Det kunne vært verre...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så vant han altså omsider, Tor Endresen. Men ikke fortjent. Både Kim Angela Lewis og Manjari framførte bedre låter, sanger vi trygt kunne sendt til Dublin 3. mai. Årets Melodi Grand Prix-show på hjemmebane er over for i år. Vi er i havn, for det kunne gått verre, mye verre. Tenk om melodi nr 1, «Min egen superstar» (Marianne Elstad Olsen), nummer 3, «Consensus» (Guro Håkvik) eller nummer 5, «Venter på deg» (Geir Rønning) hadde gått til topps. Disse var absolutt de mest anonyme og pregløse, og nærmest blottet for innhold man selv i GP-sammenheng må kunne vente. Men så til vinneren. Ikke helt uventet at det ble Tor Endresen med «San Francisco». Den har løs jakke og virker frigjort etter å ha hørt en rekke låter med tvilsomt tilsnitt. Refrenget sitter lett i øret, og Tor er en likandes kar. Men det forandrer ikke min mening om at «San Francisco» neppe er mer enn ordinær i GP-sammenheng. Den får neppe null poeng under finalen i Dublin, men den vil aldri gå til topps heller; en 10. plass, kanskje... Som ellers i samfunnet er det også mye urettferdighet i musikkverdenen. Den beste låta havnet på 3. plass: Kim Angela Lewis' «So ro lille tull» - en mystisk, stemningsfull og moderne voggevise med fin dynamikk og spennende detaljer. Den kunne nok fått en anstendig plassering i finalen, i den grad det går an å forutsi noe sånt... Låt nummer 2, Manjaris (Trude Trefall) «Lys» utgjorde det andre spennende bidraget. På samme måte som «So ro lille tull» er «Lys» en moderne låt i GP-sammenheng. Den er rytmisk med en litt eksotisk framdrift som gjør den behagelig og annerledes. Begge låtene forsøker, som Rolf Løvland gjorde med «Nocturne», å utvide et erkekonservativt GP-repertoar. Men jentene manglet utstrålingen og sceneerfaringen Endresen har, og det er nok også en grunn til at de må nøye seg med en sølv- og bronsjeplassering. Var virkelig Beate Olsens melodi «Rolig» så håpløs som sisteplassen gir inntrykk av? Riktig nok var ikke melodien den letteste å få øre på, men låta var behagelig og velarrangert med fine stemninger. Blant de bedre. Penthouse Playboys fikk som fortjent. Jens Pikenes framførte «Om du elsket meg» med mer stil enn innhold - til en fjerdeplass. Hans charmante ironi og kledelige nostalgi er morsomt her hjemme, men ville neppe blitt forstått av poenggiverne i Dublin. Men du verden hvor morsomt den norske delegasjonen kunne hatt det med Playboys som GP-ambassadører...