- Det ikke er et spørsmål om vi blir utsatt for et sånt angrep, det er et spørsmål om når

Den digitale trusselen mot Norge er økende, mener sjefen for Cyberforsvaret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ubeskyttede overvåkingskameraer, vidåpne servere med beredskapsdokumenter og styringssystemer som brukes i alt fra forsvar og helse til oljebransjen og kollektivtransport.

Alt dette ligger tilgjengelig på Internett, har Dagbladet avdekket de siste ukene.

Samtidig øker den digitale trusselen mot Norge, ifølge offentlige instanser.

- Trusselen er stor, og den er økende, sier generalmajor Roar Sundseth, sjef for Cyberforsvaret.

Frykter nasjonalstater Mens kriminelle aktører står bak størsteparten av den illegale aktiviteten på nettet, er det nasjonalstater som representerer den mest alvorlige trusselen mot forsvarets systemer, og som forsvaret frykter mest.

- Det er bare nasjonalstatene som har ressurser til å kunne planlegge store angrep, gjennomføre dem og analysere dem etterpå. Så det er den trusselen vi fokuserer på, sier Sundseth.

På den andre siden er digitale farer et omfattende spørsmål, påpeker han.


- Man kan jo bare forestille seg hvis befolkningen mister tilliten til bankvesenet, og det blir umulig å få tatt ut penger, eller noen klarer å gjøre noe med kraftforsyningen, oljeindustrien eller energisektoren.

«Et spørsmål om når» Et slikt angrep mot norsk infrastruktur kan heller ikke utelukkes, mener sjefen for Cyberforsvaret.

- Nå har vi ikke sett sånne omfattende angrep enda, verken i Norge eller særlig mange andre land. Men muligheten er der, og skal man være pessimistisk, vil jeg si at det ikke er et spørsmål om vi blir utsatt for et sånt angrep, det er et spørsmål om når.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Så dere er bekymret for muligheten?

- Nå vil jeg si at jeg er ikke bekymret av natur, men det er en veldig god grunn til å være oppmerksom på muligheten for den type angrep og gjøre det vi kan for å sikre oss.

Store mørketall Cyberforsvaret samarbeider tett med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som har ansvaret for digitale trusler mot kritisk, norsk infrastruktur.

De håndterer mellom to og tre «alvorlige hendelser» i måneden, det vil si infiltrasjonsforsøk eller vellykket kompromittering av systemer som er en del av nasjonal infrastruktur.

Da Dagbladet var til stede i NSMs lokaler, måtte intervjuet avbrytes fordi det gikk en alarm om en hendelse knyttet til statlig infrastruktur. Dette viste seg seinere å ikke være så alvorlig som antatt.

- Hittil i år har vi behandlet 12 000 saker i vårt saksbehandlingssystem. Det vil si at vi får inn mellom 40 og 50 nye saker hver dag. Vi har hatt 24 alvorlige hendelser hittil i år, sier leder for NSMs operasjonssenter, Marie Moe.

De er mest bekymret for antall alvorlige hendelser som ikke blir oppdaget.

- Vi tror det er store mørketall, og er bekymret for at man ikke gjør nok for å beskytte seg mot denne trusselen, sier Moe.

- Må innrette oss Hvis forsvaret blir utsatt for et inntrengningsforsøk i sine nett, jobber de med å rette feilene og komme tilbake til en normalsituasjon så raskt som mulig.

- Det samme burde jo gjelde for alle andre typer systemer, sier Sundseth i Cyberforsvaret.

Forsvarets graderte systemer er imidlertid ikke koblet mot nettet, og er dermed bedre beskyttet enn mye annet. Samtidig underslår ikke Sundseth at det er mulig å koble seg fysisk og prøve å komme inn.

- Men som jeg har sagt også i andre sammenhenger, har ikke jeg noen tro på at Norge i nær framtid vil oppleve det jeg kaller et digitalt 9. april, hvor en annen nasjon går til et digitalt angrep mot Norge og sånn sett tar ned våre viktige samfunnssystemer, sier Sundseth.

MØRKETALL: Seksjonssjef Marie Moe ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet og hennes kollegaer i operasjonsrommet behandler mellom 40 og 50 saker hver dag. De frykter mange alvorlige hendelser aldri blir oppdaget. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
MØRKETALL: Seksjonssjef Marie Moe ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet og hennes kollegaer i operasjonsrommet behandler mellom 40 og 50 saker hver dag. De frykter mange alvorlige hendelser aldri blir oppdaget. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Men man vet jo aldri, det er vanskelig å spå om framtida. Vi må i hvert fall kontinuerlig analysere trusselbildet og innrette oss etter det vi ser og det vi tror kommer til å skje.

- Det ikke er et spørsmål om vi blir utsatt for et sånt angrep, det er et spørsmål om når