Atombombene i Hiroshima og Nagasaki:

Det Harold holder i hånda, skal snart drepe 200 000 mennesker

- De fortjente det.

SMIL TIL KAMERAET: Harold Agnew poserer stolt utenfor kontoret på øya Tinian vest i Stillehavet. Foto: Wikimedia Commons
SMIL TIL KAMERAET: Harold Agnew poserer stolt utenfor kontoret på øya Tinian vest i Stillehavet. Foto: Wikimedia Commons Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Året er 1942, og 21 år gamle Harold Agnew har fått seg jobb i et forskerteam på University of Chicago.

Agnew er stolt over at han får være med på å utvikle en seks kilo tung boks som om noen år skal endre verdenshistorien.

De andre forskerne er minst like stolte. I 1945 tar de etter tur bilder av seg selv med boksen i hånda.

Boksen inneholder plutoniumskjernen til verdens første fisjonsreaktor som kan demonstrere en selvgående kjedereaksjon, Chicago Pile-1.

På godt norsk: Ei atombombe.

UNIKT OPPTAK: Atombomba Annie eksploderer åtte sekunder ut i dette klippet. 32 sekunder seinere kommer den uredigerte lyden av prøvespregningen. Vis mer

Topphemmelig prosjekt

Det er 2. verdenskrig, og i tre år har USA jobbet med å utvikle ei atombombe sammen med Storbritannia og Canada.

Harold reiser fra kona Beverly til øya Tinian vest i Stillehavet.

Der foregår det topphemmelige prosjektet Manhattan-prosjektet.

16. juli 1945 gjennomfører Harold Agnew og forskerne verdens første kjernefysiske prøvesprengning i New Mexico i USA.

USA vil avslutte krigen mot Japan, og de har tre valg:

  • Droppe atombomba og tvinge Japan til å overgi seg uten vilkår.
  • Akseptere Japans tilbud om å overgi seg og la dem fortsette å krige med Sovjetunionen, men da risikere at Sovjetunionen vinner og får større påvirkningskraft på Det fjerne østen.
  • Et tvunget angrep mot det japanske fastlandet.
LITTLE BOY: Atombomba av typen Little Boy, som ble droppet over Hiroshima i 1945. Foto: Reuters
LITTLE BOY: Atombomba av typen Little Boy, som ble droppet over Hiroshima i 1945. Foto: Reuters Vis mer

Bestemmer seg etter melding

I juli 1945 sender Japans utenriksminister Togo Moto en melding til USA:

Japan kommer ikke til å gi seg, og de vil kjempe til siste slutt.

Det er bekreftelsen USA trenger - nå avgjør de at krigen skal bli avsluttet med atombomber.

Militæret velger ut flere strategiske mål for bombene: Hiroshima, Kyoto, Yokohama, Niigata og Kokura.

Nagasaki, som er en stor havne- og industriby som spiller en stor rolle i den japanske krigsinnsatsen, blir valgt ut som sekundærmål.

6. august 1945 slipper det amerikanske bombeflyet Enola Gay den fire tonn tunge uranbomba «Little Boy» over Hiroshima.

ATOMBOMBE: Den 6. august 2018 er det 73 år siden den første atombomben brukt i krig ble sprengt over den japanske byen Hiroshima. Dette var begynnelsen på slutten for andre verdenskrig. Video: CNN Vis mer

Følger etter med filmkamera

Ved siden av bombeflyet flyr Harold Agnew og teamet hans for å observere det hele.

Agnew har med seg et 16-millimeter filmkamera for å filme den gigantiske eksplosjonen.

Bomba detonerer 580 meter over byen og lager ei soppformet ildkule som på bare ett sekund får en diameter på 280 meter.

Ildkula skaper en gigantisk trykkbølge som får 48 000 bygninger til å rase sammen umiddelbart.

118 000 mennesker blir gjort om til aske.

I KRIG: Løytnant Paul W. Tibbets (midten) flankert av mannskapet foran bombeflyet Enola Gay, som slapp bomba over Hiroshima. Foto: REX
I KRIG: Løytnant Paul W. Tibbets (midten) flankert av mannskapet foran bombeflyet Enola Gay, som slapp bomba over Hiroshima. Foto: REX Vis mer

Flyet må snu

Tre dager seinere, 9. august, er det Kokuras tur, men bombeflyet må snu fordi byen er dekket av skyer og røyk.

Bombeflyet har for lite bensin til å fly helt til Niigata, og ferden går derfor til Nagasaki.

Klokka 11.02 slippes den 4,5 tonn tunge atombomba «Fat Man» ved industriområdene utenfor byen.

EKSPLOSJON: Dette bildet fra 9. august 1945 viser kreftene fra atombomba over Nagasaki. Foto: AP
EKSPLOSJON: Dette bildet fra 9. august 1945 viser kreftene fra atombomba over Nagasaki. Foto: AP Vis mer

Jevnet med jorda

80 prosent av bygningene innen to kilometer fra bomba blir jevnet med jorda.

Innen 1945 er omme, har nærmere 75 000 mennesker som opplevde angrepet omkommet av enten direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flygende gjenstander.

Seks dager seinere har ikke Japan annet valg enn å kapitulere.

JEVNET MED JORDA: Industriområdet utenfor Nagasaki avbildet ett år etter bomba ble sluppet. Foto: AP
JEVNET MED JORDA: Industriområdet utenfor Nagasaki avbildet ett år etter bomba ble sluppet. Foto: AP Vis mer

Fortsetter med våpen

Harold Agnew setter kursen mot militæret i Los Alamos, hvor han begynner å jobbe i artilleriet og begynner å utvikle nye våpen, som for eksempel et termonukleært stridshode.

FAT MAN: Et bilde av en Fat Man-bombe lik den som ble brukt i Nagasaki i 1945. Foto: AP
FAT MAN: Et bilde av en Fat Man-bombe lik den som ble brukt i Nagasaki i 1945. Foto: AP Vis mer

- De fortjente det

I 1979 forlater Harold Agnew Los Alamos, og blir sjef for San Diego-selskapet General Atomics.

Der får han ansvaret for utviklingen av nye atomreaktorer.

I 1984 forteller han Los Angeles Times at han aldri har angret på noe av det han har gjort.

- Mine følelser overfor Hiroshima og japanerne var at de fader meg fortjente det. Hele greia har blitt snudd til at det var vi som var «bad guys», sier han, og fortsetter:

- Det vi gjorde, var å redde mange liv på sikt, og jeg er stolt av å ha vært en del av dette.

PÅ BESØK: Harold Agnew besøker The Los Alamos Laboratory i 2006. Foto: The Los Alamos Laboratory
PÅ BESØK: Harold Agnew besøker The Los Alamos Laboratory i 2006. Foto: The Los Alamos Laboratory Vis mer

Han forteller at selv om han ikke angrer, skulle han ønske at verdensledere stiller seg opp i trusa og kjenner på kroppen hvor kraftig ei atombombe egentlig er.

- Slik kan han føle varmen og forstå hva han herjer med, sier han til avisa.

Han sier at alle som var med på bombingene av Japan snart skal dø.

- Vi går inn i en ny tidsalder hvor det er få av oss igjen, vi som har sett ei megatonn-bombe gå av. Når du har sett én, blir effekten tydeligere.

«Min arv»

I et intervju med BBC i 2005, sier Agnew at han anser atomvåpenutviklingen som sin arv.

- Omtrent tre fjerdedeler av USAs atomarsenal ble designet under min ledelse i Los Alamos. Det er min arv, sier han.

I 2011 dør Harold Agnews kone Beverly.

To år seinere dør også han, etter å ha fått kronisk lymfatisk leukemi.

Han dør mens han ser på fotball hjemme i Solana Beach i California, og etterlater seg barna Nancy og sønnen John.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer