Året er 1942, og 21 år gamle Harold Agnew har fått seg jobb i et forskerteam på University of Chicago.

Agnew er stolt over at han får være med på å utvikle en seks kilo tung boks som om noen år skal endre verdenshistorien.

De andre forskerne er minst like stolte. I 1945 tar de etter tur bilder av seg selv med boksen i hånda.

Boksen inneholder plutoniumskjernen til verdens første fisjonsreaktor som kan demonstrere en selvgående kjedereaksjon, Chicago Pile-1.

På godt norsk: Ei atombombe.

Topphemmelig prosjekt

Det er 2. verdenskrig, og i tre år har USA jobbet med å utvikle ei atombombe sammen med Storbritannia og Canada.

Harold reiser fra kona Beverly til øya Tinian vest i Stillehavet.

Der foregår det topphemmelige prosjektet Manhattan-prosjektet.

16. juli 1945 gjennomfører Harold Agnew og forskerne verdens første kjernefysiske prøvesprengning i New Mexico i USA.

USA vil avslutte krigen mot Japan, og de har tre valg:

• Droppe atombomba og tvinge Japan til å overgi seg uten vilkår.
• Akseptere Japans tilbud om å overgi seg og la dem fortsette å krige med Sovjetunionen, men da risikere at Sovjetunionen vinner og får større påvirkningskraft på Det fjerne østen.
• Et tvunget angrep mot det japanske fastlandet.

Bestemmer seg etter melding

I juli 1945 sender Japans utenriksminister Togo Moto en melding til USA: