«Det gjør så fryktelig vondt, dette her»

«Kreftene begynner å ta slutt. Jeg savner Per så fryktelig. Det gjør så forferdelig vondt, dette her,» skrev Veronica til sin mor Bodil Kirkemo forrige onsdag, etter at hun for andre gang måtte avbryte et politiavhør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To dager etter at hun skrev brevet - forrige fredag kveld - brøt Veronica sammen for tredje gang i løpet av et par uker. Denne gang i retten:

Foran øynene på ektemannen Per Orderud brast hun i gråt da kjennelsen om fire nye uker i varetekt ble lest opp. Hun måtte støttes ut av rettssalen.

Dagen etter - på lørdag - tok legene affære:

27-åringen ble innlagt på psykiatrisk avdeling ved Sentralsykehuset i Akershus samme kveld.

Forsvarer Frode Sulland bekrefter at hun nå er overført til en annen helseinstitusjon.

I løpet av den siste måneden har Veronica Orderud sendt tre brev til mamma i Oslo. Bodil Kirkemo har latt Dagbladet få lese utdrag av brevene. Hun har tidligere sagt at hun tror fullt og fast på Veronicas forklaringer.

I brevene veksler den hardt pressede 27-åringen mellom selvransakelse, gryende optimisme og dyp pessimisme.

Hun skriver akkurat hva hun synes om politiet, hun roser forsvarerne sine, forteller hvor mye hun savner Per og hvor sterkt hun ønsker seg friheten tilbake. Hun beretter om små og store hendelser, og spør etter nytt om sine kjæreste slektninger og venner.

«Politiet ødelegger»

Det første brevet er datert mandag 12. juli. Veronica Orderud har nå sittet fengslet i nesten to måneder - og har nettopp returnert til Gjøvik kretsfengsel etter å ha mottatt kjennelsen om nye fire ukers varetekt i Lillestrøm. Kjennelsen er påkjært på stedet, men Veronica skriver:

«Det ser altså ut til at vi må være her i fire uker til...».

Hun forteller også at hun forsøker å lese fag i den hensikt å gå opp til eksamen i august, men at det er hardt å konsentrere seg:

«...politiet har tenkt å gjøre så godt de kan for å ødelegge utdannelsen min. (Og livet for den del.) Men vi må være optimister. Gleder meg helt utrolig til å komme hjem igjen. Savner Per veldig mye,» skriver veterinærstudenten, og legger til at hun tror de har vært heldige med forsvarerne «Frode og Schiøtz».

I brevet skriver hun også at det er ekstra deprimerende å sitte inne i finværet:

«Det blir forferdelig varmt her inne i løpet av dagen.»

Hun fantaserer om den dagen hun slipper ut, og forteller at hun da skal gå turer, mosjonere, shoppe og spise ordentlig mat: «Når vi kommer ut må vi gå på restaurant... alle sammen.»

Hun ber familien huske å sende brev og bilder også til Per.

Hjem til jul?

Neste brev er datert 13 dager seinere, søndag 25. juli . Samme dag går politiadvokat Tom Danielson ut i Dagbladet og fastholder at de fire siktede trolig har vært alene om planleggingen og utførelsen av trippeldrapet.

I brevet får nettopp politiet sterk kritikk av en irritert Veronica - som selvsagt ikke vet hva avisene skriver:

«De har bestemt seg for at du skal ha det vondt, og de skal i hvert fall ikke hjelpe deg til å få det bedre,» skriver hun.

Og legger til:

«Per og jeg kommer jo hjem, det er bare et tidsspørsmål.»

«Jeg lurer på om vi kommer hjem til jul. Hun i Landås-saken satt i fire måneder,» skriver hun.

Savnet av tantebarna - ikke minst hennes medsiktede halvsøster Kristins sønn - er stort for Veronica. Hun forteller at hun også savner «jentene» (hundene Wandi og Åldie).

Og at kreftene begynner å ta slutt.

«Min feil»

Neste brev er datert 4. august. Nå legger hun ikke skjul på at hun har problemer med å holde ut. Tydeligvis holder lite annet enn tanken på Per henne oppe:

«Fikk et lite brev fra Per i dag. Helt nøytralt selvfølgelig, men det var godt likevel. Gleder meg til å se ham på fengslingsmøtet. Advokatene har ikke noe håp om at vi får komme hjem nå.»

Hun forteller at hun skal få ta eksamen på cella, at hun har sittet på kafé i halvannen time med en venninne som var på besøk - og at hun er glad for støtten fra Orderud-familien. Hun omtaler Pers slektninger som flotte mennesker.

Sjokk, skuffelse og skyldfølelse etter å ha følt seg sviktet av halvsøsteren, skinner gjennom i brevene - trolig fordi Kristin beskylder henne og Per for å ha kjøpt våpen og planlagt drapene. Hun skriver blant annet at hun ikke trodde ting kunne bli verre etter drapene og begravelsen:

«Men så raste verden sammen. Jeg lurer på hva Per tenker. Dette er jo min feil. Det hadde ikke skjedd dersom ikke jeg hadde latt henne komme og gå som hun ville på Orderud.»

FRA LYKKELIGERE TIDER: Veronica Orderud (t.h) og Bodil Kirkemo sammen på en hundeutstilling.