LANG ERFARING:  Tore Skjelstadaune er leder for Fellesforbundet avdeling 10, og har jobbet innen restaurantbransjen og fagforeninga i mange år. Foto: Thomas Rasmus Skaug
LANG ERFARING: Tore Skjelstadaune er leder for Fellesforbundet avdeling 10, og har jobbet innen restaurantbransjen og fagforeninga i mange år. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

- Det finnes utesteder i Oslo jeg ikke går på, for å si det sånn

Fire fagforeningslederne har sett mafiatendenser lenge. Her er deres råd til politikerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I serien «Kjeltring AS» viser Dagbladet hvordan de nye kriminelle bandene i Norge påvirker samfunnet - og våre liv.

Vi tok en prat med fagforeningsledere innen de mest utsatte bransjene.

- Jeg er redd det vil ødelegge for hele arbeidslivet i Norge
Erna Hagensen, er leder av Norsk Arbeidsmandsforbund, som blant annet organsierer innen renhold:

- Dette er ikke noe nytt for oss. Det har vært sånn siden 90-tallet. Det startet med veldig mye svart arbeid, så utviklet det seg til mer kriminalitet, som hvitvasking av penger og prostitusjon.  Det har altså pågått i lang tid, men blir stadig verre.

I desember 2012 ble det innført en godkjenningsordning for renholdsbedrifter. De som bestiller plikter å sjekke at de kjøper fra godkjente bedrifter. Det er også et krav at de som jobber der har ID-kort.

- Innkjøperne sitter med nøkkelen, og det er bakgrunnen for at vi sammen med NHO har jobbet for offentlig godkjenningsordning.

Men så lenge kundene ikke sjekker hvilken bedrift de kjøper fra, er det fortsatt et marked for dem som driver med kriminalitet.

Hun sier både offentlige foretak og private bedrifter fortsatt kjøper fra ikke godkjente firmaer.

- Dette brer om seg til andre bransjer nå. De større bedriftene har et ansvar for hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiet og arbeidstilsynet må få nok ressurser til å kontrollere og straffe, mener hun.

- Og så synes jeg det burde vært reaksjoner overfor de som kjøper tjenestene. Det er tross alt ulovilg å kjøpe tjenester fra dem som driver kriminalitet.

- Innafor byggesektoren er det et problem at man kan bestille fra et godkjent firma, mens det kan være ikke godkjente bedrifter som leverer tjenestene. Er det et problem i renholdsbransjen også?

- Vi organiserer også anleggsektoren. De siste ti årene har vi hatt en utvikling der arbeidet settes ut til mange ledd under. Jo flere ledd du får nedover, desto dårligere stilt er det. Hvis man ikke får reguleringer, er det fritt fram for kjeltringene.

Hun forteller at mange som jobber svart innenfor sektoren er innvandrere på asylmotak som ikke har arbeids- og oppholdstillatelse.

- Et sted tjener de penger, og det er blant annet på renhold. De blir utnytta på det groveste, ettersom de ikke tør protestere på dårlige vilkår.

- Jeg er redd for at hvis vi ikke får bukt med dette, ødelegger det for hele arbeidslivet i Norge

- Jeg er mest skuffa - Jeg hørte noen si de var skremt over utviklinga. Jeg er mest skuffa over at vi må bruke så mye tid på ting det ikke er noe framtid i, sier Halvor Langseth, forbundssekretær i Fellesforbundet, som blant annet jobber med byggebransjen.

- Vi er ei stor viktig næring for Norge, står for masse spennende positive ting vi kunne brukt krefter på, som å utvikle oss i forhold til klima og miljø og jobbe med digitalisering. Vi kunne gjort masse positivt, og så bruker vi masse tid til å prate om drit og lort og kriminalitet

Langseth har hørt fortellinger om mafialiknende tilstander.

- Tilbakemeldingene vi får fra våre lokalmiljø bekrefter at en del av virkeligheten er sånn. Det er klart at når du slipper fri slike krefter så klarer du ikke ta det igjen med kontroll. Politiet og arbeidstilsyn er vel og bra, men man må se på underliggende forhold.

BEKYMRET:  Leder i Norsk transportarbeiderforbund, Roger Hansen
Foto: Thomas Rasmus Skaug
BEKYMRET: Leder i Norsk transportarbeiderforbund, Roger Hansen Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Han mener innspillene fra byggnæringen kan peke ut veien videre.

- Fagkunnskap og investering i fagmiljøene er i ferd med å forvitre. Innspillene fra en samlet næring peker på veier ut av uføret. Man må stille kompetansekrav og sikre lærlingplasser.

I tillegg mener han det særlig nedover i organisasjonene er visse holdningsproblemer.

- Lederne vil ha seriøsitet, men man kommer ikke så langt ned i leddene før de er mer opptatt av å unngå kravene. Jeg er skuffet over holdningene i store deler av bransjen. Istedet for å bruke krefter på å innfri kravene bruker de krefter på å omgå dem.

Noe av problemene mener han ligger i systemet med anbud og kontrakter, hva man konkurrerer om.

- Hvis alternativet er å være uten jobb, vet vi hva slags krefter som vinner.

- Noen mener krav om kompetanse er proteksjonisme?

- Det er ikke proteksjonistisk å si at lover skal holdes. Proteksjonisme handler om å skaffe en fordel ved ikke å ha konkurranse. Dette handler om å unngå kriminalitet.

- Når myndigheter har stilt krav til arbeidstider er det for at det ikke skal hope seg opp på sykehusene og at folk skal bli uføre, det er jo av hensyn til overordnede samfunnsforhold. Alt henger sammen med alt. Hvis det å snyte på skatten skal bli en akseptert konkurranse, så blir det ikke statsstøtte til avisene i hvert fall.
 
- Bør ringe noen bjeller Tore Skjelstadaune, har vært lenge i restaurantbransjen og er nå leder for Fellesforbundet avdeling 10 i Oslo og Akershus,

- Hvordan ser dere det Kripos omtaler som mafialiknende tilstander?

REDD FOR FORTSETTELSEN:  - Et sted tjener de penger, og det er blant annet på renhold. De blir utnytta på det groveste, ettersom de ikke tør protestere på dårlige vilkår, sier Hagensen
REDD FOR FORTSETTELSEN: - Et sted tjener de penger, og det er blant annet på renhold. De blir utnytta på det groveste, ettersom de ikke tør protestere på dårlige vilkår, sier Hagensen Vis mer

- Hos medlemmene merker vi ikke så mye til det, bortsett fra at det er underbetaling, og at det kan forekomme trusler.

- Men vi merker det er mange som ikke ønsker å gå videre med kravene. For eksempel - hvis det er en som jobber på pub og har jobba der et års tid og jobbet 230-240 timer i måneden til fast lønn på 25 000. Han krever ikke overtid og det han mener arbeidsgiver skylder, før han er ferdig og har fått ny jobb. Vi får aldri høre hva som er bakgrunnen men de sier «det vil jeg ikke», «det tør jeg ikke», «da blir det bare bråk».

Skjelstadaune sier de etter hvert kjenner utestedene godt.

- For å si det sånn - det er utesteder i Oslo jeg ikke går.

- Fordi du er redd eller fordi du ikke vil støtte virksomheten?

- Mest det første, men begge deler forsåvidt. Men det gjelder som regel småsteder, små puber og barer. Det skal sies at det er folk som prøver å drive redelig Spørmålet er hvor lenge de overlever.

- Hvor stor andel driver hvitt?
- Det blir rein spekulasjon. men jeg kan si som jeg har sagt før, at hvis halvliteren koster under 65-70 kroner bør det ringe noen bjeller. Det som med bilvask - det er en grunn til at det er billig. Det samme gjelder hvis du får en treretter for 250 kroner. Da bør det ringe noen bjeller.

- Hva bør gjøres?

- Jeg har ikke løsningen, hadde jeg hatt den skulle jeg brukt den for lenge siden. Kriminalitet tar politiet seg av. Men det offentlige bør nok bli mye tøffere innen bransjer som må ha bevillinger. Jeg tror ikke det er noe i veien med lovverket, heller med hvordan det praktiseres.

KAN BLI FOR BILLIG:  Hvis en halvliter koster under 65-70 kroner, bør det ringe en bjelle, sier Tore Skjelstadaune. Foto: Thomas Rasmus Skaug
KAN BLI FOR BILLIG: Hvis en halvliter koster under 65-70 kroner, bør det ringe en bjelle, sier Tore Skjelstadaune. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

- Det er en del av systemet som aldri taper penger. Det er de som leier ut lokalene. Hvorfor ikke det? Jo fordi du blir hevet ut hvis du ikke betaler husleia. Men hvis du slås konkurs om morgenen og åpner på ettermiddagen, kan du holde på i seks måneder til. Spørsmålet er om det ikke bør komme en ordning av båndlegging av lokalene ved tilstrekkelig mange overtredelser. Dersom en pub går konkurs tre ganger på et år, bør kanskje bevillingsmyndighetene si at her skal det ikke drive serveringsvirksomhet på ti år. Da vil også gårdeier ha egentintereresse i at det ikke drives ulovlig.

- En annen ting, er at det er for enkelt å begynne. Det stilles ingen krav for hvem som skal drive. Du trenger plettfri vandel for å få skjenkebevilling, men er bare å ansette daglig leder som har bevillingen.

- Fravær av byråkrati er vel en bra ting også?

- Jo, men bevilgende myndighet har tilstrekkelig lovverk til å nekte hvis det er saklig grunn til det. Da bør de foreta skikkelige bakgrunnsjekker av hvem som driver det. Hvem står bak, hvem står bak med penger?  Jeg lurer på om de sjekker det?

- Det er mye kontanter i omløp. Og det er stort sett innvandrere, lovlig/ulovlige som jobber i disse bransjene. Hvorfor er det sånn?

- Ja hva tenker du?

- Jeg lurer på om vi nordmenn er blitt for fine på det til å ta disse jobbene.

- Vanskelig å holde på med?

- Når en bransje begynner å få dårlig rykte, skygger folk unna. De første som skygger unna er - dette er kanskje ikke helt politisk korrekt å si, men det er etninsk norske, for de har lettere å få jobb andre steder.

- Du sier vel bare at det kan være vanskeligere for innvandrere å få jobb generelt.

- Ja, og man skal jo leve og bo. Men poenget mitt er at utelivsbransjen er en bransje myndighetene seriøst bør vurdere kontantforbud i. Det er mye hvitvasking, skatteunndragelser og svart betaling.

- Horrible forhold - Vi må innrømme at vi har ikke full oversikt over omfanget av kriminalitet. Men jeg tror det Kripos er inne på stemmer. Det avsløres mye snusk i forbindelse med bilkontroll, som avgiftsundragelse og kjøretøy som ikke er i teknisk forsvarlig stand, sier Roger Hansen, leder av Norsk transportarbeiderforbund.

- Vi vet ikke hvem som eier bilene som dukker opp i landet, ofte er det et firma i et annet land. Det kan være en tyskregistrert bil med bulgarsk sjåfør som kjører for et firma i Litauen og kjører transport i Norge. Da er det ikke så lett å vite hvem eller hva som står bak.

- Det vi får innsikt i, er lønns- og arbeidsforhold som er horrible for mange som kommer. Men prøver vi å forfølge det bak til arbeidsgiver, er det vanskelig fordi de ofte er utleid fra bemanningsfirmaer.

- Det er ikke grunnlag for å si at det har skjedd nå, men nærliggende å tro når du ser på konstellasjonene, at det er en del kriminalitet. Og som Kripos sier - da kan det fort bre seg inn i norske bedrifter.

- Noen vei ut av uføret slik du ser det?

- Det er noe av det Anette Trettebergstuen er inne på - strengere kontroll. Og solidaransvar, hele kjeden må ha samme ansvar for at transporten foregår i lovlige former. Dessuten må kontrollene være offensive: Kontroll på grensa, rasteplasser, ved lossing og lasting, ikke i ettertid. Da kan man se hva de gjør, hva slags bedrifter det er, om de er lovlig registrert og så videre.

- Vi har ikke mål om å stanse internasjonal transport, men det må foregå på norske vilkår. Unntak i EU gjør at man mister oversikten, som ved kabotasjekjøring, altså når en utenlandsk transportør driver transport mellom to steder i Norge.

- Jeg vil oppfordre regjeringa til å satse på mer kontroll, enig med Trettebergstuen og Kripos der.  Frp er så opptatt av at politi skal ha større makt og mer innflytelse, og det er vi enige i, men da må økte ressurser rettes mot de delene av transportsektoren hvor det er problemer.

MEST SKUFFA:  Halvor Langseth, forbundssekretær i Fellesforbundet.
MEST SKUFFA: Halvor Langseth, forbundssekretær i Fellesforbundet. Vis mer