Det handler om døden

Ulven er en synder det ikke finnes håp for. Derfor må den dø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dette er uverdig. Aldri mer vil jeg være med på en slik krenkende nedslakting av et vakkert dyr.

Omtrent slik skal han ha sagt det, oberstløytnant Hans G. Lund en gang på slutten av 1950-årene. Lund, som var øverstkommanderende ved flyplassen på Bardufoss, hadde vært svært begeistret over anledningen til å drive jakt på ulv fra fly for reindriftssamene i Finnmark. Men oberstløytnanten ga seg etter en kort sesong.

NÅR NI ULVER blir skutt i Østerdalen - da rykker Norge inn i framtida igjen. For ulven representerer middelalder og mørke, mener noen. Andre mener det stikk motsatte: Når ni ulver blir skutt i Østerdalen i år 2001, farer Norge tilbake til fortida. Slik er det med ulven - den er flertydig. Det handler sjelden om det biologiske dyret når godtfolk snakker ulv. For det handler kanskje vel så mye om oss selv.

Ulven er symbol for alt fra den stygge mannen i den opprinnelige utgaven av Rødhette, til å representere den arrogante øvrigheten i kampen mellom sentrum og periferi. Den er blitt symbolet på den rene og opphøyde natur i absolutt balanse, og den er krigernes totem. Men ulven er først og fremst tjent med å bli forstått på egne premisser - et rovdyr som må ha kjøtt for å overleve. I vår kulturkrets har ulven fått en langt mer negativ rolle enn hva dyrets faktiske levevis og økologiske tilpasning skulle tilsi.

KRISTENDOMMEN har også innvirket på vårt forhold til ulven. Det er forståelig når utgangspunktet er en gjeterkultur, med økonomi basert på dyrehold. Antagonisten til fårene og lammet er nødvendigvis ulven, djevelens hund.

Kristendommen er dessuten basert på moral - det handler om rett og galt, om svart og hvitt. Ulven er en synder det ikke finnes håp for. Derfor må den dø.

I Danmark var det vanlig å kle på ulvekadavre som så ble hengt opp i galge sammen med andre forbrytere.

I andre religioner, som buddhisme og hinduisme, respekterer man også ulven i likhet med alt levende.

I løpet av de to siste årene har jeg laget to dokumentarfilmer om ulv og mennesker, begge sendt på NRK1. Den ene filmen handler om opptakten til konflikten i Østerdalen. Den andre handler om ulv og myter. Jeg har lært at ulv er et relativt begrep: Tradisjonelt sett er den et uhyre i Nord- og Mellom-Europa. I Middelhavs-området derimot, er ulven mer akseptert. Årsaken til forskjellen ligger i ulik økologisk tilpasning som går langt tilbake i tid, mener den italienske ulveeksperten Luigi Boitani.

I nord har økonomien tradisjonelt vært basert på husdyrhold. Et ulveangrep kunne føre til den ytterste fattigdom. I sør derimot, ga gunstige klimatiske forhold et allsidig jordbruk, noe som førte til mindre sårbarhet overfor ulv. Middelhavs-bøndene utviklet dessuten en tidlig gjeterkultur basert på vokterhunder - et effektivt vern mot Europas største rovdyr.

En god illustrasjon på disse ytterpunktene er det faktum at ulven har alltid eksistert i Middelhavs-området. I Sentral- og Nord-Europa derimot ble ulven totalt utryddet, med noen ganske få overlevende i Skandinavia. I England var ulven borte så tidlig som på 1500-tallet, i Skottland var ulven borte et århundre seinere. Men da var også skogene avsvidd i bestrebelsen på å få has på ulvene.

DEN LIVGIVENDE, ammende ulvinnen med tvillingene Romulus og Remus møter man overalt i Italia - på vimpler og flagg for fotballklubber og bydeler, som statuer på ulike byggverk, som suvenirer, som Roma-politiets emblem osv. Men her hos oss handler det om Fenrisulven, selve symbolet på undergang og død. Han slukte Odin og gjorde ende på denne verden. Fenrisulven representerer kaos og død, mens den romerske ulvinnen er livgivende. Så ulikt kan ulven oppfattes.

Forskerne mener å se både en krigerkult og en fruktbarhetskult knyttet til ulven i førromerske tider. Dagens karneval har sine røtter i den årlige lupercali-festen hvor menn med ulvemasker ga kvinnene ris for å øke fruktbarheten.

Det fantes også et tempel like utenfor dagens Roma hvor det skal ha vært en form for ulvekultus, med presteskap og det hele. Ulven har sågar symbolisert både lys, døden og grøde i gamle europeiske kulturer.

Men det er ikke bare hos førromerske stammer at ulven har vært symbol for krigere. Også norrøne krigere hadde ulv som totem. Berserkene hadde bjørnen, ulfhednar hadde ulven. Ulfhednar sto Odin nær, og hadde presteskapsrolle. Og på beste Fantomet-vis hadde Odin to tamme ulver, Gere og Freke, som han matet fra villsvingrytene i Valhall.

1000 ULV HAR BLITT SKUTT i Norge i løpet av de siste hundre årene, fra 1900 til 2000. 850 av dem ble skutt i Finnmark. Samene har dermed god kjennskap til hva slags skapning dette er. I Sverige er det nylig blitt utført en undersøkelse over hva eldre svenske samer vet om rovdyr. De karakteriserer ulven som verst, fordi den kunne ta fra dem levebrødet. Men de aksepterte dyret på samme måte som de måtte forholde seg til det naturen ellers hadde av luner.

Ulven var et fenomen på linje med dårlig vær, dårlig beite og så videre. Ikke én av de gamle samene følte seg truet av ulven. Men de var livredde for at kapitalen - reinflokken - skulle gå tapt. Derfor mislikte de ulven sterkt.

Det er interessant å sammenlikne de gamle reingjeterne med dagens jegere når det gjelder naturforståelse. Mange jegere vil ikke ha annet i skogene enn rådyr, elg og hare. Gad vite om naturen virkelig er så absurd innrettet at ulven virkelig tømmer skogene - ulv og de ulike hjortedyra har levd side om side i tusener av år. I den grad vi fryder oss over å se rådyra nærmest sveve gjennom lufta når de flykter, er dette en egenskap som rådyret har utviklet som byttedyr - det samme gjelder for den egenskapen vi setter så stor pris på når det gjelder hesten, nemlig hurtighet. Men mange jegere vil ikke akseptere villmarka når den er komplett. De ønsker seg en hage med hjortevilt.

Det er ute i en manipulert og forutsigbar natur de aller best kan holde på med hobbyen sin. Det er en hobby som også handler om store penger, ikke minst i Østerdalen. Nordmenn diskuterer ikke etikk.

I FJOR BLE 44 JAKTBIKKJER drept eller skadet av jegernes egne vådeskudd, 17 ble drept eller skadet av annet vilt, mens 14 ble drept eller skadet av ulv og gaupe. Men ingenting er så dødt som det ulvedrepte. Når ulven klemmer til med sine kraftige kjever og river og sliter i kjøttet - da handler det om Døden med stor D. Ulvedrepte eller skadde jakthunder har navn og kommer på Dagsrevyen. I 1998 ble en mann drept av en vær. Hva han het? Si det, du. Hendelsen ble ikke nevnt i nyhetene.

Ulvejakta i Østerdalen handler først og fremst om politikk og økonomi. Det er kanskje først og fremst lokalbefolkningas tillit til politikerne det dreier seg om. Men det handler også om Norges troverdighet som miljønasjon.

Hans Ellegren, som er professor i genetikk ved Uppsala universitet, har antydet en viss skepsis til den genetiske sunnheten til den sørskandinaviske ulvestammen. Færre individer fører til større grad av innavl. Og færre individer kan også føre til uønsket paring med hund. Nå argumenteres det i disse dager for at det fins et tilsig av ulv fra Finland. Ifølge finske ulveforskere er et slikt tilsig lite trolig, ettersom den finske ulvestammen, som består av 100 dyr, befinner seg på grensa til Russland i sørøst. Utenfor dette området beskattes ulven hardt. For å komme sørover må den blant annet krysse reindriftsområder, hvor den kan jaktes på året rundt.

Det er ikke lett å leve med ulv. Det koster, på så mange vis. Mange sier de er redde ulven. Det tar man hensyn til helt inn i regjeringskretsen. Redsel er en sterk følelse. Politikere tar denne følelsen blant folk på alvor. Men dersom man husker tilbake til hvalkampen - da ble motstanderne karakterisert som irrasjonelle, fordi de visstnok argumenterte med følelser.

Det gjelder bare å satse på riktig følelse.

Jeg skulle gjerne likt å vite hvilke følelser ulvejegerne har der de sitter i helikopteret og sikter med pumpehagle på ulvene som løper for livet. Kanskje kommer de en gang til å røpe at de fant det uverdig.

Artikkelforfatteren er journalist i NRK der hun har laget to dokumentarer om ulv og mennesker.