Det frie liv i skyggen av Røkke

For fem år siden sto Bjørn Rune Gjelsten side om side med Kjell Inge Røkke i mediestormen under fusjonen av Aker og RGI. I år har han levd et forretningsliv aleine mens kameraten har kjempet om makten i Kværner. - For meg var det et valg av livsstil. Nå er jeg fri, sier Bjørn Rune Gjelsten til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samme dag som Kjell Inge Røkke avholdt ekstraordinær generalforsamling, kom Bjørn Rune Gjelsten spaserende til sitt kontor på Aker Brygge i 10-tida sammen med hundene Mizi og Zara. Hundene er vant til å ta heis, og hopper rett opp i sofaen idet de kommer inn på kontoret. Bjørn Rune snur seg rolig:

- De er mor og datter. Mizi, datteren, ble født den dagen Wimbledon rykket ned fra Premier League.

Var utslitt

Det siste året har Bjørn Rune tilbrakt to dager i uka på hytta, han har jaktet på rype i fjellet sammen med hundene, og han har reist verden rundt som deltaker i offshoresirkuset. Den største forskjellen er kanskje at han har brukt mer tid sammen med familien.

Den store forandringen kom etter at han i 1999 valgte å selge sin eierandel i Aker til bestekameraten - og fikk mye kapital mellom fingrene.

- Jeg gjorde et valg og følte at det var riktig på det tidspunktet å gå videre aleine. Det ble også fokuser t på at jeg var sliten, og det var jeg. Jeg var litt for lite bevisst på det arbeidspresset som hadde eksistert i 10- 15 år. Det var noe som måtte komme. Jeg hadde jo tross alt blitt eldre, sier Bjørn Rune Gjelsten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han viser til avisoppslagene som fortalte om uvennskap mellom ham og Røkke, påstander han tilbakeviser på det sterkeste.

- Det som har vært unikt mellom Kjell Inge og meg, er at vi knapt nok har vært uenige. Vi har hele tida hatt gjensidig respekt for hverandre, mener Gjelsten.

Frihet

Den største forskjellen fra tida med Røkke og Aker er friheten.

Gjelsten har senket skuldrene og blitt mer avslappet. Nå har han selv muligheten til å bestemme hvordan tida skal disponeres .

- Det å kunne styre min egen hverdag og min egen arbeidsuke har jeg aldri opplevd før - faktisk. Det var helt nytt for meg.

Det er den nye frihetsfølelsen som gir ham mest. Det har gitt en ny dimensjon i hverdagen hans.

Barndomsvenner

Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke var barndomskamerater. Mens Kjell Inge bodde i Molde, holdt den litt eldre kameraten hus en ferjetur unna - i Tomrefjord. Begge var interessert i sport, spesielt langrenn. Idrettskarrieren ble imidlertid lagt til side til fordel for forretninger, og sportsinteressen blir i dag opprettholdt med investeringer i fotball og i førersetet på offshorebåten «Spirit of Norway».

Opp gjennom åra har de to i kompaniskap eid og administrert en rekke bedrifter. Råtasser har de blitt beskrevet som. Det liker ikke Gjelsten.

- Hvis du går tilbake til 80-tallet, og de 10- 15 første åra vi drev butikk, er det faktisk det motsatte av råkjøring som var tilfellet. Vi brukte mye tid på å se hvor store tap vi kunne bære når vi gikk inn i en bedrift. Vi har slitt med mange av de prosjektene vi har hatt opp gjennom åra. Vi levde med det, og det er som jeg sier: Man vinner ikke i lotto 1 5 år på rad. Det var mange som spådde vår død og konkurs. Faktum er at det var ganske grundige vurderinger som lå bak.

I motsetning til Kjell Inge, som åpent har fortalt at han ikke fant sin plass på skolebenken, valgte Bjørn Rune Gjelsten å ta utdanning.

Den akademiske ballasten ligger hele tida i bakhodet, men han er likevel av den oppfatning at det er livets skole som har gjort ham til forretningsmann.

- Man skal følge spillereglene, men man skal kunne være kreativ innenfor disse. Det er ikke snakk om å gå på kompromiss med hva som er rett og galt; man må være innenfor etiske og moralske vurderinger. Og så må man fokusere på målet til enhver tid, og ikke vike fra utgangspunktet.

På samme måte mener Gjelsten at han holdt fast i sin målsetting.

Investerer med hjertet

Partnerne Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten har gjort mange investeringer med hjertet. Ikke alle har vært lønnsomme.

Tapssluket Molde Fotballklubb, og seinere også engelske Wimbledon, har gitt mange bekymringer. Pengene har i beste fall betalt seg i form av opplevelser, mener Gjelsten.

- Det som har vært veldig viktig for meg og Kjell Inge, er å huske hvor vi kommer fra, og hvor vi har våre røtter. Glemmer man det, har man et problem, uansett om man har suksess eller ikke. Det som preget oss i barneåra, ligger oss fortsatt veldig nær. Kjell Inge spilte jo på guttelaget til 13- 14-årsalderen, og treneren hans skal visstnok ha sagt at Kjell Inge kunne blitt en veldig god fotballspiller hvis han bare traff ballen.

Denne tanken skal ha ligget i bunnen da de to i 1992 gikk inn i Molde Fotballklubb. En klubb som hadde økonomiske problemer og rykket ned fra det som da hette 1. divisjon.

- Det var jeg som kom med forslaget, og vi ble veldig fort enige om at vi skulle gå inn i fotballklubben. Det er klart at det har vært en forferdelig dyr øvelse økonomisk, spesielt for Kjell Inge. Det skulle begynne med noen få millioner for å få klubben på rett kjøl. Men så ble det noen få millioner ganske hyppig hvert år. De store tapene og de jevnlige millionutbetalingene i MFK var også årsaken til at Gjelsten måtte ta barten.

- Jeg husker at jeg på det tidspunktet hadde bart. Etter nok en innbetaling fra oss ga Kjell Inge beskjed om at neste gang dro han barten av meg. Jeg valgte å ta den frivillig, for jeg visste at det kom flere løft.

Bortskjemt bikkje

Like før Røkke går opp på talerstolen, er Bjørn Rune Gjelsten i ferd med å ta på seg frakken. På møterommet ligger det en tegning av det nye hotellet han skal bygge i Molde. «Seilet» skal det hete, og inspirasjonen er hentet fra Dubai. Arkitekten til Gjelsten var sågar med til oljebyen for å få inspirasjon. Slik skal Molde få et landmerke ved siden av Molde Stadion. Tispa Zara ligger fortsatt og koser seg i sofaen ved heisen. Bjørn Rune ler.

- Tja, jeg skjemmer henne kanskje litt bort.

LIVSGLEDE: Bjørn Rune Gjelsten i spenstig lek med hundene Mizi og Zara.