«Det første vi tenkte på var: Kan Norge bli angrepet?»

11. september ble dagen som skulle kullkaste mine planer og forandre en hel verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

> 11. september var dagen etter det katastrofale valgresultatet for Arbeiderpartiet. Jeg hadde bestemt meg for at jeg som partiets leder måtte ta konsekvensen av valgnederlaget og gå av. Men sentralstyremøtet som fant sted på akkurat denne dagen, skulle komme til å gå i oppløsning. På min plass der jeg ledet sentralstyremøtet kom det inn en lapp fra Utenriksdepartementet. På den stod det at et passasjerfly hadde kjørt inn i et av tårnene på World Trade Center. Jeg tenkte at før eller siden måtte det hende en flyulykke i den byen.

MEN SÅ KOM meldingen om at nok et fly hadde styrtet - i det andre tårnet. Det ble klart for meg at det her dreide seg om noe mer enn en ulykke. Jeg tror de som var til stede, så at utenriksministeren mistet konsentrasjonen om hva som foregikk på selve møtet. Jeg fortalte etter hvert forsamlingen om de meldingene jeg hadde fått. Da jeg så fikk informasjon om at et fly hadde styrtet i selveste Pentagon, foreslo jeg at møtet ble avsluttet. Vi hadde andre ting å foreta oss enn å drøfte valgresultatet. Plutselig ble det et svært lite spørsmål.

Jeg reiste straks til Utenriksdepartementet. Det utmerkede embetsverket hadde allerede begynt å jobbe. Med å samle inn informasjon fra USA og våre allierte. Med å etablere en informasjonssentral som kunne svare på spørsmål fra folk som hadde slektninger eller venner i New York eller som var på vei over Atlanteren med fly. Arbeidet med beredskap rundt offentlige bygninger, utenlandske ambassader og offentlige personer var også allerede startet da jeg ankom utenriksdepartementet. Det første vi tenkte på var: Kan Norge bli angrepet, i så fall hvem og hva? Sikkerhetstiltak ble straks iverksatt.

Det ble innkalt til møte i NATOs faste råd. For første gang i NATOs historie ble artikkel 5 i NATO-pakten aktivisert. Den sier at når et av landene blir angrepet og anser seg for å være i krig, har alle de andre plikt til å stille seg solidarisk. FNs sikkerhetsråd autoriserte med henhold i FN-pakten at USA hadde rett til å forsvare seg.

Det var dramatiske timer. I Utenriksdepartementet ble det satt opp en stor fjernsynsskjerm på det store møterommet der vi kunne se nyhetssendingene på CNN. Igjen og igjen så vi flyene styrte i World Trade Center - som på en film. Var det film eller virkelighet?

DET VAR VIRKELIGHET. I mitt hode kvernet det: Hva er det som skjer i vår verden? Angrepet på World Trade Center - selve symbolet på globaliseringen og vestlig kapitalisme måtte ha noe å gjøre med den konflikten som har bygget seg opp mellom den moderne verden - den globaliserte verden - og de som vil stoppe dens inntog i sine egne samfunn. Jeg hadde på mine mange reiser i Midtøsten sett en hel region bevege seg på to plan. Her i denne regionen - fantes terrorens mor.

Jeg bestemte meg for å skrive bok om hvordan jeg ser på hva som skjer i vår verden. Formidle mine kunnskaper og synspunkter. Jeg startet dagen jeg gikk av som utenriksminister og ble ferdig tidsnok til å kunne få den ut tidlig i januar.

Da jeg presenterte boka «Vår sårbare verden», var det et oppbud av pressefolk som jeg ikke tidligere har opplevd. De fleste var opptatt av om det stod noe i boka som kunne relateres til maktkampen i Arbeiderpartiet, ikke om den internasjonale krise.

DET VISTE SEG også at det meste raskt vendte tilbake til det gamle i norsk politikk. Stillheten har senket seg over norske politiske partier om hva som blir de utenrikspolitiske konsekvensene for oss. Den sittende regjering har bestemt seg for å legge spørsmålet om vårt forhold til Europa dødt. Det er krav om at det som kan bli det konkurrerende regjeringsalternativet skal gjøre det samme.

Men det er jo i forholdet mellom Europa og USA vi ser de viktigste konsekvensene av den 11. september. Vi ser det ikke minst i diskusjonen om hva som bør gjøres i Midtøsten og i Irak, i spørsmålet om byggingen av en internasjonal rettsorden og holdningen til FN-mandat for militære aksjoner.

Det er i skjæringspunktet mellom Europa og USA at mange av premissene vil bli lagt for verdenspolitikken. Men vi er ikke med noen steder.

JEG MENER AT den 11. september vil forandre en hel verden akkurat som Berlinmurens fall forandret et helt kontinent. Da blir det mindre viktig at dagen kullkastet mine egne planer selv om jeg mener det hadde vært best om jeg hadde fått mulighet til å ta ansvaret for det historiske valgnederlaget. Noen må ta på seg ansvaret når det meste går galt. Men jeg vurderte det slik at jeg som utenriksminister ikke kunne handle slik - den 11. september i det herrens år 2001.

PANIKK: Folk flykter fra røyken på Manhattan i New York. - Jeg tenkte at før eller siden måtte det hende en flyulykke i den byen, skriver Thorbjørn Jagland i denne kommentaren.