Det haster med fred

- Ting begynner å falle på plass etter at Netanyahu er ute av bildet. Men det gjelder å gripe øyeblikket. Slik kommenterer en framtredende diplomat fredsprosessen i Midtøsten overfor avisa The Financial Times. Etter at Ehud Barak i begynnelsen av juli overtok som statsminister i Israel, er fredstoget på skinnene igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag kveld møtte Barak palestinernes president Yassir Arafat på grensa mellom Gaza og Israel. Møtet ble i utgangspunktet resultatløst, men tonen mellom partene var god. Hadde det samme møtet vært mellom Arafat og Baraks forgjenger Benjamin Netanyahu, ville man ganske sikkert betegnet det som mislykket og tatt i bruk ord som «krise» og «sammenbrudd».

  • For det er slett ikke bra når Barak vil utsette iverksettelsen av Wye-avtalen som ble inngått i USA i oktober i fjor. Netanyahu saboterte avtalen han selv skrev under, men Barak har sagt han vil respektere den. På møtet tirsdag ba han Arafat om å tenke seg om i to uker. Forstår vi palestinernes leder rett, var tenkepausen over allerede da pressekonferansen etter møtet ble innledet. Der gjorde Arafat det nemlig klart at Wye-avtalen måtte settes ut i livet så fort som overhodet mulig.
  • Barak ønsker å starte sluttforhandlingene før han oppfyller avtalepunktene om tilbaketrekning fra områder på Vestbredden, løslatelse av fanger og fri passasje for palestinere mellom Gaza og Vestbredden. Et av argumentene han bruker, er at 15 jødiske bosettinger på Vestbredden kan bli isolert etter en tilbaketrekning. Palestinerne frykter at israelerne kan prøve å bruke deler av Wye-avtalen som videre forhandlingskort dersom den blir satt i sammenheng med sluttforhandlingene.
  • Det positive var at det ikke lå noen trusler bak Baraks oppfordring til Arafat. Tvert om lovte statsministeren at Israel vil gjennomføre Wye-avtalen dersom Arafat ikke endrer mening etter to uker i tenkeboksen. Nå prøver begge parter å få internasjonal støtte for sitt politiske syn. Barak håper nok på at Bill Clinton vil presse Arafat til utsettelse, men det er slett ikke sikkert at det skjer. For det var Clinton sjøl som sto fadder for Wye-avtalen.
  • Uansett vet Barak at han har hastverk. Han har lovt tilbaketrekning fra Libanon i løpet av ett år, og han snakker om en endelig fredsavtale med palestinerne i et femten til tjue måneders perspektiv. Den israelske statsministeren ønsker å vise seg som en handlingens mann.
  • For Clinton, som har lagt så stor presisje i Midtøsten-forhandlingene, haster det enda mer med en fredsløsning. Han har under halvannet år igjen av sin presidentperiode. Med en fredsavtale om Midtøsten i lomma håper Clinton å bli husket for annet enn Monica Lewinsky og sigar-sex. Yassir Arafat blir 70 år til høsten, og spekulasjonene om hans helse er mange. Arafat har viet hele sitt liv til den palestinske sak og ønsker å se sitt livsverk oppfylt før han dør. Syrias president Hafez al-Assad er 69 år og hans helseproblemer er mange og velkjente. Også Assad vil ha en fredsavtale med Israel før han dør.
  • Men ingen av partene ønsker å gi mer enn de må. I prinsippet skulle Syria og Israel nå være klare til nye forhandlinger etter flere års pause. De to landene er enige om å fortsette der de slapp da statsminister Yitzhak Rabin ble myrdet i november 1995. Problemet er bare at de er uenige om hvor langt de var kommet.
  • Blant palestinerne er det så stor utålmodighet at Arafat snart må vise resultater av fredsprosessen. Den palestinske presidenten er også livredd for at Israel skal komme til en fredsavtale med Libanon og Syria før forhandlingene med palestinerne er sluttført. I en slik situasjon vil Arafat bli stående alene og kanskje ikke engang få de smulene israelerne er villige til å gi ham i dag.
  • At Midtøsten vil bli en fredens perle før en ny amerikansk president flytter inn i Det hvite hus, er det knapt noen som tror. Men det er kommet en ny og optimistisk tone blant partene som kan føre til framgang og kanskje gjennombrudd i forhandlingene. Fredsbabyen som ble unnfanget i Oslo i 1992, er etter Netanyahus fall kommet ut av respiratoren og puster med egne lunger.