommer på vikende front, tror hun at den vil endre karakter.

- Ren terrororganisasjon - Ting tyder på at IS skal over i et mer irregulært modus, fordi de er under press, sier hun til Dagbladet.

I det legger hun at organisasjonen vil tvinges bort fra å opptre nærmest som en stat, med grensevakter og tydelige frontlinjer, til å bli en mer rendyrket terrororganisasjon.

- De vil gå over til å operere som en ren terrororganisasjon: Ikke angripe militære mål men sivile, og skjule seg blant sivilbefolkningen og være selvmordsbombere, sier hun.

Forskeren ved Law and Policy Institute (ILPI) peker på at IS tok de nå gjenerobrede byene Palmyra i Syria og Ramadi i Irak først i fjor, og at IS fortsatt kontrollerer områdene de etablerte seg med i 2014.

«Voldsentreprenører» Først når storbyene Mosul og Raqqa trues, vil organisasjonen virkelig rystes.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer