Det gode selskap

Snipp snapp snute, du er ute.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

HISTORIEBØKENE ER SOM vi vet fulle av unnlatelsessynder. Det gjelder ikke bare vår nære og fjerne samfunnshistorie, men også vår kunst og litteraturhistorie. Den som får stå i lyset er han eller hun som tåler historiens dom. Men denne historien er igjen hjulpet fram av enkeltmenneskers definisjonsmakt, datidas estetiske kriterier og omskiftelige trender. For kunstneren Aksel Waldemar Johannessens var det visstnok det siste som felte ham. Men han er ikke alene om å bli glemt.

DENNE SOMMEREN HAR Trondheim Kunstmuseum løftet fram de glemte kvinnelige kunstnerne fra 20-tallet. Ragnhild Kaarbø, Borghild Røed Lærum, Ragnhild Keyser og Charlotte Wankel sies alle å være langt mer nyskapende enn mennene i sin samtid. De malte kubistisk lenge før den nonfigurative kunsten slo gjennom i Norge. Likevel har de i det store og hele blitt glemt og utelatt fra kunsthistorien. Som det kom fram i Klassekampen tirsdag er disse kvinnene gjennomgående ikke nevt i «Norges kunsthistorie» seks bind. Dette til tross for at de sies å være blant de mest avantgardistiske i sin samtid.

OGSÅ DEN GANGEN ble de holdt ute fra det gode selskap og direkte latterliggjort. Etter å ha stilt ut flere ganger med den parisiske avantgarden, tok Charlotte Wankel initiativ til utstillingen «Otte skandinaviske kubister» ved kunsternforbundet i 1927. Her stilte Kaarbø, Keyser og Wankel ut bildene sine sammen med tre svenske og en dansk malerinne. Om denne utstillingen skrev Jappe Nielsen i Dagbladet: «For en nøktern bedømmelse kan jo dette i evighet aldri bli annet enn affektasjon eller kamuflasje for å skjule mangelen på talent». Utstillingen falt heller ikke i smak hos Asbjørn Aamodt i Arbeiderbladet, som skrev: «Da mitt arbeid som anmelder innskrenger sig til omtale av foreteelser som faller inn under begrepet kunst, ligger denne utstilling egentlig utenfor rammen av min virksomhet». Han karakteriserte bildene som fremkommet av «nidkjære kvinnehender».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer