RETTSSAKEN ER I GANG: Anders Behring Breivik ble ført inn iingretten med håndjern. Foto: BJØRN LANGSEM
RETTSSAKEN ER I GANG: Anders Behring Breivik ble ført inn iingretten med håndjern. Foto: BJØRN LANGSEMVis mer

- Det handler ikke om Breivik

Men han forstår ikke det, skriver Andreas Wise i en kommentar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Litt før åtte kjører en hvit pansret kassebil ut fra Ila landsfengsel. Den kjører til Oslo tinghus beskyttet av en kortesje med blålys. Alle som skal kjøre til eller fra jobb eller barnehage langs denne veien de neste ukene kan møte den pansrede hvite bilen: Drapsmannen, Anders Behring Breivik på vei til retten.

I de neste ti ukene vil dette bli hverdag. Mens rettsaken pågår vil Breivik være mer i kontakt med samfunnet enn han har vært siden 22. juli, eller han kommer til å være etterpå. Tragedien er at Brevik begikk drap for å få dette vinduet. I hans hode er dette en måte å markedsføre et kompendium og en ideologi han med absolutt mangel på innsikt kaller «verdikonservativ».

Dette groteske sludderet må vi høre på til Sankt Hans.

De fire psykiaterne
kom tidlig. De sitter sentralt, rett foran dommerbordet. De skal vurdere det reelle usikkerhetsmomentet i saken: Hvorvidt Breivik er å betrakte som tilregnelig eller utilregnelig. Mannen er syk. Brevik har hittil ikke vist tegn eller reell evne til empati med ofre og deres etterlatte. Men manglene og forstyrrelsen i hans personlighet gjør ham ikke utilregnelig.

Så kommer Breivik.
Med en gang håndjernet er av gjør han sin høyreekstreme hilsen. Høyre hånd slår han mot brystet, før armen strekkes ut til hilsen med knyttet neve. Han har fått støtteerklæringer i fengslet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er slike forvirrede, aggressive sympatisører han vil kommunisere til.

Breivik anerkjenner
ikke retten. I hans verden har ikke retten legitim rett til å dømme ham. Han er heller ikke arbeidsledig. Han er skribent. Stemmen hans er flat, uanfektet. Hans væremåte er i total kontrast til innholdet i tiltalen aktor skal lese opp.

For det er en historie om planlagt og systematisk massedrap. Hver av de korte beskrivelsene av drap og dødsårsak kan ikke på noe vis romme smerten, sorgen og tapet Breiviks handling har påført etterlatte og ofre. Breivik lytter til ordene uten synlige reaksjoner, han trekker bare av og til litt på leppene, Breivik anerkjenner ikke retten, men mener selv han hadde rett til å påføre alle de rammede og etterlatte livslang smerte og sorg.

Det er ingen grunn
til å tro at denne rettsaken kan få Breivik til å fatte hva han faktisk har gjort. Og under den lange opplesningen av drap skjønner man igjen nettopp dette: Kanskje det mest smertefulle ved denne rettsaken kan bli Breiviks utilstrekkelighet:

Han virker ikke å ha evne til å fatte hva han gjør mot andre. Hans verden stopper ved hans plastisk opererte nese.

Skal rettsaken
gi mening, blir den fordi vi bekrefter også denne gangen at vi er et rettsamfunn. Vårt samfunns verdier skal ikke rokkes av en manns brutalitet: Vi skal gi Breivik en korrekt behandling etter en human rettsideologi. Ikke i håp om at han skal skjønne noe, men fordi det er de verdier de døde og deres etterlatte sto og står for.

Det er meningsløst å tro Breivik kan forstå det, men det er det som gir denne rettsaken mening.