Det frie valg

Høyres inkonsekvente holdning til frie valg er både kunnskaps- og kvinnefiendtlig, skriver Martine Aurdal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Gen- og bioteknologi kan gi store muligheter til behandling og forebygging av sykdom.», skriver Høyre i sitt forslag til program foran høstens stortingsvalg. Det har de selvsagt helt rett i. Ny teknologi kan bidra til å løse globale problemer som sult, fattigdom, sykdom, erosjon og klimaendringer. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) skrev i en rapport i 2004 at bioteknologi kan være med på å løfte den tredje verden ut av fattigdom. Matplanter kan modifiseres til å tåle mer tørke, kulde, høy temperatur og jord med høyt saltinnhold. Dette kan øke avlingene, redusere kostnadene, beskytte miljøet og ta hensyn til forbrukernes interesser når det gjelder helse og kvalitet. I tillegg kan gen- og bioteknologi hjelpe oss å forebygge og behandle sykdommer. Bioteknologi kan bidra til å finne kurer for kreft, Parkinsons og andre sykdommer. Vi står midt i en kunnskapsrevolusjon der forskning på feltet kan og vil bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

Det betyr ikke at gen- og bioteknologi er uproblematisk. Vi har langt igjen før visjonene om alt det fantastiske denne teknologien kan bidra til er oppfylt. Genmodifisering av planter stiller sterke krav til sikkerhet for ikke å smitte andre planter. Debatten rundt bioteknologi byr også på vanskelige dilemmaer rundt menneskelig liv. Nå har vi muligheten til å dyrke fram mennesker med spesielle biologiske egenskaper, til å påvise arvelige sykdommer hos fostre og til å la barn bli båret fram for å hjelpe sine eldre søsken. Når vi nærmer oss det punktet der grensa for når man klarer å redde et prematurt født foster, møter grensa for når vi tillater abort, er det selvsagt nødvendig med en etisk debatt om hvor grensa for abort skal gå. Men i hvor stor grad skal debatten om bioteknologi handle om frykten for menneskelige valg?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Erna Solberg, Høyres leder og leder av programkomiteen, er ikke i tvil. Når vi nå går inn i valgkampen, vil vi som vanlig høre Høyre snakke om menneskers frie valg. De vil være knyttet til valg av skole, helsetjenester og arbeidsplass. Men selv om kapittelet om bioteknologi begynner med positive ord, handler resten av kapittelet om en ting: Abort. For partiet handler ikke loven om bioteknologi om muligheter. Det handler om etiske problemstillinger knyttet direkte til kvinners egne valg. Høyre vil, hvis de får muligheten, stramme inn abortloven slik at kvinner i mindre grad enn i dag får muligheten til selv å velge om de vil føde barnet de bærer på eller ikke. Slik både KrF og SV sa det i debatten før bioteknologiloven ble vedtatt, frykter Høyre det såkalte «sorteringssamfunnet» der barn med alvorlige sykdommer blir sortert bort før fødselen. De frykter at barn skal bli født bare som middel for andre mennesker, og de frykter at Dissimilis skal dø ut – ikke fordi ikke bevegelsen fortsetter å utmerke seg, men fordi barn med Downs syndrom ikke lenger blir født.

Problemet er at Høyre med lovendringen ikke først og fremst hindrer muligheten kvinner har til å finne ut av om fosteret i magen deres er sykt eller ikke. De hindrer kvinner i å bestemme dette selv. Høyre vil fjerne alvorlig sykdom som selvstendig grunn til abort etter 12. uke i svangerskapet, eller som det heter i forslaget «fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium». I tillegg vil de forby forskning på befruktede egg. Slik vil Høyre innskrenke både dagens abortlov og de rammene som forskere i dag jobber innenfor. Oslo er i verdenstoppen innen forskning på bioteknologi. Norske kvinner som vil ta abort etter 12. uke må i dag få godkjennelse av en nemnd. Der er alvorlig sykdom et selvstendig kriterium. Norske par kan i dag søke dispensasjon fra bioteknologiloven for å lage barn uten alvorlig sykdom ved hjelp av gentest i utlandet. De «sorterer ut» barn med befruktede egg med anlegg for cystisk fibrose, kreftsykdom, kromosomfeil, blødersykdom og en rekke andre arvelige sykdommer. Parene ønsker å forebygge lidelse – ikke bare for dem selv, men også for barnet. Det bør ikke være lett å tvinge noen til å føde et barn med alvorlig arvelig sykdom.

Høyrekvinnene har ikke vært offensive pådrivere for likestilling på mange år. Likevel er det et langt skritt tilbake om Høyres kvinnelige leder skal stå i spissen for en innskrenking av kvinners rettigheter. Loven er allerede streng. Det er ikke nødvendig å gjøre den enda strengere fordi vi ikke stoler på at gravide kvinner og forskere ikke kan ivareta ansvaret handlingene deres fører med seg. Høyres inkonsekvente holdning til valgfrihet er et angrep på kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Det er også et angrep på kunnskapssamfunnet.