RIKTIG RETNING: - VI styrer ikke etter meningsmålinger, men etter hva som er riktig for landet, sier statsminister Erna Solberg (H). Hun mener statsbudsjettet tar Norge i riktig retning og håper velgerne ser det etterhvert. Her sammen med finansminister Siv Jensen (Frp) i møte med pressen i ettermiddag. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
RIKTIG RETNING: - VI styrer ikke etter meningsmålinger, men etter hva som er riktig for landet, sier statsminister Erna Solberg (H). Hun mener statsbudsjettet tar Norge i riktig retning og håper velgerne ser det etterhvert. Her sammen med finansminister Siv Jensen (Frp) i møte med pressen i ettermiddag. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

- Det koster å ta de riktige skrittene for Norge

- Vi styrer ikke etter meningsmålinger, men etter hva som er best for landet, sier statsminister Erna Solberg (H).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Velgerne har strømmet fra de blåblå partiene etter at de la fram sitt forslag til statsbudsjett. På flere målinger har partiene tapt velgere særlig til Ap.

På Ipsos MMI's novembermåling for Dagbladet får Høyre 23, prosent og Frp får 13 prosent. Ap tar fra alle og får 41,4 prosent. Samlet har de rødgrønne flertall.

- Dette er det bildet vi ser på meningsmålingene nå, og jeg argumenterer ikke mot at det er et reelt bilde akkurat nå. Jeg tror at det er en viss kostnad ved å sikre at det ikke blir større problemer framover.

Stor omstilling - Vi vet at omstillingsbehovene er ganske store framover, særlig fordi oljeimpulsen i økonomien kommer til å være mindre i årene framover.

Og så mener jeg at det har vært mye diskusjon om konfliktsakene. Nå er vi over i den fasen hvor vi faktisk skal vise til hva vi faktisk får til. Nå har Ap vist fram sitt budsjett. Da blir det interessant å se om folk faktisk vil ha 10 milliarder i økte skatter, sier statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet.

- Tror du dere får økt oppslutning når budsjettforliket blir kjent?

-Vi kan ikke teste det på én måling. Vi kan ikke styre etter meningsmålingene, men etter hva landet trenger. Men jeg håper selvsagt budsjettet blir mer populært når folk får se helheten og alle sakene det ikke har vært bråk om, som samferdsel og satsningen på forskning som er blitt godt mottatt i forskningsmiljøene.

Fornøyd med helheten - Hva er du som Høyre-leder mest fornøyd med i budsjettavtalen?

- Som Høyre-leder mest fornøyd med helheten. Det er det kjedelige svaret, men det er sannheten. For det er ikke én post som kan gjøre landet mer konkurransedyktig, det dreier seg om forsknings- og utdanningsinnsatsen, det dreier seg om veier og skattelettelser.

Men som vi sa i valgkampen: Det er ikke sånn at den ene saken har forrang foran den andre. Når vi styrker det sosiale sikkerhetsnettet i Norge, så dreier om rus og psykisk helse, noe som veldig bra ivaretatt.

Vi har gjennom dette året gjennomført store reformer som den forrige regjeringen aldri klarte å få til, som for eksempel rett til brukerstyrt personlig assistanse, som er veldig viktig for mange funksjonshemmede i Norge, sier Solberg.

- Budsjett for framtida På en pressekonferanse i ettermiddag sa Solberg at det er et budsjett som drar Norge i riktig retning. Hun mener hovedprofilen i regjeringens budsjett er beholdt i kompromisset med KrF og Venstre.

- Det er et budsjett som møter de store utfordringen Norge står overfor. Vi blir flere eldre, og får færre yrkesaktive framover.
Oljeinntektene blir ikke den dynamoen for økonomien framover som den har vært.

- Da er det nødvendig med et budsjett som ruster Norge for framtiden. Dette budsjettet bidrar også til et forsterket sikkerhetsnett og sørger for små forskjeller. KrF og Venstre har påvirket budsjettet i en retning som var viktig for dem, men hovedgrepet fra regjeringen er videreholdt, sa Solberg og viste til:

• Satsing på skole
• Innsats mot barnefattigdom
• Høyere satsing på kollektivtrafikk enn noen gang tidligere
• Bedre kvalitet og høyere aktivitet i helsevesenet
• Mer til rusomsorg og psykiatri
• Styrking av barnehusene
• En forsterket klimainnsats.
• Styrking av infrastrukturer