- Det kan smelle igjen

- Det er fortsatt en viss nedsiderisiko, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB og peker på Kina.

RISIKO: Sjefsøkonom Øystein Dørum i DNB er fremdeles usikker på utviklingen i Kina. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix
RISIKO: Sjefsøkonom Øystein Dørum i DNB er fremdeles usikker på utviklingen i Kina. Foto: Thomas Winje Øijord / ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): 15. september 2008 står fortsatt igjen for mange som selve startskuddet på den globale finanskrisen. Søndag er det fem år siden Lehman Brothers gikk overende, og lammet en hel finansverden, skriver Finansavisen i dag.

- Nye kriser vil komme, sier Ståle Bjørnstad til avisen. Han var aksjesjef i Handelsbanken Capital Markets (HCM) den gangen.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB utelukker ikke at det kan smelle igjen og peker på Kina.

Nedsiderisikoen ligger i en hard landing i Kina og lav oljepris. Den fremvoksende delen av verden som Kina, India, Brasil og Russland vokser årlig med over fem ganger så mye som industrilandene, forklarte sjeføkonom Øystein Dørum i DNB på Bisnodes AAA dagene i Paris fredag.

- Da skjønner man konsekvensene av en eventuell hard landing i Kina, sa han.

Er begeret halvfullt?
Dørum viste til at sentralbankene gir maksimal gass med obligasjonskjøp for at rentene skal holdes lave.

- Er glasset da halvtomt eller halvfullt? Vil det virke til slutt eller har vi prøvd så lenge at det ikke vil virke? spurte han også.

Dørum tror at de første rentehevningene kommer i slutten av 2014 i USA. For Norge er prognosen for første rentehevning våren 2015.

- Det kan imidlertid være at Norges Bank hever rentebanen etter de siste inflasjonstallene, sa han også, men tror imidlertid det er lite sannsynlig at rentene i Norge vil stige svært mye mer enn i landene rundt oss.

- I Europa vil rentene være lave lenge. Sentralbanken vil ikke gjøre det vanskelig for eksportindustrien med en sterk krone, sa han også.

I-landene passerte trolig bunnen i fjor høst
Dørum tror at 2009 var bunnen og at det vi ser av tallene i år er at vi er i siget oppover. Men han tror ikke på sterk vekst og det tapte er ikke tatt igjen i mange land.

- Det er lettere tilgang på arbeidskraft, lønnsveksten er lavere bedre konkurranseevnen bedre, sa han, men pekte også på lavere velferd, høyere sparing, marginalisering og politisk ustabilitet.

Han viste også til at mye av ledigheten er strukturell og avspeiler lavkostkonkurransen.

- Høy arbeidsledighet holder lønnsveksten, stemningen og etterspørselen nede, sa han.

Er da glasset halvtomt eller halvfullt?

Flere nyheter Eva Joly tordnet mot skatteplanlegging