GJELDSKRISA: Den greske finansministeren, Yannis Varoufakis, møtte sin franske motpart, Michel Sapin, i Paris søndag og mandag. Det er spente dager for både Hellas og EU-landene. Krisepolitikken og den greske gjelda skal gjennomgås på politisk nivå etter valget i Hellas. Foto: REMY DE LA MAUVINIERE / AP / NTB SCANPIX
GJELDSKRISA: Den greske finansministeren, Yannis Varoufakis, møtte sin franske motpart, Michel Sapin, i Paris søndag og mandag. Det er spente dager for både Hellas og EU-landene. Krisepolitikken og den greske gjelda skal gjennomgås på politisk nivå etter valget i Hellas. Foto: REMY DE LA MAUVINIERE / AP / NTB SCANPIXVis mer

Det greske valget har plutselig endret de politiske frontlinjene innad i EU

Holmgangen om den greske statsgjelda mellom EU og Hellas' nye regjering er i gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Finansminister Yannis Varoufakis og statsminister Alexis Tsipras besøker de viktigste hovedstedene i EU.

De to forsøker å få de politiske lederne i EU til å innse at krisepolitikken ikke har virket, bare gjort Hellas fattigere og enda mindre i stand til å betale gjelda.[sitat=1, right]

Det kommer til å bli veldig harde tak, spår Martin Schulz, presidenten i Europa-parlamentet, som før helga hadde et møte med den nye greske statsministeren, Alexis Tsipras, i Athen.

Seinere hadde Schulz en middag med Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, og Frankrikes president, François Hollande, i Strasbourg for å drøfte Hellas.

Den greske finansministeren, Yannis Varoufakis, besøkte Paris søndag og mandag før han dro videre til London. Han fikk full politisk støtte fra den franske finansministeren, Michel Sapin, men Sapin avviste alt snakk om å slette deler av den enorme greske gjelda.

- Man har godtatt å låne store pengesummer til Hellas for at Hellas skal betale si gjeld og samtidig krevd at Hellas skal redusere sine inntekter. Det var ingen god idé. Den gode strategien for Sisyfos er å slutte å dytte steinen sin, ikke å dytte den opp til toppen av fjellet. Vi må slutte å etterlikne Sisyfos og handle på mer intelligent vis og finne en plan som virker i Europas interesse, ikke bare i Hellas' interesse, sier Varoufakis i et intervju med avisa Le Monde.[bilde=1, right, eight]

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye frontlinjer Det lenge varslede «sjokket» i det greske valget har ganske plutselig endret de politiske frontlinjene innad i EU når det gjelder krisepolitikken og innstrammingene.

Brått er det de kriserammede landene Spania, Portugal og Hellas som er de hardeste i sine krav til Hellas om å oppfylle vilkårene for krisehjelpen. Da står de på samme side som Tyskland, Finland og Nederland.

På den andre sida står Frankrike og Italia, som tidligere har vært kriselandenes nærmeste støttespillere.

Dette skyldes to forhold. Hellas kan ikke få lettelser i kravene som Spania, Portugal og Irland aldri fikk. Dessuten frykter de konservative regjeringene i de tre landene for politisk smitte fra Hellas.

Hvis venstresida, altså Syriza i Hellas, kan få endret på innsparingspolitikken i EU, vil venstresida i Spania, Portugal og Irland kunne si: Vi kan få til det samme. Og de kan legge skylda for den sosiale krisa som var en følge av innstrammingspolitikken på de regjeringene som gjennomførte tiltakene.

I Spania, hvor det er parlamentsvalg seinere i år, kan søsterpartiet til Syriza, Podemos, bli landets største parti om disse bølgene holder seg.

Den spanske finansministeren, Luis de Guindos, var den hardeste med Hellas på det siste møtet i Eurogruppa. Spania, som også har fått kriselån fra EU-fondene, har lånt 26 milliarder euro til Hellas.

Det er det samme som Spania bruker på hjelp til sine arbeidsledige i et år. Og Portugal har lånt grekerne 1,1 milliarder euro.

I begge land har innbyggerne måttet tåle smertelige innstramminger, men deres lidelser har likevel vært klart mindre enn grekernes.

Skapte forvirring Fra Athen kom det straks etter maktskiftet utspill som både skremte og forvirret de andre EU-lederne.

Minstelønna skal økes. Noen av de statsansatte som har fått sparken på grunn av innsparingene, skal få jobbene tilbake. (De første var de som vasker i Finansdepartementet.) Planlagte privatiseringer stanses. Og Hellas vil ikke ta opp nye lån fra EU og Pengefondet.[sitat=2, left]

Landet skulle snart motta ytterligere 7 milliarder euro etter gjeldene avtale, noe som trengs for å holde staten i gang.

Varoufakis og Tsipras vil ha noen uker på seg til å legge fram sine forslag og så få en avtale med EU om gjeld og krisehjelp som er bærekraftig, sier finansministeren.

- De to viktigste feilene fra greske regjeringer i løpet av mange tiår var å stadig ta opp gjeld uten å tenke på framtida og fraværet av reformer. Det skal vi stanse, sier Varoufakis.

- Vi må være sikre på at når vi låner på nytt så skal det være etter en bærekraftig plan, legger han til.

Tøffe tak Når det gjelder privatiseringer, så vil de som er gjennomført bli stående. Men noen planlagte vil bli avlyst.

- Midt i ei krise der prisene faller er det ikke veldig intelligent å selge familiens arvesølv for småpenger, sier Varoufakis.

Både Tsipras og Varoufakis forsøker imidlertid å berolige utenlandske investorer, som viste tegn til uro. Samtidig gjentar de stadig til de andre EU-lederne at de ikke vil treffe ensidige tiltak, men i stedet få til avtaler som både Hellas og EU kan leve med.

Det kan bli tøffe tak mellom to høyst ulike parter når det gjelder styrke og størrelse.[bilde=2, right, eight]

Tyskland avgjør Et ordtak fra Mexico under den såkalte Tequila-krisa i 1994-1995, da landet gikk konkurs, lyder: «Dersom du låner en million i banken, har du et problem. Dersom du låner hundre millioner i banken, har banken et problem.»

Hellas har 323 milliarder euro i lån nå, drøyt 175 prosent av alle verdiene som skapes i landet på et år. Det ligger en håpløs styrke i grekernes elendighet.

Det ville likne EU å finne et forlik med Hellas, særlig fordi stadig flere i EU mener at krisepolitikken som har vært ført de siste åtte åra ikke har virket. EU-lederne frykter også for de uforutsigelige følgene dersom Hellas måtte gå ut av euro-samarbeidet.

Men det er Tyskland som til sist vil avgjøre om Hellas kan få noen innrømmelser. Og blant grekerne er det Merkel som blir sett på som den store, stygge ulven. Hennes enda strengere finansminister, Wolfgang Schäuble, kom med en advarsel i tilfelle Tsipras skulle trenge flere:

- Berlin er vanskelig å utpresse.

TENKTE IKKE FRAMOVER: - De to viktigste feilene fra greske regjeringer i løpet av mange tiår var å stadig ta opp gjeld uten å tenke på framtida og fraværet av reformer, sier den greske finansministeren Yannis Varoufakis. Foto: YANNIS KOLESIDIS / EPA / NTB SCANPIX
TENKTE IKKE FRAMOVER: - De to viktigste feilene fra greske regjeringer i løpet av mange tiår var å stadig ta opp gjeld uten å tenke på framtida og fraværet av reformer, sier den greske finansministeren Yannis Varoufakis. Foto: YANNIS KOLESIDIS / EPA / NTB SCANPIX Vis mer
VANSKELIG Å UTPRESSE:  Blant grekerne er det Angela Merkel som blir sett på som den store, stygge ulven. Hennes enda strengere finansminister, Wolfgang Schäuble har advart om at Berlin er vanskelig å utpresse. Foto: SOEREN STACHE / AP PHOTO / NTB SCANPIX
VANSKELIG Å UTPRESSE: Blant grekerne er det Angela Merkel som blir sett på som den store, stygge ulven. Hennes enda strengere finansminister, Wolfgang Schäuble har advart om at Berlin er vanskelig å utpresse. Foto: SOEREN STACHE / AP PHOTO / NTB SCANPIX Vis mer