Det glipper for Jospin

PARIS (NTB): Frankrikes statsminister Lionel Jospin blir presset stadig hardere av landets arbeidsledige og sosialklienter. Deres krav om arbeid og et anstendig liv er blitt til en sosial bevegelse som Jospin har store problemer med å takle, og som kan utvikle seg til et massivt opprør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har vært arbeidsledig i sju år, i dag får jeg 2200 francs (2600 kroner) å leve for i måneden, sier 39 år gamle Oliviero Christian til NTB. Han var en av rundt 20 000 som i dag demonstrerte i Paris. Demonstrantene krever i første rekke en heving av sosialhjelpen, som gis til langtidsledige som Christian, som ikke lenger har rett til vanlig arbeidsledighetstrygd.

3,3 millioner (12,7 prosent) av arbeidsstyrken er arbeidsledige. Rundt 6 millioner franskmenn, mer enn 10 prosent av befolkningen, har sosialhjelp som eneste inntektstkilde og mottar i gjennomsnitt rundt 3000 kroner i måneden.

I tillegg kommer ledige på ordinær trygd og 2,8 millioner mennesker som har arbeid, men som lever på minstelønn, som utgjør mindre enn 6000 kroner i måneden i netto lønn. Ungdom under 25 år kommer aller verst ut, fordi mange av dem aldri har vært i jobb og har få eller ingen rettigheter til trygd.

- Regjeringen er blitt rystet av en bevegelse den fullstendig har undervurdert, konkluderte Le Monde på sin førsteside i går.

Elendighet

«Den som sår elendighet høster sinne», var et av slagordene under demonstrasjonen lørdag. Til tross for et løfte om 1,2 milliarder kroner til de aller mest trengende, fortsetter demonstrasjonene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi kommer til å fortsette til våre krav er innfridd, sier Oliviero Christian. Hans krav er å få 1800 kroner mer å leve for i måneden. - Og et arbeid, selvfølgelig, legger han til.

De arbeidslediges opprør har stor støtte i den franske befolkningen. 70 prosent støtter eller har sympati med demonstrantene.

Fortvilelse

Le Monde gjengir brev fra fortvilte mennesker som bønnfaller det offentlige om hjelp til å dekke de nødvendigste behov.

- Jeg anmoder Dem om hjelp for å kunne kjøpe nye sko til mine barn og kle dem for vinteren, skriver 42 år gamle Malika til sine lokale myndigheter.

Selv om utgiftene til sosialhjelp har økt kraftig de siste 15 årene, har levestandarden for de sosialt trengende likevel falt drastisk.

Det er derfor Jospin sitter på en sosial bombe. Etter først å ha avvist krav om å øke sosialhjelpen, kom det før helgen signaler fra regjeringen om at dette likevel skal vurderes, men først for 1999. Regjeringen er livredd for å pålegge seg selv utgifter som kan klusse det til i kvalifikasjonen for deltagelse i EUs økonomiske og monetære union (ØMU). Det er beregnet at en moderat økning av sosialhjelpen vil koste mer enn 12 milliarder kroner, og det har Frankrike, i et ØMU-perspektiv, ikke råd til.

I tillegg vil en økning av sosialbidragene føre til nye krav fra dem som er i jobb, men som lever på minstelønn.

Trøbbel

Til nå har Lionel Jospin sluppet relativt billig unna, og han er fremdeles populær. Det skyldes blant annet at høyresiden neppe kan sies å ha mer troverdige løsninger. I snart 25 år har tre presidenter og et titalls regjeringer lovet å få bukt med ledighet og sosial elendighet. Likevel har det bare gått en vei.

Og til tross for høylydt murring, klarer Jospin å holde koalisjonen av sosialister, kommunister og grønne relativt samlet.

Men statsministeren sliter med flere andre vanskelige saker, blant annet volden i byene og spørsmålet om 35 timers arbeidsuke.

Og onsdag gikk det helt galt da han holdt historieforelesning i nasjonalforsamlingen og ga høyresiden skylden for slaveriet og Dreyfus-saken. Opposisjonen forlot salen i protest, og statsministeren måtte etter et døgn i tenkeboksen krype til korset og beklage. En pinlig blemme han kunne vært foruten i en situasjon som er vanskelig nok fra før.