«Det har blitt vanskeligere for hiv-positive siden 80-tallet.»

I morgen drar de tidligere kamphanene Yngve Hågensen og Karl Glad til Afrika med AIDS-forum. Men de trengte ikke dra lenger enn til Rodeløkka for å møte aidsepidemiens ofre. De føler seg minst like utstøtt som på 80-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De tidligere kamphanene Hågensen og Glad har blitt pensjonister og slått seg sammen. Nå jobber de for å bekjempe aids og hiv i u-land. Dagbladet tok Hågensen og Glad med til Rodeløkka i Oslo for å forberede dem på turen til Afrika. Der møtte de Tove, Tom, Anne-Marie og Monica i tidligere Oslo-ordfører Strangers stue. I dag er den hundre år gamle murvillaen et enestående hus i verdenssammenheng: I et miljø hvor filosofien er at estetikk og vakre omgivelser er med på å gi nedkjørte mennesker verdighet og følelelse av å bety noe, er alle som er direkte eller indirekte berørt av hiv og aids, velkomne.

Aksept

  • 180 mennesker ble smittet av hiv i Norge i år 2000.
  • 1669 mennesker lever for øyeblikket med hiv/aids her i landet.
  • Aksept er et tilbud til alle mennesker som er berørt av hiv eller aids, enten de selv er smittet eller de er pårørende. Huset tilbyr alle brukere samtaler, grupper, hjelp til praktiske problemer o.l.
  • Aksepts døgnavdeling tilbyr enerom for hivpositive til rekreasjon, rehabilitering, avlastning og terminalpleie. Tilbudet er fullfinansiert av Oslo kommune, og drives av Kirkens Bymisjon.

Enten for å møte folk i samme situasjon, for å få hjelp til praktiske ting eller for å få trøst eller et sted å bo i en periode.

Opptatt av utvikling

I fjor ble Hågensen og Glad oppringt av bistandsministeren: Om de sammen med representanter fra kirken, idretten og ungdomsorganisasjonene ville være med å danne AIDS-forum? Målet er at representantene hver for seg og sammen skal bruke kompetanse og kunnskap om de ulike samfunnssektorene i arbeidet med å bekjempe aids.

- Det syntes vi var en god idé, men det var nok ikke først og fremst et engasjement i forhold til aids som gjorde at jeg tente. Det var utviklingsperspektivet, medgir Glad.

- Gjennom jobben vår har vi begge sett at viktige prosjekter i Afrika ikke lar seg fullføre. Rett og slett fordi folk dør av denne sykdommen, sier Hågensen.

Blir utstøtt ennå

I morgen drar de og resten av gruppa til Uganda og Kenya for å snakke med myndighetene om hva som kan gjøres, blant annet på arbeidsplassene, når aids truer med å utrydde deler av arbeidsstokken.

AIDS-forum

  • AIDS-forum er et forum for aids og utvikling, etablert av utviklingsminister Anne Kristin Sydnes på verdens aidsdag 1. november 2000.
  • Forumet består av representanter fra bl.a arbeidsliv, idrett, kirke, kultur og ungdomsnettverk.
  • Nettverket skal jobbe sammen og hver for seg, innenfor sitt felt mot hiv/aids i utviklingsland.

Tallene på hivsmitten i Norge er lave, sammenliknet med i afrikanske land. Tilværelsen som norsk hivpositiv er likevel langt fra problemfri.

- Utstøting, ensomhet og isolasjon, sier Tom (43). Femten år etter at han ble smittet og tjue år etter at viruset ble oppdaget, tør verken han eller noen av de andre brukerne å stå fram med navn og bilde eller detaljer som kan gjøre deres historie gjenkjennelig.

Helt anonymt

Inntil Aksept flyttet inn i Stranger-villaen i 1999, holdt de til på hemmelig adresse.

Fortsatt er retten til anonymitet noe av det som settes høyest: Ingen hivsmittede som oppsøker huset, enten det er for å få hjelp til praktiske problemer eller for å få bo der for en periode, må oppgi navn.

- Sånn må det være. Det i seg selv sier dessverre mye om hvor langt det norske samfunnet har kommet i forhold til hiv og aids, sier sosialkonsulent Monica Miltun, som har jobbet på Aksept-huset i fem år.

- Jeg synes nesten det har blitt vanskeligere for hivpositive siden 80-tallet, sier Tom (43).

- Da hadde vi noen som ga sykdommen et ansikt. Nå er de døde. Men vi har sett hvordan de som står fram får det etterpå. Jeg har til og med opplevd det selv. Folk fortsetter å hilse, men du merker distansen.

Tove (45) nikker:

- Du skyves enda lenger ut. Men bevares - jeg var sånn sjøl, jeg. Inntil jeg fikk vite at jeg var smitta for et år siden, holdt jeg «sånne» folk på en armlengdes avstand, medgir hun.

Verre i Afrika

- Til og med vi som er pårørende opplever å bli utstøtt. Da sønnen min ble syk, var det som om de trodde jeg også var smittet, sier Anne Marie.

Verken Hågensen eller Glad har opplevd hiv blant sine nærmeste. Men de tror begge at mange av problemene som dukker opp når noen nær deg får hiv, er de samme som ved andre dødelige sykdommer.

Tør ikke stå fram

- Særlig arbeidslivet har et problem. Ingen helseutdannet person - ingen sykepleier, ingen lege, ingen kantinemedarbeider på Rikshospitalet som er hivpositiv vil drømme om å fortelle det, selv om de vet at sykdommen ikke er til fare for noen i jobbsammenheng, sier Monica.

- Faktum er at i Norge dør ikke aidssyke først og fremst av aids, men av bivirkninger av medisinene: Hjerteinfarkt og leukemi, for eksempel. Dessuten tar mellom 25 og 30 prosent sitt eget liv, sier Tom.

I løpet av årets to første måneder mistet Aksept elleve av sine brukere.

- Hvor mange som gjorde det sjøl, får vi aldri vite, sier Tom.

- Få med de hivpositive selv!

Det er Aksept-husets råd til Karl Glad og Yngve Hågensen når de skal ut i verden og jobbe for aidssaken.

- Vi vet best hvordan viktig informasjon kan nå fram, sier de.

Men hva betyr det egentlig at to fyrer som Hågensen og Glad engasjerer seg for saken deres?

- Mye, sier Anne-Marie, Tom og Tove.

- Vi trenger en Wenche Foss, for å si det sånn, legger Anne-Marie til.

I Afrika tror Hågensen og Glad at deres viktigste oppgave blir å stille spørsmål.

- Spørsmål om hva de mener vi kan gjøre. Det er viktig at ikke vi kommer fra den rike verden med en moralsk pekefinger og forteller dem hva de bør gjøre. Dessuten har vi jo skjønt ut fra det vi har hørt her, at ikke alt er så enkelt her i Norge heller.

BEDRE FØR: Tom (43) ble hivsmittet på midten av 80-tallet. Han tør ikke stå fram av frykt for å føle seg enda mer utstøtt av samfunnet.
IMPONERT: - Fantastisk at det finnes et sånt sted i Oslo - som attpåtil er finansiert av Oslo kommune! Det er nesten ikke til å tro, mener Karl Glad (t.v.). Her hilser han og kamerat Yngve på Tove (45), bruker av Aksept.