«Det kunne vært meg som ble drept»

- Jeg tok negerdebatten og er et forbilde for farget ungdom i Norge. Benjamin måtte bøte med livet og er blitt selve symbolet på kampen. Derfor er dette fakkeltoget en viktig markering - vi må ikke glemme. Drapet på Benjamin må tas alvorlig, sier John Ertzgaard.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I motsetning til de fleste som gikk gjennom Oslos gater i går kveld, har sprinteren John Ertzgaard personlige erfaringer med rasisme. Han er jo, som han sier det sjøl, «svart i trynet».

Viser engasjement

Og det var derfor han for ni uker siden skrev «Vi vil ikke at barna våre skal fortsette å være neger, guling eller pakkis», i Dagbladet.

Klokka 23.40 sist fredag ble Benjamin drept fordi han var akkurat det.

- Jeg kjente ikke Benjamin, men jeg går i dette toget og skal i begravelsen fordi jeg er engasjert og fordi jeg sjøl har opplevd å bli kalt både svarting, neger og nigger. Og det kunne like godt vært meg som ble drept på Holmlia - jeg er mye der ute.

- Det er grusomt å tenke på at det måtte et drap til for at vi skulle få opp øynene.

- Ikke glem Benjamin

John Ertzgaard tror ikke det er mulig å bli kvitt rasismen i det norske samfunnet. Det er ikke, som han sier «bare å ta 50 nazister og låse dem inne et sted». Så derfor er målet hans å dempe den. Gjennom positivt engasjement.

- Vi må få slutt på det jeg kaller hverdagsrasismen, sier han. - Du må få lov til å gå i fred sjøl om du ikke er hvit i trynet. Og som far til ei lita jente, ønsker jeg å gjøre framtida best mulig for henne.

- Hun må få lov til å gå på skolen uten å bli tatt fordi jeg som faren hennes har gitt henne en mørkere hudfarge.

Og:

- Det er vel ikke mer enn 30 år siden det var vanskelig for en nordlending å få hybel i Oslo, sier John Ertzgaard. - Nå er det vi som får det - vi som er svarte i trynet. Og derfor oppfordrer jeg folk til å gå i seg sjøl, prøve å forstå sine egne fordommer og ikke minst forstå andre mennesker.

- Vi kan ikke glemme drapet på Benjamin når nyhetens interesse har lagt seg om et par uker.

Husk Arve

Fordi:

- Jeg husker Arve Beheim Karlsen (17) som døde i Sogndal. Han som i rein frykt ble jaget og druknet i elva. Og jeg husker hvordan moren hans forklarte hvordan alt ble stille etter 14 dager. Helt plutselig var det ingen som ringte eller brydde seg.

- Det er derfor jeg sier at drapet på Benjamin må tas alvorlig av alle.

Og John Ertzgaard opplevde akkurat det i går kveld. Alvoret. Og følelsene. Og samholdet.

- Samfunnet engasjerer seg - vi nordmenn synes dette er tragisk. Og alle skjønner jo at noe må gjøres. Og mitt bidrag i denne sammenhengen - akkurat slik kameratene mine John Carew og Fernando Ramirez ser og føler det - er at vi synes.

- Fordi vi er blitt store forbilder for ungdom med utenlandsk opprinnelse, og spesielt John, da, kan det hjelpe folk å se de svarte trynene våre på en positiv måte.

- Vi er symboler som kan være med på å dempe fordommene og frykten, sier John Ertzgaard til Dagbladet.

SYMBOLEFFEKT: John Ertzgaard gikk sammen med venner i fakkeltoget for å markere sin avsky mot rasisme. - Vi må få slutt på hverdagsrasismen. Du må få lov til å gå i fred sjøl om du ikke er hvit i trynet, sier han.