PÅ VEI UT: En rekke franske språkvitere og lingvister har latt seg provosere av myndighetenes avgjørelse om å endre stavemåten på en rekke ord og langt på vei skrote cirkumfleksen (^). På norsk brukes den over ord som «jakkefôr» for å angi lukket uttale. Foto: NTB Scanpix
PÅ VEI UT: En rekke franske språkvitere og lingvister har latt seg provosere av myndighetenes avgjørelse om å endre stavemåten på en rekke ord og langt på vei skrote cirkumfleksen (^). På norsk brukes den over ord som «jakkefôr» for å angi lukket uttale. Foto: NTB ScanpixVis mer

Det lille språktegnet er i ferd med å bli avskaffet, og franskmennene er rasende

Cirkumfleksen fases ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En rekke franske språkvitere og lingvister har latt seg provosere av myndighetenes avgjørelse om å endre stavemåten på en rekke ord og langt på vei skrote cirkumfleksen (^). På norsk brukes den over ord som «jakkefôr» for å angi lukket uttale.

Den britiske avisa The Guardian skriver at hele 2400 ord skal endres og forenkles for skolebarn. Et eksempel på dette er at det franske ordet for løk nå skal bokstaveres «ognon» istedet for «oignon» - dette for at stavemåten bedre skal reflektere ordets uttale.

Dette har fått engasjerte stemmer til å ta til orde for at regjeringen dummer ned språket.

«Gammelt» nytt Den nye og reviderte ordlista er ikke obligatorisk. Ordbøker og oppslagsverk oppfordres til å trykke på de gamle og de nye utgavene av hvert enkelt ord. Selv om skolene har fått instruks om å bruke de nye ordene, skal også den gamle skrivemåten godtas som korrekt.

Men selv om mange franskmenn nå går av skaftet, og mener språket deres blir skjendet på verst tenkelige vis, er dette teknisk sett ikke nytt.

Så langt tilbake som i 1990 ble endringene godkjent av Académie Française, og i 2008 forelslo utdanningsdepartementet at forslaget fra 1990 skulle bli den nye standarden. Få om noen lot seg hisse opp noen av gangene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heller ikke da endringene ble nevnt i et annet offentlig dokument i november, ble det noen form for ståhei. Det var først da TV-kanalen TF1 tok opp tematikken på onsdag at Pandoras eske åpnet seg.

Nyanser Marianne Hobæk Haff er professor ved Universitet i Oslo og ekspert på fransk språk. Hun sier at det er flere grunner til at franskmennene nå hisser seg opp.

- Det er flere stemmer og flere holdninger til dette. Det er de som viser en forakt for at man skal tilpasse og forenkle det franske språk på den ene siden. På den andre siden er det de som ønsker seg en mer gjennomgripende reform, sier hun, og peker på at viljen til å endre selve gramatikken er fullstendig fraværende.

For mange virker det kanskje merkelig at noen skal ta så på vei for noen små språklige endringer, men Hobæk Haff mener det er mulig å trekke en parallell til vår egen språkhistorie.

- Franskmenn er veldig opptatt og stolte av språket sitt, og det er vi jo også her hjemme. Våre naboer i Sverige og Danmark har jo sett på språkdebattene som har rast her til lands med forbauselse.

Reaksjoner Reaksjonene har vært mange, og folk har ikke vært engstelige for å si hva de mener om den planlagte endringen. På Twitter har mange kritisert de nye skriveformene ved å bruke emneknaggen #JeSuisCirconflexe — fritt etter #JeSuisCharlie, som ble brukt etter terroren mot Charlie Hebdo.

En rasende stundentforening har kommet med en uttalelse der de slakter landets utdanningsminister Najat Vallaud-Belkacem for å «tro at hun kan kaste stavereglene i det franske språket ut vinduet».

Det høyreekstreme partiet Front National blandet seg også inn i debatten da pertiets visepresident Florian Philippot kunngjorde at «det franske språket er vår sjel og ordføreren i Nice kaller reformene «absurde»

Så langt har det gått at utdanningsdepartementet måtte gå ut og si at de ikke akter å fjerne cirkumfleksen fullstendig, men at endringene vil skje i læreverket fra og med neste skoleår.