Det frie ords forsvarer

Navn: Ivar Johansen Alder: 49 Yrke: Kontorsjef

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I 1979 ble han dømt til ett års fengsel for å ha utarbeidet lister over alle ansatte i de hemmelige tjenester i Norge. I fem år hadde Ivar Johansen ved hjelp av åpne kilder skaffet fram nokså korrekte bilder av organisasjon, arbeidsfelt, arbeidsmåte og mannskap i politiets overvåkingstjeneste, Forsvarets etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Formålet var å skrive ei bok om de hemmelige tjenestene, med eksempler på ulovlig overvåking av lovlig politisk virksomhet og E-tjenestens samarbeid med USA.
  • Sommeren 1977 ga han sitt kildemateriale til ukeavisa Ny Tid. Før avisa hadde tatt stilling til hva de ville offentliggjøre, ble redaksjonen stormet og materialet beslaglagt. De daværende Ny Tid-journalistene Ingolf Håkon Teigene og Jan Otto Hauge ble etter hvert tiltalt sammen med Ivar Johansen. For første gang ble de såkalte spionparagrafene ('' 90 og 91) tatt i bruk, selv om påtalemakta innrømmet at det ikke var snakk om spionasje. Dommen var hard. Ivar Johansen ble dømt til fengsel i ett år, hvorav 60 dager ubetinget. Fordi han hadde sittet 52 dager i varetekt, slapp han mer soning. Teigene og Hauge fikk mildere straffer.
  • Dette bakteppet er nødvendig for å forstå hvor betydningsfullt og viktig vedtaket er om å fjerne knebelen fra de ansatte i Oslo kommune - også for vedtakets drivkraft og initiativtaker Ivar Johansen. Finanskomiteen går enstemmig inn for at ansatte fritt skal kunne uttale seg om samfunnsspørsmål og egne fagområder.
  • Slik har det ikke vært. Johansen har dokumentert over 30 saker hvor kommuneansatte har fått tjenestepåtale, korreks eller munnkurv. Selv har han flere ganger vært utsatt for forsøk på knebling. Alvorligst var det da forsvarssjefen i 1981 anmeldte Johansen for å ha offentliggjort en oversikt over norske forsvarsanlegg. Etter seks år i rettsapparatet ble han frifunnet av Høyesterett.
  • Siden 1987 har han vært SV-representant i Oslo bystyre. Han har vært kommunalråd for helse- og sosialsaker og nestleder i helse- og sosialkomiteen. Han var den første folkevalgte som skaffet seg egen hjemmeside, og mener en forutsetning for åpenhet er en dialog hvor man gir velgerne muligheter for korrektiv og tilbakemelding.
  • I det «sivile» er han kontorsjef i Gyldendal Norsk Forlag. I dag ville han neppe fått en slik stilling, med realskole og folkehøyskole som høyeste utdanning. Men livets skole skal man heller ikke forakte, særlig når den har inneholdt fag som redaktør i avisa Ikkevold, informasjonssekretær i Folkebevegelsen mot norsk EF-medlemskap (1972), sekretær i Sosialistisk Valgforbund, miljøarbeider på hjem for autistiske barn, informasjonsleder i Pax forlag etc. etc.
  • Dagboka gratulerer ham med en viktig seier for det frie ord.