MUR: - Mexico skal betale for den, sa Donald Trump om grensemuren til Mexico under valgkampen. Nå er budskapet moderert til at Mexico betaler for den, indirekte. Foto: REUTERS / Kevin Lamarque / NTB scanpix
MUR: - Mexico skal betale for den, sa Donald Trump om grensemuren til Mexico under valgkampen. Nå er budskapet moderert til at Mexico betaler for den, indirekte. Foto: REUTERS / Kevin Lamarque / NTB scanpixVis mer

Det hvite hus innrømmer at amerikanske skattebetalere, ikke Mexico, vil betale for grensemuren

Men Donald Trump mener Mexico betaler for muren – indirekte.

– Jeg vil bygge en stor, stor mur på vår sørlige grense, og jeg vil få Mexico til å betale for den.

Sitatet er Donald Trumps, og kom under valgkampen foran valget i 2016. Trump gjentok budskapet igjen og igjen: Vi skal bygge en mur på grensa mot Mexico. Regningen skal sendes til Mexico.

Han gjentok budskapet så seint som i august i fjor.

Mexico har gjentatte ganger, over tid, på det sterkeste tilbakevist at de kommer til å gi som mye som en eneste krone til en mur mellom Mexico og USA, og akkurat nå er finansiering av Trumps lovede grensemur det som gjør at det for tiden er delvis «shutdown» i USA.

- Skattebetalerne får regninga

Demokratene nekter å gå med på å bevilge 40 milliarder norske kroner til sikring av grensa, og Trump nekter å undertegne en budsjettavtale som ikke inneholder penger til grensemuren. Og der står saken.

Det har lenge ligget i kortene at regningen vil tilfalle amerikanske skattebetalere, men Det hvite hus og Trump har ikke vært villige til å innrømme det i rene ord.

Før nå. Onsdag ble Mercedes Schlapp, direktør for strategisk kommunikasjon i Det hvite hus, spurt ut om finansiering av grensemuren.

- Vil amerikanske skattebetaler betale for muren? spurte CNNs Jim Sciutto.

- Ja. Og vet du noe annet skattebetalerne betaler for? Den finansielle byrden av ulovlig innvandring, svarte Schlapp.

Som samtidig la til at de økonomiske fordelene USA får av den nye handelsavtalen med Mexico og Canada, som fremdeles må godkjennes i Kongressen, vil finansiere muren.

Det samme budskapet har kommet fra en rekke personer i Det hvite hus den siste tida, også fra sjefen selv.

I forrige uke hadde nemlig Trump det samme budskapet. Også han hevder at den nye handelsavtalen er så mye bedre enn den gamle at den vil betale for muren.

- Jeg ser på det som at Mexico absolutt betaler for muren, sa Trump.

- Mexico betaler indirekte

Under tirsdagens TV-sendte tale, der Trumps snakket til det amerikanske folket om «shutdownen» og muren, var Trumps budskap, om man sammenlikner med det han har kom med under valgkampen og sin første tid som president, noe justert.

- Muren vil indirekte bli betalt av den nye, fantastiske handelsavtalen vi har med Mexico, sa Trump.

Men ifølge CNN vil den økonomiske inntjeningen den nye handelsavtalen måtte gi, Det hvite hus har så langt ikke lagt fram tall som bygger opp under påstanden, ikke kunne ses på som at Mexico betaler for muren.

De skriver at handelsavtalen først og fremst vil gi bedrifter finansielle fordeler, og at det kan føre til høyere lønninger for en del personer.

Uavhengig av hvem som til slutt blir sittende med regningen for muren, så har spørsmålet om finansieringen av den øyensynlig blitt en gordisk knute.

Stormet ut av møte

Onsdag deltok Donald Trump på et møte med demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, og leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi.

Det gikk ikke så bra; Trump stormet ut.

«Forlot nettopp et møte med Chuck og Nancy, det var fullstendig bortkastet tid», skrev Trump på Twitter.

«Jeg spurte hva som kom til å skje om jeg opphever nedstengningen. Kommer de til å godkjenne grensesikkerhet som inkluderer en mur eller stålbarrierer. Nancy sa NEI. Jeg sa farvel. Ingenting annet fungerer».

I etterkant av møtet bekreftet demokratene at Trump reiste seg og forlot møtet.

- Vi så et utbrudd fra ham fordi han ikke fikk det som han villa, sa Schumer.

VANSKELIG: Donald Trump har sagt han skal bygge en mur mot Mexico. Men er det mulig? CNN har reist langs grensa for å finne svaret. Video: CNN. Vis mer

Kan bli tidenes lengste «shutdown»

Når onsdag blir til torsdag glir «shutdownen» over i sin tjuende dag. Det gjør at den nå er den nest lengste «shutdownen» i amerikansk historie. Den hittil lengste «shutdownen» i amerikansk historie fant sted under Bill Clintons første periode som president, og varte i 21 dager.

Det betyr at dersom de amerikanske politikerne ikke kommer til enighet innen helga, så vil «shutdownen» bli den lengste i amerikansk historie.

Fredag er også en viktig dag for de 800 000 offentlig ansatte som er rammet etter at finansieringen av all ikke-essensiell virksomhet ble stoppet like før jul. Fredag er nemlig datoen for den første lønnsutbetalingen etter at de statlige virksomhetene ble nedstengt.

Blir det ingen løsning innen den tid, så vil de 800 000 som er rammet heller ikke få utbetalt noen lønn.