TØFFE TAK: Politioverbetjent Magne Løvø i Politiets utlendingsenhet forteller hvor vanskelig det kan være å få ut personer som oppholder seg ulovlig i Norge. FOTO: BJØRN LANGSEM
TØFFE TAK: Politioverbetjent Magne Løvø i Politiets utlendingsenhet forteller hvor vanskelig det kan være å få ut personer som oppholder seg ulovlig i Norge. FOTO: BJØRN LANGSEMVis mer

- Det finnes ikke papirløse asylsøkere, bare returnektere

Politiets utlendingsenhet forklarer hvilke utfordringer de står overfor knyttet til utsending av personer som ikke har lovlig opphold i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Politiets utlendingsenhet (PU) har det nasjonale ansvaret for tvangsutsending av personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Hver dag møter de store utfordringer knyttet til at personer uten lovlig opphold i Norge forsøker å skjule sin identitet for ikke å bli sendt ut av landet. Vanligvis gir ikke PU inngående informasjon om sitt arbeid, men har nå valgt å gjøre et unntak fordi de mener mange ikke forstår hvor komplisert utsendingssakene faktisk er.

- Når vi ser politikere og andre debattere på TV og i aviser, har vi inntrykk av at de tror det bare er å kjøpe en returbillett til asylsøkerne for å få dem ut av landet. Så enkelt er det ikke, sier politioverbetjent Magne Løvø som leder Balkan-avdelingen ved Politiets utlendingsenhet (PU).

Skjuler identiteten De viktigste årsakene til at norske myndigheter ikke klarer å sende asylsøkere med avslag på opphold ut av raskere er at asylsøkeren har med seg falske identitetspapirer, mangelfulle identitetspapirer eller at vedkommende ikke har identitetspapirer i det hele tatt.

- Vi opplever blant annet at folk har gravd ned passet sitt eller gjemmer det i en bankboks. Noen gjemmer passet inni en bok eller i en skosåle. Flere prøver å legge om språket eller dialekten sin for ikke å avsløre egen identitet, men språkanalytikerne PU samarbeider med hører når folk gjør seg til, forteller Løvø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkelte har filt av seg huden på fingertuppene for å skjule fingeravtrykk. Da blir de fengslet til fingeravtrykkene vokser ut igjen for å avklare en persons riktige identietet, opplyser Løvø.

- PU har møtt asylsøkere som tilsynelatende har vært helt ureturnerbare inntil utlendingen må til hjemlandet på grunn av familiære behov. Da har de plutselig identifikasjonspapirene i orden, sier han.

De største utfordringene De største utfordringene dreier seg om personer som skal returneres til land i Midt-Østen og Nord-Afrika. Flere av disse landene har desentraliserte folkeregistre og erfaringsmessig tar det lang tid å få svar for å få verifisert identiteter. Dette medfører at det tar tid før personer blir sendt hjem.

- Noen ganger kan det ta flere år før vi får de faktisk papirene. Særlig frustrerende er forsinket utsendelse når det gjelder personer som er straffedømt. Utlendinger som har over 100 forhold i straffesakssystemene vil vi gjerne sende hjem så snart som mulig, sier Løvø.

Rundt 50 prosent av de som kommer til Norge får innvilget asyl eller opphold på et humanitært grunnlag, viser tall fra UDI. Resten skal sendes ut av landet. Men noen forlater aldri landet selv om de ikke har oppholdstillatelse.

- Vi har saker som er opptil 20 år gamle, men vi fortsetter likevel å jobbe med dem for å få til en utsendelse, sier Løvø.

- Det finnes ikke papirløse asylsøkere, bare returnektere. Dersom de faktisk mangler papirer, er vi behjelpelige med å framskaffe det de trenger for å komme seg hjem, sier Løvø.

- Noen er papirløse Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Ann-Magrit Austenå, er uenig i at det ikke finnes papirløse asylsøkere i Norge.

- Det finnes folk som ikke har det norske myndigheter oppfatter som verifiserte papirer. Dette gjelder for eksempel folk som har kommet fra Somalia og som aldri har hatt pass. Det samme gjelder en del statsløse palestinere som aldri har fått noen dokumenter, sier Austenå.

Flere av de statsløse har fått beskjed fra land hvor de har opphold seg tidligere at de ikke er ønsket tilbake. Hvor skal de gjøre av seg da? spør Austenå.

Hun erkjenner at det også finnes flere asylsøkere i Norge som forsøker å skjule sin identitet.

- Mange har negative opplevelser med myndighetspersoner der de kommer fra og frykter at de blir utsendt selv om de har krav på opphold. Derfor prøver de i det lengste å skjule sin identitet. Andre vet at de ikke kan få opphold og stritter i mot fordi de frykter tilbakesendelse, sier Austenå.