SAMHOLD: Kan aksen Berlin - Paris holde EU sammen om å straffe Russland? Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, og Frankrikes president,  François Hollande, under første dag av toppmøtet i EU, hvor Ukraina preget dagsorden.Foto: AFP / Scanpix / JOHN THYS
SAMHOLD: Kan aksen Berlin - Paris holde EU sammen om å straffe Russland? Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, og Frankrikes president, François Hollande, under første dag av toppmøtet i EU, hvor Ukraina preget dagsorden.Foto: AFP / Scanpix / JOHN THYSVis mer

Det koster EU for mye å straffe Putin

Bare hvis Russland trapper opp den rå maktbruken i Ukraina vil EU slå tilbake med sviende straffetiltak mot den russiske økonomien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Dette var budskapet fra Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, da hun torsdag kom til EU-toppmøtet i Brussel torsdag ettermiddag. Og dette er hva EU-landene kan enes om så langt.

I klart språk må dette bety: Hvis Russland prøver å ta andre områder sør og øst i Ukraina, hvor det bor mange russisk-talende, så vil EU slå til. Men halvøya Krim er EU ikke villig til å kjempe for. Sånn blir det nok oppfattet i Moskva.

Skjære i eget kjøtt
Nesten ingen av EU-lederne ønsker å sette inn finansielle og handelsmessige straffetiltak. De ville ramme Russlands og president Vladimir Putins svakeste punkt, nemlig den sårbare økonomien. Men det ville nå splitte EU-landene. Det ville være å skjære i sitt eget kjøtt, og i ulik grad ville landene blø.

Merkel, som er den EU-lederen som er best på talefot med Putin, er også den som har fordømt hans handlinger i Ukraina hardest.

- Vi vil igjen gjøre det klart at å annektere Krim bryter alle internasjonale traktater, sa hun da hun kom til toppmøtet.

Tøffere briter?
Men hun vil likevel ikke gå lenger på dette toppmøtet enn å utvide den «svartelista» over russere og ukrainere som har bidratt til å erobre Krim-halvøya, hvor det hittil har stått 21 navn. De får ikke slippe inn i EU og de får sine eiendeler i EU frosset.

Storbritannias statsminister, David Cameron, snakker om å presse fram hardere straffetiltak, med støtte fra USA. Men det bare virker sånn. Finansmarkedet i London, hvor det flyter mer og mindre tvilsomme milliarder av pund og euro fra russiske oligarker, skal ikke omfattes av straffetiltak og ikke stenges for russerne.

Fire trinn
EU har satt opp en plan i fire trinn med straffetiltak mot Russland. Første trinn ble iverksatt da russiske styrker rykket inn på Krim. Da ble forhandlinger om handel og lettelser i reglene for visum stanset.

Andre trinn kom da russerne på Krim avholdt folkeavstemning om å bli en del av Russland og Putin åpnet for å innlemme halvøya. Da kom EU med «svartelista», som nå vil bli utvidet. Men ingen av toppfolkene rundt Putin er rammet, fordi EU håper på forhandlinger og vil ha noen å forhandle med.

Vanskelige trinn
Det virkelig vanskelige for EU blir å gjennomføre trinn tre og fire. Der er EU-landene splittet, og disse tiltakene ville ramme dem ulikt, men uansett hardt. Derfor er også detaljene i tiltakene ennå uklare.

Trinn tre er å delvis eller helt stenge Russlands tilgang til finansmarkedene og strupe landet for sårt tiltrengte investeringer. Også handelen med landet skal begrenses.

Trinn fire er å forby all handel med Russland, alle investeringer i landet og alt økonomisk samkvem med det. Det ville ramme mange EU-land og selskaper der virkelig tungt.

I 20 år ønsket EU Russland velkommen i verdenssamfunnet. EU kjøpte stadig mer energi fra Russland. Europeiske selskaper solgte stadig flere varer til Russland. Finansmarkedet i London, verdens største, tok gladelig imot formuer fra Russland. Menge var advarslene mot dette, men ingen hørte på dem fordi alt gikk så bra.

Energi-plan
Cameron oppfordrer EU til å legge en plan for energi-sikkerhet for å gjøre landene mindre avhengig av gass og olje fra Russland. Det er egentlig en gammel tanke, som alle er enige om. Og det bygges rørledninger for gass som går utenom Russland, men det tar tid.

I 2013 gikk Russland forbi Norge som den største leverandøren av gass utenfra. Men ennå gjelder det som Javier Solana slo fast på et toppmøte mens han var utenrikssjef i EU: Norge er den eneste pålitelige leverandøren av energi til EU fra utsida.

Polen
Og straks dette kommer på banen kommer Polen trekkende med sine kullkraftverk og kullgruver. Da kommer energi-sikkerhet i strid med miljøpolitikken i EU.

Polen er kanskje Ukrainas sterkeste støttespiller i EU og forkjemper for de hardeste straffetiltakene mot Russland. Men dette ville ramme Polen særdeles hardt. Landet får 97 prosent av all olje og to tredeler av all gass fra Russland.

Tyskland
Tyskland får 38 prosent av all importert energi fra Russland. Og den tyske industrien har et stort russisk marked, som flere hundre tusen arbeidsplasser er avhengige av. Merkel anklaget nylig Putin, som hun har snakket hyppig med gjennom telefon, for å innføre «jungelens lov» på Krim.

Men samtidig advarte Phillipp Missfelder, lederen for utenrikskomiteen i Forbundsdagen, fra hennes eget kristelig-demokratiske parti:

- Vi må være forsiktige med straffetiltak så vi ikke skjærer inn i vårt eget kjøtt.

Frankrike
Frankrike er i ferd med å skulle levere to krigsskip med landingsplass for helikoptere til Russland, om det ikke blir stanset. Det er det største salget av krigsutstyr fra et NATO-land til Russland noengang. Det ene skipet heter attpåtil «Sevastopol», døpt etter den russiske marinebasen på Krim.

Frankrike er den tredje største eksportøren til Russland i EU. Og ingen EU-land har så mange penger plassert i finansmarkedet i Russland som Frankrike.

Italia fikk i fjor 32 prosent av all gass fra Russland. Og hvis gasstilførselen vestover fra Russland stanser blir det en veldig brå stans i Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria.

Tankekorset
Mange ledere, deriblant den svenske statsministeren, Fredrik Reinfelt, maner til samhold på dette toppmøtet. Dét kan komme på en hard prøve dersom hardere lut tas i bruk.

EU kjenner Putins svake punkt, økonomien. Den russiske økonomien er ikke større enn den italienske. Den er helt avhengig av å selge råvarer som gass og olje til EU og av investeringer utenfra.

Det økonomiske samkvemet mellom Russland og USA er langt mindre enn mellom Russland og EU.

EU er den stormakta som kan ramme Putins Russland hardest, så lenge det ikke er snakk om militære virkemidler, men prisen er foreløpig avskrekkende for EU. Dette er tankekorset for stats- og regjeringssjefene i EU under dette vår-toppmøtet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook