Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Det gode selskap

Det er stor dramatikk foran G-8 møtet i St. Petersburg som starter i morgen. For kan man oppføre seg som Putin i det gode selskap?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): I løpet av Vladimir Putins seks år som president har Russland langt på vei blitt en ettpartistat med en styrt presse og opposisjonelle som blir truet i et forsøk på å bringe dem til taushet. I motsetning til alle tidligere G-8 møter er det ikke tillatt med demonstrasjoner når verdens mektigste møtes i St. Petersburg. 25 søknader om demonstrasjoner er alle avslått. Makta har stålgrep om det offentlige liv, og tidligere verdensmester i sjakk, Garri Kasparov, vil under G-8 møtet vise fram et annet Russland. Ikke det putinske Russland som han mener pakker landet inn i korrupsjon, et endeløst byråkrati, med lovløse overgrep mot borgere og det sivile samfunn. Men får han anledning til å gjøre det?

DET STORE SPØRSMÅLET er hvor langt en Bush, en Blair, en Merkel og en Chirac vil gå i å kritisere de politiske forholdene i Russland. Putin sa i et intervju med kanadisk TV onsdag at kritikk av Russlands politikk og pressefrihet er et forsøk på å påvirke russisk politikk. Han kalte det kolonialistisk, og høynet anten i spillet betydelig. Enhver åpen kritikk av Putins politikk vil gjøre stemningen kald. Bush sa i går at vil snakke direkte om menneskerettigheter til Putin, men at man bør være vennlig overfor sitt vertskap. Han sier han har et åpent forhold til sin venn Putin som gjør at han kan si hva han har på hjertet.

OG HER ER KANSKJE sakens kjerne. For hva har man på hjertet i ei tid som ikke preges av en global, ideologisk konfrontasjon, som i Den kalde krigens tid, men som preges av kampen for mest mulig økonomisk vekst for seg og sine. En kamp der mye og billig energi er den kanskje viktigste nøkkelen til suksess. Derfor skjelver verdens ledere ved tanken på usikre energileveranser i et marked der produksjonskapasiteten på olje bare er to- tre prosent mer enn det daglige globale forbruket. Verden balanserer altså på en knivsegg der både Iran og Midtøsten gjør at man kan miste balansen, slik at man skjærer seg, og risikerer at lyset blir skrudd av og vannet kaldt.

VISER MAN EN kald skulder til energigiganten Russland, kan man altså risikere å få bare kaldt vann i springen. Som da Putin i vår gjorde det klart for EU at hvis de hadde problemer med Russlands gasspolitikk, så kunne Russland bare snu gassledningene, og levere gassen til Asia i stedet. Slik vil Europa bli både kaldere og mørkere. Og selv en middels oppvakt europeisk politiker skjønner at kaldt vann i springen ikke gir gjenvalg.

PÅ DEN ANNEN SIDE vil det selvsagt være ytterst pinlig hvis de politiske forhold i Putins Russland ikke omtales under G-8 møtet. Da Angela Merkel før jul i fjor for første gang var i Moskva som forbundskansler, samlet hun lederne for Russlands sivile samfunn og menneskerettighetsorganisasjoner rundt seg. Den russiskspråklige Merkel viste på den måten at hun brydde seg, og satte en standard det bør være vanskelig å krype under. Men vær ikke sikker, for la oss minne om Merkels forgjenger Otto von Bismarck, som vurderte politiske prinsipper på følgende vis: «Jeg holder mine prinsipper så høyt at jeg med letthet kan gå under dem».

DET ER STORT DRAMA over G-8 møtet i St. Petersburg. Noen snakker om starten på en ny kald krig, men hva er en kald krig uten ideologiske fronter? President Putin har uansett gjort det klart at han ikke vil tåle noen belæring i demokrati. Han har et poeng, siden han er en meget populær leder, og ble gjenvalgt med et overveldende flertall i et valg der pressen riktig nok var styrt, men som han hadde vunnet uansett. Putins poeng er at den vestlige demokratimodellen ikke passer for Russland, og at Russland må finne sin egen form for demokrati. Men det vil altså være noe annet enn demokrati, slik det er kjent fra litteraturen og historien. Det vil være et styrt demokrati, styrt av en selvrekrutterende elite, uten konkurranse fra andre eliter. Man kan kalle det hva man vil, men demokrati er det neppe. Og slikt bør vel påtales i gruppen av de rike, industrielle demokratier, som G-8 landene tross alt er.